Effekter og barrierer knyttet til bruk av kjernejournal

- Innføring og bruk av kjernejournal er viktig for å øke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene. En rekke kommuner har allerede innført kjernejournal i pleie- og omsorgstjenestene, men bruken er lavere enn forventet, sier avdelingsdirektør i KS Terje Wistner.

Betaler for forvaltning og drift

Kommuner er pålagt å betale for forvaltning og drift av kjernejournal. Kommunenes andel av kostnaden tar utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse – og omsorgstjenesten. Derfor er det viktig for kommuner å sikre at gevinster blir realisert, forutsatt at de kan realiseres. Dette var noe KS ønsket å se nærmere på.

Effektstudie Kjernejournal

De største gevinstene ser ut til å være for hjemmetjenesten som har et høyt volum av brukere, og at en stadig større andel av tjenestemottakere i pleie- og omsorgstjenesten er hjemmeboende. Studien viser også at der hvor kjernejournal har blitt et arbeidsverktøy som benyttes av flere (i behandlingskjeden) oppnår en både kvantitative og kvalitative gevinster. Kjernejournal gir størst nytte når den er tilpasset kommunenes behov.

Forutsetninger

Studien viser at en viktig forutsetning for at kommuner bruker kjernejournal er at ansatte får informasjon og opplæring, samt at hele helsetjenesten tar i bruk kjernejournal slik det er ment.

I tillegg er en viktig forutsetning for innføring at helsepersonell ser at de har behov for å bruke Kjernejournal. 25 prosent av de som har oppgitt at de aldri bruker kjernejournal oppgir at det er fordi de ikke har behov for informasjonen som de finner der.

En viktig suksessfaktor for vellykket innføring og vedvarende høy bruksgrad av Kjernejournal virker å være forankring i alle ledd, og det å ha en egne dedikerte ressurspersoner til å jobbe med forankring, informasjon og kanskje også opplæring. Det ser ut som om det er særlig viktig å sikre forståelsen av nytte blant mellomledere.

Barrierer og muligheter

En betydelig andel av spørreundersøkelsens deltakere synes at pålogging via BankID er både tidkrevende og tungvint, og flere kommuner har opplevd utfordringer med ansatte som ikke ønsker å benytte sin BankID i jobbsammenheng.

En annen barriere er knyttet til tolkningen av hvem det er som har tjenstlig behov, og som har lov til å gjøre oppslag i kjernejournal.

Et tredje område som KS er spesielt opptatt av er at Kjernejournal ikke må fremstå som en selvstendig løsning som krever egen innlogging, men heller som en integrert del av den elektroniske pasientjournalen. Her må alle EPjene integrere med kjernejournal slik at helseinformasjonen er tilgjengelig i helsepersonellets arbeidsflate.

Anbefalinger

Kommuner som ennå ikke har tatt i bruk kjernejournal må gjøre et målrettet arbeid når det gjelder informasjon, forankring, opplæring og oppfølging i forbindelse med innføring. I kjernejournal skal sentrale person- og helseopplysninger samles på ett sted, for å oppnå dette er det viktig at samtlige aktører i helsevesenet aktivt bruker Kjernejournal.

Det er viktig å sikre at både pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten legger inn og oppdaterer kritisk informasjon i kjernejournal når det er relevant. Det anbefales å få på plass funksjon for dokumentdeling, prøvesvar, digital behandlingsplan og pasientens legemiddelliste så raskt som mulig, disse funksjonen vil i stort øke nytten (øke bruken og gi enda større gevinster)

Metode

Effekter er og barrierer ved bruk av kjernejournal er kartlagt ved hjelp av en spørreundersøkelse som har blitt sendt ut til leger, sykepleiere og vernepleiere i 30 utvalgte kommuner i alle landets fylker. Totalt har 739 svart på undersøkelsen.

Mer om Kjernejournal