Publisert: 14.08.2019
Det oppstår en avstand mellom kommunestyrene og velgerne når kommunen i stadig større grad bindes opp av statlige krav.
Utviklingen av selvstyre og forholdet mellom stat og kommune var også tema under Arendalsuka da KS inviterte til debatt. Rådmann Svein Skisland i Vennesla kommune fortalte hvordan statlige krav er en utfordring for kommunen.
- Bemanningsnormer for barnehage og skole binder opp 40 prosent av vårt budsjett. Konsekvensene er at handlingsrommet forsvinner og vi fratas mulighet til å gjøre prioritering og finne gode lokale løsninger, sa Skisland.
Rådmann Svein Skisland i Vennesla kommune.
- Denne rapporten er nok en dokumentasjon på sterk statlig styring og økte forventinger. Tiltakene i seg selv kan være gode, men det er totalen som blir så feil. Vi er alle opptatt av innbyggerne våre, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Dokumenterer brudd
På oppdrag fra KS har NIBR undersøkt om rammestyringsprinsippet brytes i praksis. Rammestyring er det bærende prinsippet for forholdet mellom stat og kommune. Statens rammestyring av kommunene skal sikre lokal handlefrihet og at kommunene kan utvikle gode og trygge lokalsamfunn for innbyggerne sine. Men nå viser NIBRs undersøkelse at rammestyringsprinsippet brytes jevnlig.
Øker i omfang
Det statlige styringspresset synes først og fremst å komme til utrykk som en kombinasjon av knappe ressurser og mer omfattende forventinger til hva kommunene skal levere av tjenester. Den statlige styringen på både helse- og omsorgsområdet og på oppvekstområdet er omfattende. Flere av kommunene som har blitt intervjuet i undersøkelsen anser statlige krav for å være for detaljerte og økende i omfang.
Medfører nedprioriteringer
NIBR finner eksempler på at tilpasning til statlige krav har ført til nedprioritering av andre områder. Kommunene må bruke midler annerledes enn tenkt for å oppfylle de statlige kravene. Enkelte områder må prioriteres ned fordi ressursene blir for knappe. Lovkravene kan hindre fleksibilitet, for eksempel kan skjevfordelinger mellom ulike skoler være ønskelig lokalt på grunn av spesifikke behov, men muligheten til dette innskrenkes av blant annet bemanningsnormene.
Kommuner rapporterer om at tekniske tjenester og administrasjon prioriteres ned. Noen rapporterer om at de også må prioritere ned innen helse og omsorg, barnevern, forebygging og planarbeid, som følge av statlige krav på andre områder.
Kan svekke lokaldemokratiet
Den økte statlige styringen kan få store følger for lokaldemokratiet. Når kommunenes handlingsrom og muligheter for å ta lokale initiativ blir stadig mer presset av økonomiske og juridiske rammer, kan tilliten til det lokale styringsnivået bli svekket.
- Det oppstår en avstand mellom kommunestyrene og velgerne når kommunen i stadig større grad bindes opp av statlige krav. Slik får kommunene færre muligheter til å gjøre egne prioriteringer. Som følge av dette kan tilliten til lokaldemokratiet svekkes. Nasjonale myndigheters jevnlige brudd på rammestyringsprinsippet i særlov og tilsyn utfordrer dermed til syvende og sist det lokale selvstyrets legitimitet, sier Helgesen.
Last ned hele rapporten fra NIBR (pdf)
