Kommunesektoren viktig for norsk økonomi og bærekraft

Administrerende direktør i KS, Lasse Hansen, møtte statsministeren, statsråder og partene i norsk arbeidsliv til møte om økonomiske utsikter og inntektsoppgjøret til våren, under regjeringens kontaktkonferanse tirsdag.

Lasse Hansen hadde flere budskap til statsministeren, blant annet om øknomi:

Generelle kommentarer om kommuneøkonomien og utsiktene for norsk økonomi

Utviklingen i norsk økonomi er viktig for kommunesektoren, og kommunesektoren er viktig for resten av norsk økonomi.

• På kort sikt når det gjelder størrelse og sammensetning av etterspørsel
• På lang sikt når det gjelder kvalitet og kvantitet på tjenester, tilrettelegging for lokalt næringsliv og utvikling av velferdssamfunnet
• For bærekraft og klima

Fem år med høyere skatteinngang enn hva både vi og regjeringen har lagt til grunn, har bidratt til en rimelig sunn økonomi i de fleste kommuner og fylkeskommuner. Men et sterkt kostnadspress på kommunale velferdstjenester og statlig bestemte bemanningsnormer i barnehage og skole, fører samtidig til at den underliggende driftsøkonomien er stram.

Budsjettundersøkelsen vår for 2020, viser større kutt og omprioriteringer enn hva tidligere års undersøkelser har vist.

• Kommuner som har tilpasset seg inntekter fra eiendomsskatt og utnyttelsen av lokale naturressurser, kan komme i særlige vansker hvis forslagene om beskatningen av næringsvirksomhet knyttet til disse ressursene skulle bli realisert. Grunnrenteskatt må innebære en inntekt til lokalsamfunnet, som både har ulemper og tilretteleggingskostnader, og trenger handlingsrom til omleggingen i retning av et mer bærekraftig samfunn.
• Våre forventninger til det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2021 - er om lag som tidligere år: Dekning av økte utgifter knyttet til demografi og pensjoner, reell full-finansiering av statlig bestemte reformer som gjelder kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og et økonomisk handlingsrom som tar høyde for underliggende utgiftsvekst.  
• Vi venter at det i økende grad legges vekt på å redusere begrensningene i kommunenes økonomiske og politiske handlingsrom. Stikkord her er bemanningsnormer, rettighetslovgivning, prosedyre- og kompetansekrav. Kontinuerlig effektivisering av driften, omstilling og innovasjoner må ha handlingsrom.
• Handlingsrom og fleksibilitet er viktig, ikke minst for å nå FNs bærekrafts-mål og Norges klimaforpliktelser i EU, med årlige, forpliktende reduksjonsmål fram til 2030. Det blir en ny og krevende situasjon. Her går mange kommuner foran, men som kommunekapitlet i klima-kur peker på, står regelverk i veien når kommunene skal finne nye løsninger. For eksempel er Plan og bygningsloven til hinder for å sette utslippskrav i et bestemt område. Slike hindringer sinker nødvendige klimatiltak.
• Skal vi følge opp klimaministerens budskap fra sist uke, om at kommunene må (sitat)– «ta inn over seg konsekvensane av ein strammare klimapolitikk» og være en del av «løysinga», må vi, også på dette området, i mindre grad være bundet på hender og føtter. Akkurat slik regjeringens perspektivmelding påpeker, og som det sikkert vil stå i den nye.
Norsk økonomi er ikke i noen dårlig situasjon, men vi er redd regjeringens vurderinger for inneværende år er for optimistiske. Med tilnærmet ingen vekst i verdiskapingen etter juli - så langt statistikken rekker - ser det ut til at konjunkturoppgangen er over:
• Alt tyder på at den viktige drivkraften, oljeinvesteringer, raskt vil nå et lokalt toppunkt - om det ikke allerede har skjedd.
• Impulsene fra kommunesektoren, og resten av offentlig sektor, må forventes å bli nokså beskjedne etter markert aktivitetsvekst i fjor.
• Det er heller ingen andre områder av økonomien som peker seg ut som vekstgeneratorer av særlig omfang. En kan imidlertid ha forhåpninger om at privat konsum tar seg litt opp, som følge av utsikter til uendrede renterr

Norsk økonomi

I dette bildet er det inntektspolitiske samarbeidet ikke mindre viktig for å gjøre norsk økonomi robust. Det er kanskje nok en selvfølgelighet, men viktig å understreke.

For kommunesektoren er det avgjørende å følge rammene som legges i frontfaget.

Slik vi ser det, er det ingen grunn til noen retningsendring i så måte. Et normalt moderat tariffoppgjør i 2020 vil trolig være det beste for å sikre en stabil økonomisk utvikling.

Det er – og vil fortsatt være - en utfordring for et kompetanseintensivt område som kommunesektoren er, å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. For å få det til, må våre lønninger være konkurransedyktige. Det er derfor viktig at vårt ankerfeste i makro – anslaget på lønnsveksten i frontfaget – ikke glipper.

Det er imidlertid ikke slik at vår sektors utfordringer alene kan løses med lønn. Flere arbeidstakere må inn i sektoren, flere av dem som jobber deltid må jobbe mer, de må stå lenger i jobb, og vi må organisere arbeidet og arbeidstiden på nye måter.

Løsningene må arbeidsgiver og tillitsvalgte samarbeide om å finne.

- KS-området kan vise til en hyggelig statistikk med forhandlingsløsninger de 6 siste årene. Jeg er overbevist om at partene også denne gang vil ta ansvar og gjøre sitt beste for å finne gode løsninger, sier administrerende direktør i KS, Lasse Hansen.