Forholdet mellom stat og kommune

Formannskapslovene

Grunnlaget for det kommunale selvstyret og kommunen som selvstendig forvaltningsnivå og demokratisk arena, ble lagt allerede ved formannskapslovene av 1837. De var som en «grunnlov» for kommunene, og starten på et demokratiserings- og moderniseringsprosjekt som har vart ved. Kommunene er i dag en del av grunnmuren i det nasjonale styringsverket; den desentraliserte velferdsstaten.

De første 175 år

I 2012 var formannskapslovene 175 år. Dette året ble også en viktig melding ble lagt frem, Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune, den oppsummerer de første 175 år slik (s 17);

«Den kommunale fridomen til å prioritere, gjere eigne vegval og tilpasse politikken til lokale behov og føresetnader har variert over tid. Det går ei utviklingslinje frå stor autonomi i kommunane kombinert med få inngrep frå staten si side, til ein sterkare integrasjon gjennom etterkrigstida fram mot 1970-åra, men framleis med kommunal fridom til å tilpasse politikken til lokale føresetnader. Frå midt i 1980-åra kom det fleire initiativ og reformer som hadde som siktemål å skulle auke den kommunale fridomen. I denne perioden blei også fylkeskommunen eit sjølvstendig politisk nivå. Seinare har utviklingstrekka i den statlege styringa gått i ei anna retning.»

Formannskapslovene 175 år - jubileumshefte

Stat- og kommunemeldingen

Meld. St. 12 (2011–2012) behandler grundig forholdet stat – kommune. Den gjør rede for begrepet kommunalt selvstyre, verdigrunnlaget for det kommunale selvstyret, de rettslige rammene for kommunene og kommunalt selvstyre, kommunenes ulike roller og kommunenes rolle i den norske enhetsstaten. Det viser at det er bred enighet om verdiene som ligger til grunn for det kommunale selvstyret, kommunenes ulike roller, og at kommunalt selvstyre har egenverdi samtidig som kommunene er et instrument for staten i gjennomføringen av statlig politikk.

Meldingen påpeker at rammestyring skal være utgangspunkt for statlig styring. Det vil si at man skal unngå detaljert regulering av organisatoriske forhold i kommunene, og generelt unngå detaljert regulering av hvordan oppgaver skal løses. Staten har på den annen side et legitimt behov for å styre kommunene. Slik styring skal da ta utgangspunkt nasjonale mål og hensyn, som likhet og likeverd og bærekraftig utvikling.

Den legger til grunn at generalistkommunesystemet skal opprettholdes, og at effekter og kostnader knyttet til valg av styringsgrep skal utredes og vurderes i det enkelte tilfelle.  Meldingen understreker viktigheten av at det over tid er samsvar mellom prinsipper og praksis i statlig styring av kommunene. Det vises til at det har skjedd en økning både i omfang og detaljeringsgrad, særlig for regelstyring.

Veileder om statlig styring

Som oppfølging av stortingsmeldingen ble veileder og retningslinjer for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner revidert. Den ble sist revidert i 2016. 

Veileder for statlig styring

Veilederen gjør rede for hvordan statlige tiltak og reformer som har konsekvenser for kommunesektoren skal utformes og håndteres.  Målgruppen for veilederen er departementer, direktorater og andre statlig etater som forbereder reformer eller andre tiltak som berører kommuner og fylkeskommuner. 

Veilederen inneholder også reviderte retningslinjer for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner som er fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Retningslinjene er utledet av etablerte prinsipper for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. De gjelder blant annet retningslinjer for bruk av økonomiske styringsvirkemidler og øremerking, for rapporteringskrav, og for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren.

Det kommunale selvstyre inn i grunnloven

Prinsippet om det kommunale selvstyret var lenge ikke regulert i Grunnloven. Men våren 2016 ble en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre vedtatt av Stortinget. Grunnloven § 49 andre ledd slår nå fast at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggende gjennom lokale folkevalgte organer, men at nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivået må fastsettes ved lov.

Norge innførte også i 1989 det europeiske Charteret, som representerer et felles europeisk syn på det lokale selvstyrets rolle i moderne demokratier.

Ny kommunelov

Prinsippet om det kommunale selvstyret var lenge ikke regulert i kommuneloven. Ved behandlingen av Prop. 119 L (2011–2012) Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) uttalte en samlet kommunal- og forvaltningskomité at: Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte. 

Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget juni 2018, og med dette har kommunene fått en ny «grunnlov», som vil være et godt redskap for å styrke det lokale selvstyret i møtet med staten. Ny kommunelov lovfester selvstyret og innholdet i rammestyring gjennom viktige prinsipper for forholdet mellom stat og kommune.

Den nye kommuneloven