Det kommunale selvstyret inn i fremtiden

Regionale og lokale myndigheter har samme mål som nasjonale myndigheter; å bidra til at innbyggerne har gode og meningsfulle liv. Det er bred politisk enighet om å gi kommunene gode rammevilkår, slik at de kan ta et bredt samfunnsansvar og være selvstendige politiske myndigheter. Lokalt selvstyre vil fortsette å prege Norge fremover. Kommunen er med grunnleggende oppgaver som demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsorgan og samfunnsutvikler effektiv og godt egnet til å ta Norge inn i fremtiden.

Kommunenes delegerte myndighet er fastlagt av Stortinget gjennom lover, og det lokale selvstyret må fungere innen rammene av nasjonale mål. Samtidig er kommuner selvstendige valgte forvaltningsnivåer med mandat fra innbyggerne i valg hvert fjerde år. Kommuner og fylkeskommuner er formelt sett likestilte, og ikke en del av den hierarkisk oppbygde statsforvaltningen. De er ikke underlagt andre statlige organer enn Stortinget.

Viktige verdier
Det kommunale selvstyret står for viktige verdier i det norske samfunnet. For det første en frihet til å realisere lokale fellesinteresser og ivareta andre verdier. For det andre har lokaldemokratiet en egenverdi, og er også en viktig del av det samlede nasjonale demokratiet fordi det bidrar til å spre makt, bygge politisk tillit og styrke legitimiteten til den nasjonale så vel som den lokale politikken. For det tredje er det kommunale selvstyret effektivt. Det møter innbyggernes behov og når oppsatte mål. Det innebærer også ressurseffektivitet, som gir mer igjen for pengene.

Bærere av velferdsstaten
Kommunens historie er også en historie om Norge: fra fattigdom til velstand. Siden 1837 har kommunens rolle blitt vesentlig større. Kommunene involverte seg på begynnelsen av 1900-tallet også i kraftutbygging, landbruk, sosiale oppgaver og samferdsel. Etter 1945 var kommunene viktige byggesteiner i gjenreisingen av landet, og drev blant annet med regulering og bostedsutbygging. Kommunene har vist seg handlekraftige i flere nye oppgaver, blant annet innen næringsutvikling, kultur og integrering. Kommunen har siden 1980-tallet vist betydelig evne til å utvikle og effektivisere tjenesteproduksjon, blant annet ved utvikling av nye organisatoriske løsninger. Kommunene er i dag «bærere av velferdsstaten» og en stor andel av kommunens utgifter går nettopp til dette. Her er det lokale skjønnet og handlingsrommet en vesentlig forutsetning for effektive og likeverdige tjenester.

Bred støtte
Gjennom historien har kommunen fått økt ansvar, med relativt stramme økonomiske rammer, og det uten at tilliten er redusert. Funn i lokaldemokratiundersøkelsene viser at lokaldemokratiet har sterk og bred støtte i befolkningen. Det er det kommunale selvstyret som har gjort dette mulig. Det er det kommunale selvstyret som gjør at kommunen er i stand til å realisere verdier som frihet, demokrati, effektivitet og løse grunnleggende oppgaver med tjenesteyting, myndighetsutøver, samfunnsutvikling og demokrati.

Den dypere forklaringen hviler på to sentrale forutsetninger. For det første at lokale folkevalgte har frihet til å kunne gjøre reelle prioriteringer og lokale tilpasninger av politikken. For det andre at innbyggerne kan sikre kontroll nedenfra og opp, eller i det minste påvirke og korrigere i og mellom valg. 

Innovasjon krever handlingsrom
Fremover står Norge ovenfor en rekke komplekse samfunnsutfordringer som det grønne skiftet, teknologisk skifte og demografiske endringer. Utfordringene innebærer også handlingsrom og muligheter. For å ta ut potensialet er det viktig at kommunens autonomi sikres. Det er også viktig at kommunen får tilgang til tilstrekkelig og relevant kapasitet og kompetanse. Da kan samfunnsutfordringene håndteres, tjenester tilpasses til behov og kommunen fortsette å være langt fremme i å utvikle nye innovative grep for Norge.