Helhetlig samfunnsutvikling krever sterkere regioner

Det er et stort behov for samordning i dagens forvaltningssystem og større helhetstenkning rundt regional samfunnsutvikling. I rapporten «Implikasjoner av større regioner for den lokale samfunnsutviklingsrollen» har NIBR, HiOA drøftet og vurdert ulike sider ved hvordan større regioner kan virke inn på den regionale samfunnsutviklerrollen.

Den regionale samfunnsutviklerrollen har tre viktige dimensjoner. For det første å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, for det andre å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn. For det tredje å samordne innsatsen og virkemiddelbruken til ulike offentlige myndigheter, slik at disse ikke underminerer hverandre.

Begrunnelsen for styrke regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutvikler er at de er det forvaltningsnivået som best kan utforme en politikk som ser bo-, areal-, transport- og regional utvikling i sammenheng. Nasjonale departement og direktorat ivaretar i liten grad samordning og helhetstenkning rundt slike spørsmål, ei heller deres regionale ledd. Virkemiddelapparatet er fragmentert og  offentlige virkemidler er strødd tynt utover mange aktører.

Forutsetninger for å styrke regionalt folkevalgts nivå i samfunnsutviklerrollen
Økt geografisk størrelse, flere oppgaver og mer myndighet vil påvirke folkevalgtes muligheter for å spille ut samfunnsutviklerrollen på en god måte.  Med en større portefølje vil regionene ha flere virkemidler tilgjengelige til å påvirke regional utvikling. Det gir også mulighet til å redusere den statlige detaljstyringen, i og med at regionene vil representere tyngre kompetansemiljøer. Større portefølje og geografisk størrelse kan også vitalisere regional utvikling som et policy-felt. Det kan også gi regional plan større tyngde som politisk styringsvirkemiddel, og kan bidra til effektiviseringsgevinst ved klarere retningsgivning.

En forutsetning for at nye, større regioner skal ivareta et mer gjennomgripende helhetsperspektiv, er at regionale politikere har et regionalt blikk, samtidig som de har lokal kjennskap. NIBR fremhever nødvendigheten av en holdningsendring til rollen som regionalpolitiker. Det kan sikres ved at man får et formelt skille mellom rollene som regionalpolitiker og lokalpolitiker. NIBR hevder videre at regionalpolitikere, og administrasjonen, må ha et sektorovergripende perspektiv og setter sektoren inn i et helhetlig regional politikk.