Publisert: 04.07.2019
- Vi kan ikke ha det slik at noen lar være å engasjerer seg i enkeltsaker eller unngår å ytre sine meninger fordi de frykter trusler og hatefulle ytringer, sier Gunn Marit Helgesen.
Bekymret
Nær halvparten av landets lokalpolitikere har blir utsatt for hatefulle ytringer. Jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. Det viser en undersøkelse som Ipsos har gjort for KS. KS og ungdomspartiene er nå enige om at respekt og gjensidig tillit skal prege tonen i samfunnsdebatten. De sier nei til personangrep og skjellsord.
- Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatten eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets, kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Derfor er det gledelig at ungdomspartiene nå stiller seg bak valgløftet vårt, sier Helgesen.
Valgløftet
Tidligere i år overleverte alle landets ordførere og KS valgløftet til stortingspresidenten. Bakgrunnen er at kommunesektoren er bekymret for at hets og mobbingen kan gå utover valgdeltakelsen og motivasjonen til å delta i lokaldemokratiet.
-Vi forventer at folkevalgte er gode rollemodeller i diskusjoner og debatter, sier Helgesen
Valgløftet
Råd om forebygging og håndtering
KS har bedt Ipsos utarbeide råd for hvordan ulike aktører kan bidra til å forebygge og håndtere hat og trusler. Rådene retter seg mot folkevalgte, kommunestyre- og fylkestingene, politiske partier, medier og nasjonale myndigheter. Her trekker blant annet Ipsos frem at ungdomspartiene har gode rutiner og at moderpartiene har mye å lære av dem. Alle rådene som Ipsos foreslår vil bli offentlig i august.
-I AUF er vi opptatt av å støtte opp om alle som uttaler seg og slå ned på det som er ugreit og upassende. I tillegg er det viktig å være tett på og inngå et samarbeid med politiet for å håndtere saker der politisk engasjement har ført til hat og trusler, sier generalsekretær i AUF Sindre Lysø.
Omfang av hat og trusler mot folkevalgte
