Uttalelser fra landskonferansen for eldreråd

Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd fikk virkning fra 1992. Eldrerådslova ble en del av kommuneloven fra 2019. Selv etter mer enn 32 år fra 1992, er det eldreråd som ikke har fått orden på tilgang på saker som angår eldre, heller ikke møte og talerett i folkevalgte organ. Det er også tilfeller av at kommuner ikke stiller sekretærhjelp til disposisjon.

Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2023, er det pr. 10. april 2024 eldreråd som ikke har fått konstituert seg. I tillegg er det flere eldreråd som ikke er blitt tildelt eget reglement slik lovkravet forutsetter. Og det er eldreråd som ikke har fått anledning til å delta på eldrerådsopplæringen som i 2024 arrangeres i regi av Senter for et aldersvennlig Norge.

Det er åpenbart at eldreråd (medvirkningsråd) er ulikt prioritert i KS, fylker og kommuner. Interkommunale samarbeidsorgan har ikke system for medvirkning. De må pålegges å oppnevne medvirkningsråd.

Det må være lovgiveres ansvar å sørge for at lover etterleves. Det bør derfor vurderes om ikke opplæringa bør utvides til å gjelde politisk ledelse, kommunal/fylkeskommunal administrasjon og interkommunale samarbeidsorgan.

Landskonferansen for fylkeskommunale eldreråd ber om at alle øvre aldersgrenser må tas opp til revisjon og endres, slik at personer over 67 år får samme rettigheter som andre.

Alderisme kommer som uttrykk både som fordommer, stereotyper og ren aldersdiskriminering

Aldersdiskriminering av eldre er en alvorlig bekymring som dessverre forekommer i ulike deler av samfunnet.

Regjeringen ønsker å utsette pensjonsalderen til 72 år. Den nye pensjonsordningen åpner for at en kan tjene opp pensjon fram til 75 år.

Hvorfor får en da ikke delta i råd og utvalg på grunn av alder?

I dag kan man ikke bli meddommere i retten, får kun leie bil på spesielle vilkår, eldre leger kan ikke fortsette som fastleger og yrkesfiskere får endrede fiskerettigheter, eldre forskere får ikke stipend og støtte, eldre bønder får ikke støtte.

Ut over dette er det på flere områder en ser endringer fra allerede fylte 67 hvor en bl.a. får reduksjon i sykepenger, er en over 70 får ingen sykepenger.

Når det gjelder eldre og førerkort, spesielt for de over 80 år og bruk av kognitive tester, er det akseptabelt å bruke disse dersom det er mistanke om demens.

Landskonferansen er selvfølgelig opptatt av trafikksikkerhet og de myke trafikantene, men alder skal ikke diskvalifisere noen.  Når det gjelder helsesjekk av eldre og førerkort kan det være behov for en gjennomgang av praksis, samt at en kanskje burde samordne reglene med det som er gjeldende i våre naboland.

Det er et ønske om at en arbeider lengre enn dagens pensjonsalder. Det er mange friske eldre med god og etterspurt kompetanse som kan tenke seg å jobbe litt lengre, men mange og da særlig de som har jobbet i offentlig sektor er redde for å gå i pensjonsfella, altså å tape pensjon på å jobbe i offentlig sektor etter at en er gått av med pensjon.

Landskonferansen for fylkeseldreråd ber storting/regjering om å ta initiativ til å reetablere en ordning med eldreombud.

Dette vil ivareta en sentral koordinering og bistand i landsdekkende eldrerådssaker og fremme eldres interesser både overfor offentlige og private bedrifter og organisasjoner.

I perioden mai 2018 til mai 2019 hadde vi en egen eldreminister. Denne ordningen ble erstattet med eldreombud fra 2020 til 2023.

Eldrerådene er hjemlet i kommuneloven (2018), men har ingen sentral enhet som kan koordinere eller fremme saker som angår alle eldre inn til sentrale myndigheter.

Eldreombudet vil også kunne fungere som en ide- eller ressursbank for eldreråd og pensjonistforbund rundt om i landet og være et sentralt koordinerende organ for eldrepolitikken.

Landskonferansen for fylkeseldreråd har drøftet de regionale og nasjonale myndigheters planer/forslag om å redusere akuttberedskapen ved noen sykehus/helseforetak. Hovedbegrunnelsen er mangel på personell og økonomi.

Vi er opptatt av likeverdige helsetjenester i hele landet og vil sterkt fraråde at akuttberedskapen i distriktsnorge blir ytterligere svekket.

I tillegg er vi opptatt av de eldres psykiske helse. Tilbudet innen psykisk helsevern er forskjellig både kommunalt og innen spesialisthelsetjenesten.

Landskonferansen vil anmode om at regjering/storting tar initiativ til at det utarbeides en nasjonal plan for oppfølging av eldre og psykisk helse.

Tannhelsa er viktig for de eldre. God tannhelse er viktig for helse og trivsel. Utgifter til tannhelse bør komme inn under egenandelsordningen.

Landskonferansen for fylkeseldreråd ber regjering/storting sørge for å vedta en handlingsplan som innbefatter at tannhelsetjenester blir en del av egenandelsordningen, jfr. folketrygdeloven, på tilsvarende måte som andre helsetjenester.

Mellom 10 og 38 prosent av den norske befolkning opplever utenforskap på en eller annen måte. De fleste av disse er eldre som verken privat eller gjennom jobb har fått digital kompetanse. Det gjøres i dag mye for å bedre digital infrastruktur, hjelp til anskaffelse av IKT-utstyr og det kurses i digitale ferdigheter.

Offentlig sektor arbeider også med tiltak for å gjøre de digitale tjenestene mer brukervennlige.

Det er en gruppe som ramler utenfor og som blant annet ikke kan benytte seg av kurs og veileledning utenfor hjemmet. Det er de som på egen hånd ikke kan betjene digital teknologi. Disse må få hjelp der de er, hjemme eller på institusjoner.

En slik hjelp medfører flere juridiske dilemma og utfordringer på flere områder som må utredes.

I tillegg må det legges til rette for analoge ordninger parallelt med det digitale da det alltid vil være mennesker som ikke kan bli «digitale»

Eksempler på samfunnsutviklinger som medfører at eldre opplever utenforskap er at banktjenester (skranke) er blitt borte, antall minibanker reduseres. Helsetjenester tilbys, bestilles og avbestilles digitalt. Utviklinga har vært rask og vi er alle en del av den. Skal vi bestille en reise, betale billett, sende bagasje, betale en regning, fylle bensin – så er systemet lagt opp til at det skal skje digitalt.

Kunstig intelligens (KI) kommer også innen helsetjenester. Skal folk bo lenger hjemme krever det i tillegg til teknologi i folks hjem (sensorer, GPS, trygghetsalarm, overvåking av apparaturer, osv.). Dette reiser spørsmålet: Hvem skal overvåke – og hvem svarer ut på denne teknologien? Det er viktig at det kommer gode regelverk som sikrer forsvarlige og etiske standarder på dette feltet. Andre områder som oppleves som et problem er at bussruter er fjerna fra busskur. Dette medfører at eldre ikke får informasjon om bussruter eller hvor bussen er. Dette gjelder spesielt i mindre sentrale strøk. Kollektivtransport bør etableres som regulær tilbringertjeneste til en overkommelig pris. Dette er spesielt viktig for eldre som bor i stor avstand fra kommunesentrene.