Publisert: 21.08.2019
-Det som gnager er at hat og trusler er blitt en del av normalen. Dette er noe vi er nødt til å jobbe videre med og spørsmålet er hvordan vi er som forbilder. Der har vi alle et ansvar, sa statsråden Monica Mæland.
Egne erfaringer
I møte fortalte flere om egne tøffe erfaringer og om hvordan de først prøvde å unngå at hetsen skulle påvirke det politiske arbeidet. - Er det meg det er noe galt med? Er det verdt å ha et standpunkt? Truslene har ført til at jeg har endret meg, jeg skriver ikke lenger på facebook, og ville ikke stille til valg. Nå gjør jeg det likevel, for jeg har lyst å være med å utvikle lokalsamfunnet mitt, sa ordfører i Lindås kommune Astrid Aarhus Byrknes.
KS ber om at lovverket styrkes
KS var representert med lokalpolitikere fra hovedstyret som kom med innspill til regjeringen om å styrke lovverket. Statsråden fikk høre om behovet for bedre rettslige beskyttelse for folkevalgte, at hatefulle ytringer rettet mot folkevalgte bør virke særlig straffeskjerpende. KS ba om at regjeringen utreder dette nærmere.
- KS er kjempeviktige, og jeg tenker å ha tett kontakt med dere, sa Mæland som lovet å følge opp innspill og forslag videre inn mot de andre departementene.
Har kartlagt omfang og laget råd
Når folkevalgte utsettes for hatefulle ytringer utgjør det en trussel mot det framtidige demokratiet. KS ønsker å rette oppmerksomheten mot dette, og har fått kartlagt omfanget av hvordan lokalpolitikere rammes. KS har også innhentet råd for hvordan ulike aktører kan bidra til å forebygge og håndtere.
-Kommuner og fylkeskommuner må ha en plan for hvordan de håndterer hat og trusler, sa Lars Birger Salvesen (Krf) fylkesvaraordfører Akershus fylkeskommune. Under møtet minnet han også om valgløftet som alle landets ordførere har overlevert stortingspresidenten.
Råd for å forebygge og håndtere hat og trusler
Rapport om omfanget
Valgløftet
