Hva skal vi med lokaldemokrati?

Demokrati er en viktig verdi det gjelder å ta vare på og utvikle videre. Gjennom det lokale demokratiet løses lokale saker av folkevalgte, som representerer befolkningen, og som er tilgjengelige for innbyggerne.  Godt lokaldemokrati er dessuten viktig for det samlede norske demokratiet. Det knytter seg til en spredning av makt og politisk tillitsbygging i samfunnet.

Lokalvalgundersøkelsen 2015 viser at lokale saker er viktig for valg av parti ved kommunevalgene. Lokale saker har fått stadig større betydning for valg av parti, og har langt større betydning enn rikspolitiske saker.

1)      Lokaldemokratiet bidrar til at innbyggerne blir godt representert gjennom folkevalgte 

Hver innbyggers stemme teller likt på valgdagen. De direkte folkevalgte organene står i en særstilling som beslutningsmyndighet. De blir forpliktet av folket gjennom valg og også må stå til ansvar overfor innbyggerne.

Som det myndighetsnivået som er nærmest innbyggerne, har kommuner og fylkeskommuner en rolle som innbyggernes representant, som forstår og har dialog om innbyggernes problemer og behov. Folkevalgte vet hvor skoen trykker.

Et solid flertall av innbyggerne (68%) mener at de som sitter i kommunestyret og bestemmer som oftest tar hensyn til det vanlige folk tror og mener. Kilde: Lokalvalgundersøkelsen 2015.  

2)      I et lokaldemokrati kan innbyggerne delta og påvirke

Deltakelse mellom valg utgjør et viktig supplement til stemmegivning og gir innbyggerne løpende muligheter for innflytelse i saker som angår dem i perioden mellom valgene. Innbyggerne forventer at det skal være mulig å delta på en bredere og mer involvert måte enn bare ved å avgi stemme. Lokaldemokratiet bidrar til at innbyggerne kan påvirke i saker som engasjerer dem.

«Innbyggerne i Norge er nærmest kompromissløst opptatt av retten og muligheten til å påvirke beslutninger. Det de frykter mer enn noe annet, er avstand og utilgjengelighet.» Kilde: Frihet til likeverd, Telemarksforsking og UiO 2011)

Lokalvalgundersøkelsen 2015 viser at en god del innbyggerne har forsøkt å påvirke beslutninger i kommunen de bor i, og at relativt mange oppgir å ha tatt kontakt med en politiker.

Innspill fra befolkningen kan bidra til at viktig informasjon kommer på bordet, slik at beslutningene som fattes blir bedre. God innbyggermedvirkning kan også gi politikken bedre forankring blant innbyggerne og gi dem tillit til at de folkevalgte lytter og tar hensyn til deres behov. Innbyggermedvirkning kan gi læring. Politikerne kan lære om befolkingens ønsker og behov, og befolkningen lærer om politikernes avveininger og prioriteringer. På den måten kan dialog gi bedre gjensidig forståelse og tillit mellom folk og folkevalgte.

3)      I et lokaldemokrati løses oppgaver etter lokale forhold og behov

Historisk har utviklingen av det norske samfunnet vært preget av spenninger og samspill mellom lokale/regionale myndigheter og nasjonale myndigheter. Kommunen har historisk vist en betydelig evne til å håndtere samfunnsutfordringer og har vært langt fremme i å løse oppgaver på nye måter.

I et godt lokaldemokrati setter folkevalgte dagsordenen, styrer ressursbruken og er ombud for innbyggerne. Det er viktig at de folkevalgte holder det de lover. Et stort flertall av innbyggerne (82 prosent, Lokaldemokratiundersøkelsen 2015) mener de fleste folkevalgte i egen kommune er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør.

Kommunen har en enestående evne til å ta ansvar og forvalte samfunnets forpliktelser overfor innbyggerne. Evnen til å tilpasse tjenestene til lokale behov og muligheten til å påvirke beslutningstakere og tjenesteutøvere lokalt er grunnleggende tillitvekkende. Kommunenes ansvar er uløselig knyttet til lokal kunnskap. Dette ansvaret kan bare realiseres dersom kommunen har reell mulighet til å prioritere selvstendig ut fra denne kunnskapen. Ressursene prioriteres i tråd med lokale, varierende og økende behov.

Kilder:

Frihet til likeverd (Telemarksforsking og UiO, 2011).

Innbyggerundersøkelsene Difi, Lokalvalgundersøkelsene ISF

Tillit, KS folkevalgtprogram, Kommuneforlaget, 2015