Fakta om lokaldemokratiet

I Norge har innbyggerne betydelig grad av tillit til offentlige institusjoner. Likevel, noen undersøkelser peker på at det framover kan forventes fallende tillit til etablerte politiske institusjoner. 

Zynk har gjennomført en stordataanalyse på oppdrag fra KS. Utfra denne har de etablert noen trendklynger som forventes å vokse i femårsperioden framover, både nasjonalt og globalt. En av trendene omhandler tiltakende politisk og kulturell polarisering og økende eliteforakt. Blant andre trender nevnes demokratisk tilbakegang, riktignok ennå ikke omtalt som dominerende trend. Demokratisk tilbakegang innebærer i denne sammenheng en svekkelse av det liberale demokratiet og institusjonene som forbindes med dette. Parallelt med økende politisk aktivisme, synker tiltroen til etablerte demokratiske institusjoner som valgsystemet, maktfordelingsprinsipper og rettsstaten.

Hvordan står det så til med lokaldemokratiet i Norge? Hvordan opplever innbyggerne demokratiet i egen kommune og hvilke muligheter ha de til å engasjere seg? Det finnes flere undersøkelser som omhandler disse temaene. KS har samlet noe av det, og svaret er at de er slettes ikke så galt som noen later til å tro.

Innbyggerne er interessert og de blir hørt

Mange kommuner gjør mye for å involvere og høre innbyggernes meninger mellom valgene. Befolkningsundersøkelser, folkeavstemninger, høringer, idédugnad og en rekke andre metoder brukes for å sikre at de blir hørt. Over 200 kommuner har gjennomført folkeavstemninger i tilknytning til kommunereformen for eksempel. 

I KS Lokaldemokratiunderundersøkelse fra 2017 svarer 1 av 2 at de har gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. Det er også slik at et stort flertall av innbyggerne mener det er lett å komme i kontakt med de folkevalgte i kommunen. Folk er dessuten interessert i kommunepolitikk og lokaldemokrati, og de oppgir at folkestyret er viktig. I Lokalvalgsundersøkelsen 2015 framkommer det at omtrent halvparten er uenig i påstanden om at "det lokale folkestyret ikke er så viktig bare tjenestene blir opprettholdt". Lokale saker har stor betydning for valg av parti eller partiliste. Ved valget i 2015 svarte flest at "lokale saker" hadde størst betydning ved kommunevalget, foran allmenn tillit til partiet.

Folk har tillit til politikerne

Undersøkelser viser at en svært stor andel innbyggere har tillit til folkevalgte i egen kommune. 77 prosent er helt eller nokså enig i at «de fleste folkevalgte her i kommunen er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør». Samtidig svarer omkring 20 prosent at de tror at nokså mange, eller de aller fleste folkevalgte misbruker sin makt til personlig fordel. På spørsmål om hvilken tillit man har til ulike institusjoner og aktører svarer 58 prosent at de har tillit til kommunestyret i egen kommune. Samtidig mener hele 81 prosent at kommunestyret i egen kommune er viktig.

Unge engasjerer seg i lokalpolitikk

Det er en utbredt oppfatning at ungdom ikke deltar eller slipper til i lokalpolitikk. Det er imidlertid ikke riktig. Nærmere 9 av 10 av kommunene har representasjonsordninger for barn og ungdom, først og fremst gjennom barne- og ungdomsråd og ungdommens kommunestyre. Når ny kommunelov gjelder fra 1. juli 2019 heter det at kommunene skal opprette ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

Unge har lavere valgdeltakelse enn andre velgere, men det var en klar økning i valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere både i kommunestyre og fylkestingsvalget både i 2011 og 2015. Ved kommunevalget i 2015 var valgdeltakelsen i aldersgruppa 18 - 19 år 48 prosent, mens den i aldersgruppa 21 - 24 år var 36 prosent. Den samlede deltakelsen var på 60 prosent.