Publisert: 24.09.2018

Innbyggermedvirkning er i noen sammenhenger regulert gjennom loven. Lovkravene sikrer oppmerksomhet rundt innbyggermedvirkning og deltakelse, og formaliserer rutiner for hvordan innspill bringes videre i beslutningsprosessene. Innbyggerne får en stemme, samtidig som lovkravene gir de folkevalgte de riktige rammene for å gjennomføre god innbyggermedvirkning.

Eldrerådet i Gjerstad kommune

Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen, og skal behandle alle saker som gjelder levekår for eldre. Det kan på eget initiativ ta opp saker som angår eldre.

I Gjerstad kommuner består eldrerådet av fem personer, med like mange personlige varamedlemmer. Eldrerådet velges for fire år av gangen i forbindelse med ny valgperiode for kommunestyret.

Pensjonistforeningen foreslår tre medlemmer med varamedlemmer, mens kommunsetyret foreslår de resterende. Det er kommunestyret som fatter endelig valg. 

Møter i eldrerådet

Møtene er stort sett åpne, slik at alle har anledning til å komme og høre. Sakslister til møtene blir lagt ut på Gjerstad kommunes nettsider.

Rådet har vanligvis møter tirsdag før kommunestyremøtene - om det er aktuelle saker til behandling

Løpende dialog

Et godt tips kan være å ha en løpende dialog med de ulike organene, for å lufte ideer på et tidlig stadium. Det gjør det lettere å innarbeide tilbakemeldinger og forslag. Prosessen blir mer smidig, og kan forhindre eventuelle konflikter eller negative tilbakemeldinger til et vedtak.

Områder med lovregulert innbyggermedvirkning

Nedenfor finner du en kort oversikt over de ulike områdene som har lovregulert innbyggermedvirkning og hva dette innebærer.

Lovregulert innbyggermedvirkning

  • Kommunale og fylkeskommunale planprosesser

    Plan- og bygningsloven legger stor vekt på at planleggingen skal være åpen og deltakende, og stiller krav til medvirkning. 

    I loven står det at kommunen skal «sørge for å gjøre de mest aktuelle spørsmål i kommuneplanarbeidet kjent på en måte den finner hensiktsmessig, slik at de kan bli gjenstand for offentlig debatt». Dette innebærer at kommunen må legge til rette for innspill fra innbyggerne. 

    Et annet eksempel er ved regulering og omregulering av områder. Her sier loven at «kommunen skal legge forholdene til rette for aktiv medvirkning fra de som bor i området eller driver næringsvirksomhet der.»

  • Innbyggerinitiativ

    Bestemmelsene i kommuneloven pålegger kommunestyrer og fylkesting å ta stilling til en sak som innbyggerne ønsker til behandling.

    Det er mange måter å samle inn underskrifter på, blant annet gjennom www.minsak.no – en nettside der du kan både starte en underskriftskampanje eller skrive under på saker du er interessert i. 

  • Eldreråd

    Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha et eldreråd. Det er kommunestyret eller fylkestinget som har ansvaret for å velge eldrerådet. Eldrerådet fungerer som et rådgivende organ ogskal behandle alle saker som gjelder levekår for eldre.

    Eldrerådet skal blant annet ha årsbudsjett, økonomiplan, kommunal/fylkeskommunal plan, tiltak og planer i helse- og sosialsektoren, idretts- og kulturtiltak, boligutbygging og reguleringssaker, samferdselssaker og kommunikasjonsplaner til behandling.

  • Råd for personer med nedsatt funksjonsevne

    Kommuneloven pålegger også kommunene å ha en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særlig viktig for dem.

    Dette gjelder blant annet saker om universell utforming og tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering, og offentlige tjenester rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

  • Ad-hoc komiteer

    Kommuneloven åpner også for at kommunestyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. I ad-hoc komiteer kan innbyggere som ikke sitter i kommunestyret delta, og komiteen kan tildeles beslutningsmyndighet i enkelte saker. Flere kommuner har tatt i bruk denne formen for medvirkning.

     

  • Kommunedelsutvalg

    Kommunestyret kan også opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen. Denne ordningen innebærer at kommunen er delt inn i mindre geografisk avgrensede områder, og hver av disse tilbyr arenaer eller møteplasser for folk i lokalsamfunnet.

    Lokalutvalgene har gjerne flere funksjoner. De er talerør for sitt nærområde overfor kommunen og arbeider for å få realisert innenfor sitt område for eksempel lekeplasser og turstier, flerbrukshus, idrettshaller og kulturhus, eller restaurering av bygninger.

     

  • Ungdomsråd

    Til forskjell fra eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne, der kommunestyret eller fylkestinget skal nedsette råd, står kommunene friere når det gjelder medvirkning for ungdom. Kommuner og fylkeskommuner kan organisere tilbudet etter hva som er behovet i kommunen. Samtidig stilles det visse krav. Medvirkningsordningen skal ha en valgperiode på inntil to år og medlemmene skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.  

    Dersom et ungdomsråd nedsettes så skal det ha en rådgivende funksjon og ha rett til å uttale seg i saker som gjelder barn og ungdom. 

Aksept for kravene

Selv om loven stiller en rekke krav til innbyggermedvirkning, betyr ikke dette at det kommunale handlingsrommet og spillerommet er innskrenket. Undersøkelser viser at det er stor aksept for de lovfestede kravene til medvirkning fra innbyggerne, og at kommunene rapporterer at disse sikrer oppmerksomhet rundt deltakelse.

Kommunene mener at det ikke er lovfestingen i seg selv som motiverer dem til å arrangere deltakende prosesser, men at de har erfart at kommunen gjennom slike prosesser fanger opp viktig informasjon og kunnskap.