Publisert: 02.11.2018
Dialog er toveiskommunikasjon - i dette tilfellet mellom lokalpolitikere og innbyggere. Ideen er å diskutere seg frem til gode løsninger. Når ulike synspunkter møtes, vil relevant informasjon om konsekvenser av beslutninger komme til overflaten. Det fører til at beslutningen tas på et bedre grunnlag. Det er mange dialogbaserte ordninger, og nedenfor finner du en oversikt over dem.
Former for dialog
-
Åpen halvtime
I mange kommuner kan innbyggerne presentere sine saker i kommunestyret før det blir fattet vedtak i sakene. Denne ordningen kalles ofte for "Åpen halvtime", og er en arena åpen for alle. Det er enkelt å organisere slik at de fremmøtte fritt kan ta ordet, eller at de får tildelt taletid.
-
Plansmie
Plansmie er en arbeidsmåte for å utforme en plan gjennom en ukes lang prosess med bred deltakelse. Dette skal sikre at planen er gjennomførbar og at den har god oppslutning. Tanken er at fagfolk, utbyggere, forskjellige offentlige sektorer, frivillige organisasjoner, beboere, handelsstand og næringsliv skal delta.
Planen skal deretter kunne behandles og vedtas politisk som reguleringsplan. En plansmie er mer omfattende enn et informasjonsmøte, folkemøte eller idedugnad. Som regel består en plansmie av et par store folkemøter, samt et arbeidsverksted over flere dager. Her kan alle komme med innspill, som tegnes inn på plankartet som lages.
Plansmier er en del av arealplanprosesser. Disse er langvarige, og endelige vedtak og konkrete resultater kommer ofte ikke før det har gått mer enn et år.
-
E-demokrati
E-demokrati er en samlebetegnelse på ulike internettbaserte tiltak for å styrke folks deltakelse i demokratisk kommunikasjon. Denne formen for dialog finnes i mange ulike varianter. Noen kommer har lagt til rette for at folk via kommunens hjemmesider kan melde inn tekniske saker som omhandler for eksempel vann, avløp, vei, renovasjon, forurensning eller park og idrett.
I Oslo kommune er Bymiljøetaten i kontakt med innbyggerne blant annet ved hjelp av kommunens nettsider der du kan melde inn feil og mangler i bybildet. Er det et hull i veien, en ødelagt kantstein eller et fortau som bør forbedres kan du enkelt melde inn dette, og laste opp bilder dersom du har det.
Andre kommuner legger til rette for at innbyggerne i tillegg kan komme med forslag, ris og ros. I tillegg har flere kommuner opprettet egne sider på sosiale medier som Facebook og Twitter.
Gjennom digital plandialog har innbyggere, utbyggere, regionale myndigheter, politikere og kommunens ansatte enkelt tilgang til alle reguleringsplaner med tilhørende saksdokumenter. Verktøyet åpner opp planprosessen for innbyggerne og gir mulighet for bedret innbyggermedvirkning. Det effektiviserer også kommunens saksbehandling fordi dokumentene håndteres elektronisk.
-
Gjestebud
Gjestebudmodellen blant annet brukt av Svelvik kommune i arbeidet med rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel i 2012. Gjestebudsmodellen består i at et antall engasjerte enkeltpersoner blir kontaktet av kommunen og spurt om å være gjestebudsverter.
Å være vert innebærer å arrangere et gjestebud hjemme hos seg selv eller et annet sted, for sine venner og bekjente. I disse gjestebudene skal deltakerne diskutere et gitt, eventuelt selvvalgt, tema relatert til kommuneplanen. Dette skal skje i løpet av høringsperioden, og oppsummering av diskusjon og innspill rapporteres enten som et formelt høringsinnspill, eller gjennom e-post til ansvarlig planlegger som så sammenfatter og innlemmer innspillene i revidert planutkast.
Gjestebud i Svelvik
-
Fremtidsverksted
De siste årene har både fylkeskommuner og kommuner tatt i bruk fremtidsverksteder. Det er er brede, deltakende arbeidsmøter eller workshops hvor ønsket er å involvere berørte og relevante aktører fra både næringsliv og sivilsamfunn. I tillegg ønsker man også bred deltakelse fra kommunalt ansatte og politikere. I motsetning til andre deltakende møter har planarbeidet ofte en lengre tidshorisont. Poenget er gjerne å se 10-20 år frem i tid, eller enda lenger.
Målet med framtidsverksteder er å få kunnskap både om dagens situasjon og om utviklingstrekk som vil kunne påvirke områdets framtid, og på bakgrunn av dette skape fremtidsbilder av mulige, sannsynlige eller ønskelige framtider. Framtidsverksteder kan arrangeres som en del av en lengre fremsynsprosess eller som et enkeltstående medvirkningstiltak.
-
Ordførerbenk
Formålet med en ordførerbenk er at ordføreren skal være mer tilgjengelig for innbyggerne, og at innbyggerne kan ta opp det de måtte ønske med ordføreren. Ordførerbenker fungerer best når de er plassert midt i innbyggernes hverdagsliv; på kjøpesenteret, på cafeen, på biblioteket eller i gågata i sentrum. Politikere opplever at terskelen for å ta kontakt er lavere i slike sammenhenger.
-
Sosiale medier
For at sosiale medier skal være et godt verktøy som kan brukes til dialog og involvering av innbyggerne må du som folkevalgt bygge din egen plattform.
Dette krever at de folkevalgte er både er lyttende, responderende, engasjerende, aktive og initiativrike. Det er viktig å vise innbyggerne at deres innspill tas med videre i de politiske prosessene. Utfordringen, men også løsningen, er å ha jevnlig dialog med innbyggerne.
Gjennom å lytte kan man fange opp hva som rører seg i samfunnet. Gjennom dialog kan man få nærmere kjennskap til aktuelle utfordringer, og få innspill som man kan følge opp videre i den politiske prosessen. Det er viktig at man viser at de lytter til innbyggerne, og tar med deres innspill videre og i tillegg informerer hvordan innspillene er vurdert. Til slutt er det viktig å informere om hva som er blitt besluttet.