Politiske partier

De fleste partiene Ipsos har snakket med har systemer for hvem man skal henvende seg til som folkevalgt dersom man utsettes for noe uønsket. Det er imidlertid stor forskjell på hvordan dette løses fra parti til parti. Et parti Ipsos har snakket med har lagt ansvaret på den tillitsvalgte kommunepartilederen, mens andre mener det blir helt galt at en tillitsvalgt skal tillegges slike oppgaver, og har lagt dette ansvaret på fylkessekretærene. Et par av partiene Ipsos snakket med har ikke noe system, men mener det må være gruppeleder eller generalsekretæren som er naturlig kontaktpunkt, mens andre igjen ikke anbefaler at det skal være generalsekretær, men må være noen som er nærmere personen det gjelder. Fordi partiene er organisert så forskjellig, er det vanskelig å gi enhetlige råd om hvordan de best kan følge opp folkevalgte som utsettes for trusler og hatefulle ytringer. Det de politiske partiene var helt enige om, var at de har et ansvar for forebygging av uønskede hendelser og for å stille opp for sine medlemmer som utsettes for dette.

Kontaktperson

Beskrivelse: Alle partier bør ha et system for hvem folkevalgte skal henvende seg til dersom de
utsettes for ubehagelige hendelser.

Begrunnelse: Flere av de folkevalgte som Ipsos har snakket med ytret et behov for en tydelig
kommunikasjonslinje når de ble utsatt for hets og hatefulle ytringer. Folkevalgte som var utsatt for
trusler fortalte om et behov for at partiene så på hendelsene som noe som angikk dem, og ikke bare
den enkelte folkevalgte. Kontaktpersonene bør kunne gi emosjonell støtte, lytte og gi råd. Flere hadde
også ønsket seg at noen ble med dem til politiet for å anmelde det inntrufne.

Ta ansvar for kommunikasjon av sensitive politiske vedtak

Beskrivelse: Partiene bør kommunisere sensitive og upopulære politiske standpunkt.

Begrunnelse: Lokalpolitikere står ofte i beslutningsprosesser som engasjerer og provoserer velgere,
det være seg i forhold til nedskjæringer, skolenedleggelser, opprettelse av bomstasjoner eller
kommunesammenslåinger. Flere av de folkevalgte Ipsos har snakket med var blitt overveldet av hets
og sjikane på grunn av standpunkter de hadde tatt i vanskelige valg kommunestyret stod overfor.
Mange mente at partiet burde ta støyten med å kommunisere og begrunne standpunkt fra partienes
sosiale medieprofiler for å forsøke å redusere personhets og sjikane rettet mot den enkelte
lokalpolitiker.

Ressursgruppe rundt profilerte politikere

Beskrivelse: Nettverk på 2-3 personer som håndterer henvendelser på sosiale medier.

Begrunnelse: Det blir mer og mer vanlig at politikere har profiler på sosiale medier. Disse profilene
synliggjør kandidatene og tillater dem å kommunisere hva de står for direkte til velgerne. Synlige
politikere og kandidater til valg mottar ofte negative og uønskede meldinger og kommentarer på sine
profiler. Nettangrep mot enkeltpolitikere kan noen ganger bli svært massive, både i ordbruk og
omfang. For at politikeren selv skal slippe å måtte forholde seg til alt det negative som skrives om
vedkommende, anbefales det å opprette ressursgrupper som kan håndtere meldingene.

Ressursgruppen har administrasjonsrettigheter til politikerens profil. Å ha en slik ressursgruppe vil
være relevant for alle som er synlige og fronter saker som kan være kontroversielle i sosiale medier.
Erfaringsmessig er det mest støy rundt de mest synlige politikerne, som ordførere, ordførerkandidater
og varaordførerkandidater, men andre aktive politikere og kandidater rammes også. Partiene bør
derfor ha rutiner på plass for å kunne rykke inn med en ressursgruppe når noen rammes av trusler,
hets og hatefulle ytringer.

Dette forslaget bør også ses i lys av at flere politikere etterlyste emosjonell støtte fra eget parti, både
under og i etterkant av at de hadde vært utsatt for hatefulle ytringer. Ressursgruppen kan fungere som
«nabovakter» som kan bistå politikerne i forhold til deres inngående og utgående kommunikasjon.

Folkevalgtnettverk

Beskrivelse: Organiserte nettverk mellom folkevalgte, enten på sosiale medier eller fysiske møter.

Begrunnelse: Å være folkevalgt kan til tider være en tøff jobb for den enkelte, samtidig som det er
nyttig å lære og komme i kontakt med andre folkevalgte. Hvis de folkevalgte kommer i situasjoner der
de blir utsatt for ubehagelige eller uønskede tilnærmelser eller kontaktforsøk, kan det være nyttig å få
støtte eller råd fra et nettverk som man har tillit til. Hvordan nettverket skal se ut vil være opp til det
enkelte parti etter hva som vurderes som hensiktsmessig, men det kan både være et bredt nettverk av
folkevalgte, folkevalgte i de enkelte regionene eller personer som har en spesifikk rolle - som for
eksempel ordfører.

Partienes vedtekter

Beskrivelse: Tilpasse vedtekter/retningslinjer om trakassering til å gjelde hatefulle ytringer og netthets.

Begrunnelse: De fleste partiene har egne vedtekter om trakassering, som kan utvides til å gjelde
politikere som ytrer seg hatefullt eller sjikanerende. Formålet er at politikere også skal være bundet av
normer for atferd på internett, samt at partiene får et verktøy ovenfor dem som bryter reglene for god
ytringskultur. Ved brudd på vedtektene kan man suspendere eller ekskludere politikeren. Dette gir partiet et verktøy til å ta ansvar for, og håndheve, partiets ytringskultur.

Oppslagshefte om nettvett og sosiale medier for kandidater

Beskrivelse: Partiene utarbeider egne oppslagshefter for kandidatene om hvordan de skal forholde
seg til politiske debatter på sosiale medier.

Begrunnelse: KS sin Folkevalgtopplæring foregår rett etter at valget er gjennomført og de nye
kommunestyrene og fylkestingene er satt. KS gir ikke opplæring til kandidatene som deltar i valgkampen. Det er imidlertid i valgkamp at mange møter nettroll og netthets for første gang, og også utfordres om egen kommunikasjonsform. Opplæring av valgkampapparat og kandidater er partienes ansvar. Mange av partiene Ipsos snakket med våren 2019 var i ferd med å utvikle hefter og informasjonsskriv til egne lokale kandidater om hvordan de ønsket at kandidatene skulle te seg og ytre seg i valgkampen, og om hvordan de skulle håndtere eventuelle uønskede opplevelser. Det gir trygghet å ha et hefte og slå opp i, og dette er noe alle partier bør sørge for å gi til sine kandidater. Heftene bør inneholde informasjon om nettvett og kommunikasjon på sosiale medier, samt steg-forsteg guide til hvordan man håndterer ulike uønskede eller ubehagelige henvendelser.

Redaktørplakat på partienes sosiale medier-profil

Beskrivelse: En kunngjøring om etiske retningslinjer og ansvar for atferd på det politiske partiets
sosiale medier-profiler.

Begrunnelse: Partiets redaktørplakat skal sende et signal om partiets syn på ytringskultur og
oppfordre personer som kommenterer på partiets profil om å følge de samme retningslinjene. Hvis en
avsender likevel overskrider disse retningslinjene kan man vise til redaktørplakaten og enkelt blokkere, slette eller rapportere vedkommende. (Dette rådet er også gitt til den enkelte politiker).

Kurs eller workshop om debattkultur

Beskrivelse: Kurs eller workshops innad i hvert parti om hvordan håndtere ubehagelige situasjoner
som hersketeknikker, konspirasjonsretorikk, netthets eller sjikane.

Begrunnelse: Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man blir utsatt for hersketeknikker,
netthets, konspirasjonsretorikk, hatefulle ytringer eller sjikane. Det finnes utarbeidet mange teknikker
for å partere eller stå imot slike ytringer. Partimedlemmene kan inngå i rollespill og øve seg på å
partere ulike typer hersketeknikker eller konspirasjonsteorier.

Bli inspirert av ungdomspartiene

Beskrivelse: Implementer forebyggings- og håndteringstiltak fra ungdomspartiet.

Begrunnelse: Samtalene med de politiske partiene og med ungdomspartiene viser at moderpartiene
har mye å lære av ungdomspartiene. Det kan late til at ungdomspartier er flinkere til å samles og
snakke om vanskelige ting, som netthets, og at de er flinkere til å være der for hverandre og støtte
hverandre, både emosjonelt og digitalt. Ungdomspartiene framstår som mer bevisste og forberedte på
å takle netthets, trusler og hatefulle ytringer. De fem ungdomspartiene Ipsos har snakket med hadde
alle tydelige retningslinjer for hvem i organisasjonen en ungdomspolitiker skulle henvende seg til hvis
de ble utsatt for noe ubehagelig. Ungdomspartiene jobber mye med å skape gode debattklima og har
samlinger der de øver og praktiserer debatt-teknikker. Flere av ungdomspartiene har strenge
reglementer om egen kommunikasjonsform, og nøler ikke med å håndheve disse hvis egne
medlemmer bryter reglene.

Tverrpolitisk erklæring om ytringskultur og debattklima

Beskrivelse: Tverrpolitisk avtale om ytringskultur og premisser for debatt.

Begrunnelse: En forutsetning for god ytringskultur er at partiene blir bevisstgjort og ansvarliggjort for
egen retorikk. Partistrukturene er ansvarlige for å sette en standard for egen og egne medlemmers
tone i det politiske ordskiftet. Partiene bør følge opp at egne medlemmer ikke fremsetter sjikanerende
eller hatefulle ytringer, og sanksjonere når dette forekommer. Det er viktig at partiledelsene setter en
standard for hva de tillater av utblåsninger på sosiale medier, og en tverrpolitisk avtale om
ytringskultur bør dermed etableres på sentralt hold. (Et likende råd om felles erklæring om
ytringskultur er også gitt til de folkevalgte kollegier.)

For at partiene skal ha en felles forståelse av premissene for debatten er det viktig med dialog mellom
partiledelsene. Det kan være hensiktsmessig å samle de politiske partiene og få dem til å enes om
gjensidig respekt og legge et grunnlag for felles ytringskultur. Her bør fenomener som «whistle
blowing» diskuteres; tilsynelatende uskyldige meldinger som fungerer som et startsignal for hatefulle
ytringer. En tverrpolitisk ytringskultur vil også være viktig i et bredere forebyggingsperspektiv, da det
ikke er urimelig å anta at politikernes retorikk har en viss påvirkning på hvordan befolkningen snakker
til politikere.