Nasjonale myndigheter

Politiet må prioritere kamp mot hatkriminalitet, trusler og hatefulle ytringer

Beskrivelse: Bevilgning av ressurser til politiets håndtering av hatefulle ytringer og trusler

Begrunnelse: En viktig forutsetning for god håndtering er at politiet har tilstrekkelig med ressurser.
Flere lokalpolitikere har fortalt at saken de har anmeldt har blitt henlagt, også i tilfeller der avsender av
truslene er kjent. Politikere Ipsos har snakket med ønsker økt oppmerksomhet fra Politiet over hele
landet for å håndtere hatefulle ytringer og trusler. Mens nasjonale partistrukturer melder om svært
konstruktivt arbeid med PST i forhold til trusler mot nasjonale politikere, melder flere lokalpolitikere om
politi som henlegger anmeldelser om alvorlige trusler.

Det er også viktig med økte midler til styrking og markedsføring av politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer på nett og en bevisstgjøring av denne tjenesten blant politikere og publikum. 

Nasjonal holdningskampanje om nettvett

Beskrivelse: Kampanje rettet mot befolkningen over 45 år om hva som kjennetegner god ytringskultur.

Begrunnelse: Mange ofre bak hatefulle ytringer på sosiale medier og kommentarfelt identifiserer ofte
avsenderne som godt voksne eller eldre som ikke er vokst opp med internett. Det kan dermed være
hensiktsmessig å utarbeide en bevisstgjøring og holdningskampanje rettet mot denne målgruppen for
at de skal forstå at å skrive noe på internett er det samme som å skrike noe ut på torvet. Det er også
viktig å kommunisere utad og bevisstgjøre befolkningen om at man kan bli straffedømt for det de
skriver på nett.

Kampanjen kunne inngått som en del av regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020.

Styrking av lovverket

Beskrivelse: Endre lovverket for å øke beskyttelse av lokalpolitikere.

Begrunnelse: Norsk lovverk kan i større grad forebygge og håndtere trusler og hatefulle ytringer. Dette
kan være viktig for å opprettholde en fremtidig rekruttering til politiske verv og dermed opprettholde det
demokratiske systemet.

Anerkjenne og inkludere kjønn som juridisk diskrimineringsgrunnlag

Per i dag er ikke kjønn en del av straffeparagrafen om hatefulle ytringer. Det er et behov for å
anerkjenne at politikere blir utsatt for seksualisert og kjønnsspesifikk hets, og at denne type hets ikke
er juridisk straffbar på linje med diskriminering rettet mot etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse eller
seksuell orientering. Et viktig forebygging- og håndteringstiltak mot særlig hatefulle ytringer mot
kvinnelige politikere vil være å inkludere kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffeparagraf 185a annet ledd.

Utrede muligheten for at arbeidsmiljøloven skal gjelde folkevalgte

Folkevalgte er ikke ansatte. Hverken KS eller kommune eller fylket har arbeidsgiveransvar for
politikere. De har dermed ikke noe rettslig vern gjennom arbeidsmiljøloven. Flere politikere Ipsos har
snakket med har næret et ønske om at denne situasjonen endres. Det bør utredes hvordan politikere
kan gis et rettslig vern og hvorvidt de kan dekkes av arbeidsmiljøloven.

Utrede muligheten for å la hatefulle ytringer og trusler mot politikere virke skjerpende på straffeutmåling

Folkevalgte utsettes i særlig grad for hatefulle ytringer eller trusler. Det bør utredes om angrep mot
folkevalgte bør gis skjerpet reaksjon.

I Danmark ble straffeloven endret i 2016, slik at politikere har en høyere strafferettslig beskyttelse. I
Sverige vurderer de det samme.

I Danmark begrunnes endringen i straffeloven som følger:

I 2016 blev straffeloven ændret i forbindelse med regeringens ’respektpakke’. Formålet med
ændringerne var i højere grad at kunne yde strafferetlig beskyttelse af personer i offentlig tjeneste,
hvilket kommunalbestyrelses- og regionsrådsmedlemmer er omfattet af. Ændringerne betyder blandt
andet, at det er blevet en strafskærpende omstændighed, hvis trusler, vold m.m. har baggrund i den
forurettedes eller dennes nærmestes offentlige hverv. Det betyder desuden, at indirekte trusler samt
chikane og forfølgelse af politikere er tilføjet som strafbare handlinger.