KS Kommunesektorens organisasjon

Videre fungerer KS som interessepolitisk talsperson på vegne av kommuner og fylkesting overfor
sentrale myndigheter.

Kurs om nettvett og ytringskultur i folkevalgtprogrammet

Beskrivelse: Utvikle kurs og foredrag om ytringskultur, nettvett og bruk av sosiale medier som en del
av Folkevalgtprogrammet. Presentere en standard for god debattkultur og bistå til å sette grenser for
hvilke typer ytringer som regnes som «utenfor» og hva politikere bør og ikke bør tåle.

Begrunnelse: Per i dag er ikke hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte eksplisitt omtalt som en del
av folkevalgtprogrammet. Det er behov for å øke kunnskapen om hva hatefulle ytringer og trusler er,
og hvordan det skal håndteres. Det er også lite i folkevalgtprogrammet om nettvett og bruk av sosiale
medier, som blir en større og større del av de folkevalgtes arbeidshverdag. Et overveldende flertall av
de intervjuede informantene så det som naturlig at KS utvikler en egen modul i folkevalgtprogrammet
som belyser dette temaet.

Folkevalgtprogrammet bevisstgjør og informerer de folkevalgte om deres ulike roller, forpliktelser,
ansvar og rettigheter. Offentlige ytringer er en naturlig del av en folkevalgts virke, og det er viktig med
kursing og refleksjon rundt både egen kommunikasjon og håndtering av andres. En modul om
ytringskultur og håndtering og forebygging av hatefulle ytringer vil være et viktig ledd i
bevisstgjøringen rundt fenomenet og ytringskultur i sosiale medier. Det også viktig å forberede både
nye og mer drevne politikere på hva som kan komme i form av nettbasert kommunikasjon, og innlede
til samtaler om dette.

Folkevalgtopplæringen vil gi anledning til å sette en tverrpolitisk standard for ytringskultur og
tydeliggjøre grensene for hva slags ytringer som er innenfor og utenfor god debattkultur. Det vil føre til
bevisstgjøring om hvordan ulike typer ytringer kan tolkes av mottakere, eksempelvis at noen kan
oppfatte en ytring som humor, mens andre oppfatter det som latterliggjøring.

Flere av de folkevalgte som inngikk som informanter i denne studien ytret ønske om at
Folkevalgtprogrammet skulle være en anledning til å diskutere faktiske eksempler og dele erfaringer om hva slags debatter man bør gå inn i, og hvordan gjenkjenne og håndtere aggressiv retorikk,
hersketeknikker og konspirasjonsargumentasjon.

Flere unge politikere som har vært utsatt for omfattende hets fortalte Ipsos at de hadde trodd at man
som politiker måtte være mest mulig tilgjengelig for alle og tilstede «overalt». De hadde åpnet profiler
på et høyt antall digitale flater. De hadde en gjengs oppfatning om at «demokrati var å tåle dritt fra
befolkningen». Da de virkelige netthets-stormene begynte så ble det helt umulig å modere og følge
med ettersom digitale poster sprer seg mellom flater og fra nettaviser og blogger til mediene. Politikere
har behov for å lære at å være en politiker ikke er ensbetydende med å legge hodet sitt på en
huggestabbe for enhver å hugge løs etter eget forgodtbefinnende. Det må være lov å begrense egen
tilgjengelighet og stenge kommentarfelt på egen vegg eller blogg, uten at man derved beskyldes for å
rokke ved hverken egen eller andres ytringsfrihet.

Som en del av Folkevalgtprogrammet kan KS legge til rette for at kommunestyrene selv lager
retningslinjer for bruk av Facebook og andre sosiale medier i rollen som folkevalgt. Flere informanter
påpekte viktigheten av at et slikt opplegg må utføres av personer som har høy kompetanse i sosiale
medier, som har godt grunnlag for å informere om hvordan sosiale medier fungerer og bør modereres.
Det er behov for kunnskap om helt grunnleggende ting som hvordan kommentarfelt på Facebook
fungerer til hvilke mekanismer som slår inn ved annonsering, publisering og moderering. Her kan KS
bygge på erfaringer med «Valgløftet 2019» og videreføre dette tiltaket også i framtidige valg.

Videre kan et slikt kurs være nyttig i forhold til ombuds- og arbeidsgiverrollen og kommunikasjon som
rettes mot ansatte i kommunene i sosiale medier.

Håndbok om forebygging og håndtering av hets og trusler

Beskrivelse: Håndbok eller hefte laget av KS som gir konkrete råd eller instruksjoner på hvordan den
enkelte folkevalgte skal kommunisere og reagere på hets på ulike kommunikasjonsplattformer.

Begrunnelse: I dag er ansvaret for å finne ut hvordan man skal håndtere ønskede ytringer blitt tillagt
den enkelte politiker. Flere informanter har sagt at de savner rutiner på hvordan hatefulle ytringer og
trusler skal gjenkjennes og håndteres. Noen politiske partier har utviklet egne rutiner for dette, mens
andre har ikke det. Det er også en viss forskjell mellom partiene hva angår terskler for hva som er
innenfor og hva som er utenfor det man skal akseptere. Derfor ønsket svært mange informanter fra
ulike partier seg en håndbok som var felles for alle folkevalgte.

Håndboken kan dekke temaer innen både forebygging og håndtering, og være et lite oppslagsverk
som dekker de viktigste den enkelte folkevalgte trenger å vite. Forebygging kan ta for seg en standard
for god ytringskultur og eksempler på brudd på disse retningslinjene, hvordan ulike ytringer kan tolkes
ulikt eller hvordan man kan identifisere og håndtere hersketeknikker. Samtidig er det et behov for økt
kunnskap om hvordan de ulike sosiale mediene fungerer, hvordan algoritmene fungerer og hvilke
innstillingsmuligheter som finnes for å begrense uønskede ytringer.

Håndboken vil også være nyttig i forhold til å informere om rutiner for håndtering av ulike hatefulle
ytringer eller trusler, som hva man skal gjøre når man mottar hat og trusler på internett eller via fysisk
eller nær kontakt med avsender. Spesielt på sosiale medier er det et behov for økt kunnskap om
moderering, rapportering, blokkering, skjuling og andre nyttige funksjoner på ulike plattformer som
Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat m.m. Sist men ikke minst vil det være nyttig å legge opp en
«trinn for trinn» håndtering av uønskede eller hatefulle ytringer på sosiale medier, der man
henholdsvis informerer om hvordan man tar skjermdump av ytringen og sikrer ID til avsender, hvor
man skal sende den videre til vurdering og informasjon om mulige utfall.

En slik håndbok kan med fordel også gjøres tilgjengelig digitalt. Se for eksempel Bufdir sine nettressurser for barnevernsansatte

Kurs for folkevalgtes kontaktpersoner i kommunen

Beskrivelse: Kurs som gir kontaktpersoner for folkevalgte i kommunene opplæring i å gi juridiske råd
og emosjonelle støtte til folkevalgte som utsettes for trusler eller hatefulle ytringer.

Begrunnelse: Mange folkevalgte politikere, særlig fra mindre politiske partier, savnet en partipolitisk
nøytral kontaktperson å snakke med når de ble truet eller mottok hatefulle ytringer. For å sikre en
enhetlig behandling av alle folkevalgte på tvers av parti-tilhørighet og kommune, bør KS utvikle et
kurs, gjerne nettbasert, som disse kontaktpersonene bør ta. KS bør også vurdere å opprette en
kontaktperson sentralt hos seg som disse kommunale kontaktpersonene kan henvende seg til hvis de
trenger råd.

Bilderamme på sosiale medier

Beskrivelse: Bilderamme som brukes på de folkevalgtes sosiale medier-profil, som viser at en selv tar
ansvar for hvordan man ordlegger seg og virker retningsgivende for oppførsel.

Begrunnelse: KS tar initiativ og utformer en «bilderamme» som kan brukes på sosiale medier.
Bilderammen skal både være et symbolsk signal om at man selv tar avstand fra hets og sjikane på
nett, samtidig som man tar ansvar for å ha en god ytringskultur og oppfordrer andre til å gjøre det
samme. I Sverige heter kampanjen «Jag er her» og Arbeiderpartiet har utarbeidet bilderammen «Nei
til netthets – Respektfull, saklig og engasjerende debatt». Politikere fra andre partier kunne også tenke
seg en slik bilderamme og ønsket at den skulle være partinøytral. Det anbefales derfor at KS utvikler
en egen tverrpolitisk bilderamme som folkevalgte på tvers kan identifisere seg med og ta i bruk. Det
kan også få mer kraft når det kommer fra en stor organisasjon som KS. Bilderammen skal ikke bare
være noe man «pynter» profilen sin med, men virke retningsgivende for egen og andres atferd på
sosiale medier.

Hashtag på sosiale medier

Beskrivelse: Tverrpolitisk og KS-initiert hashtag (#) på sosiale medier som oppfordrer politikere til å
støtte opp om andre politikere som blir utsatt for netthets eller hatefulle ytringer.

Begrunnelse: En KS-initiert hashtag vil kunne være et verktøy som alle politikere på tvers av partier vil
kunne bruke når de ser at andre utsettes for hets eller sjikanering på nett. En tverrpolitisk hashtag
legger også opp til at politikere kan støtte politikere fra andre partier. Hvis en politiker opplever mye
hets, kan man bruke hastagen slik at andre kolleger støtter opp. Samtidig er det et poeng at algoritmer
gjør at poster som preges av hets virker selvforsterkende, og dermed kan det være viktig at man
nøytraliserer debattklima ved å få inn kommentarer/ytringer som sier i mot de sjikanerende eller
hatefulle ytringene.

Arbeiderpartiet har en hashtag som heter #komigjen. Det anbefales imidlertid at KS lager en egen
tverrpolitisk hashtag som folkevalgte fra alle partier kan identifisere seg med og ta i bruk. Det kan også
få mer kraft når det kommer fra en stor organisasjon som KS.

Investering i mer forskning på fenomenet

Beskrivelse: Fortsatt investere i forskning på hatefulle ytringer, dens årsaker og konsekvenser.
Evaluere tiltak som gjøres for å måle effekten av disse.

Begrunnelse: Selv om hatefulle ytringer ikke er et nytt konsept, har sosiale medier og internett gitt det
et virtuelt liv som gjør at hatefulle ytringer blir mer vedvarende, synlige og tilgjengelige enn tidligere.
Kunnskap om hatefulle ytringer på internett er fremdeles begrenset, da dette fenomenet er relativt
nytt. For å kunne utarbeide gode tiltak er det nødvendig med god forståelse og kunnskap om
fenomenet, dens årsaker og konsekvenser. Informantene til denne studien var svært takknemlige for
det arbeidet KS gjør for å frambringe kunnskap. Flere etterlyste mer kunnskap om hvordan netthets
kan forebygges, og innsikt i spørsmål som om hvorvidt «troll sprekker i sola» eller om det heller er
snarere tvert i mot.