KS, lokalpolitikere og kommunedirektører har satt «forventningsgapet» på dagsorden. Innbyggernes forventninger til hvordan tjenestene skal være samsvarer ikke med hva kommunene har av penger, eller mennesker til å levere tjenestene.
Nasjonale politikere gir løfter til innbyggerne på vegne av kommuner og fylkeskommuner. Samtidig er statens styring av kommunesektoren gjennom lov, forskrift og krav altfor omfattende.
Færre yngre og flere eldre legger press på kommunale tjenester, og krever at kommuner og fylkeskommuner må omstille og tenke nytt. For å lykkes med omstilling trenger kommuner og fylkeskommuner handlingsrom. Det er også nødvendig med et felles kunnskapsgrunnlag og tydelig informasjon om behovet og om endringene som vil komme.
Vi må ha en diskusjon om forventningsgapet.
