Publisert: 08.05.2019

Neste dag brettes historien ut på første side i regionavisen, og denne følger opp i dagene som kommer.

To brødre -én sykehjemsplass
To gamle brødre – 78 og 84 år, begge ugifte og uten nære pårørende – har bodd på småbruket hele livet og ikke ligget noen til byrde. Den eldste er blitt dement, og den yngste sliter tungt for å ta seg broren og holde hus og gård i noenlunde stand. En yngre nabo ser at dette ikke går og har kontaktet kommunens omsorgssjef, som har vært på tilsynsbesøk. Begge brødrene har søkt om sykehjemsplass. De har holdt sammen hele livet og føler seg sterkt avhengige av hverandre. Kommunens inntaksteam har nå besluttet å ta inn den eldste av brødrene så snart det blir ledig plass på en av bygdas institusjoner. Den yngste finnes ikke kvalifisert for sykehjemsplass. Naboen har lest brevet sammen med brødrene, tolket innholdet for dem og sett reaksjonene. Deretter har han først kontaktet omsorgssjefen på ny og fått vite at vedtaket er endelig. Han har så gått til lokalavisen og henvist til kommunens serviceerklæring som sier at Lillevik kommune har en brukerorientert
eldreomsorg.

Umenneskelig behandling
Historien utvikles videre – daglig i regionavisen, ukentlig i lokalavisen. Innbyggere og lokalpolitikere kommer på banen og kritiserer omsorgssjefen og inntaksteamet. ”Umenneskelig behandling av gamle mennesker” står det i regionavisen. Denne har også intervjuet ordføreren på telefon. Ordføreren er på ferie i Italia, men sier at han vil ta tak i saken så snart han er tilbake i Norge. Omsorgssjefen henviser til at inntak på sykehjem er en delegert oppgave, og at administrasjonen har fått klare faglige kriterier for hvem som skal gis plass på sykehjem. Etter disse kriteriene er 78-åringen ikke kvalifisert for sykehjemsplass, og det er lang venteliste for folk som i langt høyere grad trenger plassene.

Politiker tilbyr plass på sitt private sykehjem
Når striden har rast i to uker, kommer en av lokalpolitikerne på banen og tilbyr brødrene dobbeltrom på sitt private sykehjem, selvsagt mot at kommunen kjøper plassene til ordinære satser. Politikeren benytter samtidig anledningen til å kritisere kommunens restriktive holdning til private sykehjem og sier at saken viser hvor liten fleksibilitet vi får når kommunen ikke vil tillate private omsorgstilbud.

Dårlig skjønn
Straks ordføreren er tilbake etter ferien får saken en ”lykkelig slutt”. Med favnen full av blomster og plassert mellom de to brødrene kunngjør ordføreren gjennom regionavisen at brødrene sammen flytter inn på dobbeltværelse på det private sykehjemmet. ”Vi skal nå gå gjennom rutinene og sikre en mer menneskelig eldreomsorg,” sier ordføreren, samtidig som han beklager at det er utvist dårlig skjønn i denne saken.

Spørsmål til refleksjon:
- Hva innebærer en delegering av ansvar og avgjørelsesmyndighet fra politisk til administrativt/faglig nivå?

- Hvordan skal folkevalgte som enkeltpersoner forholde seg hvis de er uenige i en faglig/administrativ vurdering?

- Hvordan skal et folkevalgt organ forholde seg hvis det reises kritikk mot en faglig/administrativ vurdering?

- Hvordan skal ordføreren forholde seg når han er på ferie og hvordan skal ordføreren forholde seg når han er tilbake fra ferien?

- Hvordan vurderer du en uttalelse til pressen om at ”kommunen skal sikre en mer menneskelig eldreomsorg” og ordførerens beklagelse over at det er utvist dårlig skjønn i denne saken?

- Hvordan skal kommunen forholde seg til en privat entreprenør (sykehjemseier) som tilbyr seg å løse et problem som det beskrevne?

- Spiller det noen rolle at den private entreprenøren også er kommunestyremedlem og vil tjene penger til sitt private sykehjem ved å få gjennomslag for løsningen?

- Hvilken rolle spiller det at løsningen er i strid med vedtatte retningslinjer i kommunen?

- Hvis deltakerne mener at det har forekommet uheldig opptreden i denne saken, hva kunne i tilfelle bli gjort for å forebygge slik uheldig opptreden?

Caset er hentet fra KS Folkevalgtprogram.