En tydelig deling gjør det lettere for møteleder å opprettholde struktur i møtet. Det bidrar i tillegg til å forebygge kaos i møtet og gir rom for en ro, dybde og ettertanke som trengs for å nå gjennom til ny forståelse.

1 Presentasjon av mål og struktur

Fokus i første del av møtet er opplevelse og forståelse. Tiltak, råd og løsninger tilhører siste del av møtet.

1.1 Åpning

Et viktig premiss for hovedmøtet er at alle deltakerne deltar på likt grunnlag. I starten av hovedmøtet presenteres derfor deltakerne for hverandre før alle blir informert om formålet for møtet, etter å ha avsjekket dette med foresatte i møtet. I tillegg informeres det om hvilket materiale som er utdelt og hvilke lovverk som gjelder for møtet, taushetsplikten, Barneloven og liknende.

1.2 Etabler møteledelse

Etabler med en gang hvem som har ansvaret for å lede møtet, som avtalt i formøtet.

1.3 Lag en tydelig struktur for møtet

Et viktig mål for møtet er å komme fram til ny forståelse i saken. Tydelig møtestruktur er avgjørende for denne forståelsen og for det generelle utbyttet av et tverrfaglig møte. Møteleder har ansvaret for at strukturen opprettholdes.

En av de viktigste strukturene er å la deltakerne snakke i runder etter tur. Når alle får muligheten til å snakke ferdig og får tid til å tenke seg og muligheten til å reflektere, blir det lettere å få tak i eget ansvar og egen opplevelsen av eget arbeid i saken. Dette bidrar også til å gjøre dialogen så likeverdig som mulig.

1.4 Praktiser jeg/du-sortering

Dialogsløyfen

1.5 Skap åpenhet

Et annet mål for møtet er å legge til rette for stor grad av åpenhet. Ved at deltakerne åpner seg kan vi utvikle en mer presis forståelse av de problemstillingene vi er samlet for å drøfte. Når vi ser at innsikten og forståelsen av problemstillingene har blitt stor og dyp nok, er håpet at vi kan lage tiltak som treffer roten av problemet og forhåpentligvis skaper varig endring.

Åpenhet skjer når jeg åpner meg selv.

Det er viktig at vi som profesjonelle går foran som gode forbilder og åpner oss først. På denne måten skaper vi et rom hvor det også er trygt for familien å åpne seg. Vi deler ikke private fortellinger, men personlig og profesjonell åpenhet om hvordan vi har det med ansvaret vårt og oppgaven vår, hva vi forstår og hvor vi mangler forståelse. I tillegg deler vi usikkerhet og tvil, forutsatt at vi holder oss innenfor vårt personlige og profesjonelle handlingsrom.

2 Opplevelse og forståelse

I den andre delen av hovedmøtet praktiserer vi det vi har blitt enige om i formøte og første del av hovedmøtet. Deltakerne snakker etter tur i runder og gir sine bidrag til forståelse av situasjonen. Vi sørger for å gå flere runder, helt til forståelsen er uttømt og vi har fått en så stor innsikt i saken som mulig.

2.1 Møteleder

Møteleder styrer møtet med utgangspunkt i formålet som ble satt i formøtet, og bruker runden til å undersøke hvordan hver enkelt opplever situasjonen i nåtid sett fra eget handlingsrom. Det er også møteleders ansvar at den enkeltes utsagn ikke blir til diskusjon og at gruppen lytter til ett bidrag om gangen.

2.2 Senk tempoet – skap økt bevissthet

I utfordrende saker kan det være nyttig å senke tempoet og gi plass til ettertanke og refleksjon. Dette forenkler arbeidet med å oppnå ny forståelse.

2.3 Respekter grensene

Trygghet springer ut av at vi kjenner våre egne grenser og opplever at grensene blir respektert av andre. Det er faktisk viktigere å eie sine egne grenser enn for eksempel å gå på skolen.

Det er faktisk viktigere å eie sine egne grenser enn for eksempel å gå på skolen.

Vi trenger alle å være i kontakt med våre egne behov og vite hvordan vi kan dekke dem. Når vi ikke lykkes med det, er det normalt at vi blir redde og mister tryggheten vår. Derfor bruker vi møtet til å få en god forståelse av grensene og hvor disse eventuelt har blitt brutt, og støtte familien i å stå opp for sine behov.

2.4 Hold fokus i eget handlingsrom

Fokuser på ditt eget handlingsrom og ansvarsområde.

Dialogsløyfen

2.5 Støtt barnets integritet

Det hender at vi gir opp våre egne grenser for å samarbeide med mennesker som står oss nær. Når vi gjentar dette for mye eller for lenge, vil det ofte oppstå en protest eller et opprør som en nødvendig motreaksjon. Det er viktig å forstå barnets opprør godt nok til å kunne utforme meningsfulle tiltak på slutten av møtet.

2.6 Undersøk følelsenes påvirkning

Et tverrfaglig møte er ikke stedet for behandling eller terapi. Vi ønsker allikevel å gå langt nok inn i problemstillingene til at vi kan lage gode tiltak. Da trenger vi innsikt i hvordan redsel, mangel på trygghet og press virker på barnet.

3 Oppsummert forståelse

3.1 Oppsummer gruppens forståelse

Nå har alle deltakerne delt sin opplevelse og forståelse, og dere har gått nok runder til at forståelsen er uttømt. Da er det møteleders oppgave å lage et felles forståelsesbilde og oppsummere felles forståelse med forskjeller og nyanser. Hvis det har kommet fram ny kunnskap som vi ikke hadde tilgang til før, er det fint å si dette høyt.

Møteleder avslutter med å undersøke om deltakerne slutter seg til forståelsen.

4 Beslutninger og tiltak

På bakgrunn av den oppsummerte forståelsen blir gruppen enige om

• Hvilke nye handlinger/tiltak den enkelte deltaker kan foreta i egen regi
• Hva den enkelte vil gjøre
• Hvor, når og hvordan handlingene/tiltakene gjennomføres
• Forventet resultat
• Når og hvordan oppfølgingen gjennomføres

Tiltakene skal være likeverdige og støtte arbeidet til både de profesjonelle og familien.

4.1 Vend projeksjoner og overføringer

Vending av projeksjoner er et av de viktigste og mest utfordrende punktene i et tverrfaglig møte. Projeksjoner har en svært negativ effekt på kvaliteten til møtene, og det er møteleders oppgave å overvåke og hjelpe deltakerne til å vende eller trekke tilbake projeksjoner.

Møteleder har også ansvar for å overvåke hvilken tid deltakerne plasserer forståelsen sin i. Når vi lytter til én og én, er det lettere å overvåke og se på overføringer fra fortid til nåtid. Hvis vi snakker mye i fortid, vil ofte ett av tiltakene være å bearbeide minner eller traumer fra fortiden som dukker opp i nåtid. Og klarer vi å holde møtet i nåtid og fokuserer på her og nå og fremover, er det ofte et svært godt tegn på at vi har mulighet til å skape positiv utvikling med tiltakene våre.

Å overvåke tidsstyringa og undersøke litt av bakgrunnen til hvor den enkelte plasserer seg tidsmessig i dialogene, har også mye å si for det endelige utbyttet av møtet.

4.2 Inviter usikkerhet og tvil inn i møtet

5 Evaluering

Hovedmøtet konkluderes med en evaluering. Det er særlig viktig å evaluere prosessen og den enkeltes opplevelse av å være deltaker i møtet. I likhet med resten av møtet snakker deltakerne etter tur og evalueringene skal ikke diskuteres. Det er den enkeltes opplevelse som blir stående som gyldig i evalueringen.

Det er den enkeltes opplevelse som blir stående som gyldig i evalueringen.

Erfaringsmessig er det viktig at møtelederen undersøker ekstra rundt vanskelige partier som har oppstått i møtet, og at dette blir snakket høyt om før deltakerne går fra hverandre. Ved at selve møtet og temaene som har blitt snakket om får en tydelig avslutning, får vi et godt utgangspunkt til neste møte.