0–24-samarbeidet

Virksomme tjenester skapes i samarbeid med barn, unge og deres familier. Dette har vært et bærende element gjennom hele vårt arbeid med å utforme et tverrsektorielt samarbeid som fungerer. Resultatet av samarbeidet er nå tilgjengelig på våre nettsider og kan fritt brukes av alle som driver tverrsektorielt samarbeid for barn og unge.

0-24-samarbeidet: Hvem, hva, hvorfor?

Det høye frafallet og den økende graden av utenforskap er noe mange har adressert i flere år. Det gjøres mye godt arbeid, og det finnes flere modeller og metoder å lene seg på. Likevel ser ikke trenden ut til å snu. I nettverket for styrket tverrsektoriell samhandling har vi gått dypere inn i arbeidet med det kommunale profesjonelle fellesskapet – på tvers av profesjonene, eller siloene om du vil.

Det har vært sagt i mange sammenhenger, både forskere og unge innbyggere har sagt det: Vi er avhengige av å samhandle – faktisk snakke og handle sammen – både internt i kommunen og med dem det gjelder. Barn og unge etterspør likeverdighet og respekt i møte med de profesjonelle. De unge oppgir at dette er avgjørende for å ha tillit nok til å fortelle om hvordan de har det, og for å kunne si noe om hva de selv tror de kan gjøre for å komme videre.

Ledelse, struktur og fellesskap

I løpet av denne perioden har nettverket spesielt blitt oppmerksom på tre ting:

Ledelse – sørge for at de som har fått ansvar, faktisk har ansvaret og tar det

Det betyr at det handler om meg, hva jeg gjør og tar ansvar for. Ikke om kollegaen min eller alle andre. Når jeg snakker ut ifra meg og mitt ansvar, skjer det to ting:

• Jeg viser at jeg faktisk er beredt til å gjøre noe med det som kommer opp
• Ingen andre opplever å bli beskyldt for å gjøre feil, eller at de ikke gjør jobben sin

Dette skaper en kultur for å få frem ulike forståelser og for å mobilisere folks egne ressurser. Jeg som leder – og medarbeider – må også jobbe med mine holdninger og min måte å kommunisere på fordi det direkte påvirker kvaliteten på samhandlingen. I tillegg må jeg skape strukturer for gode møteplasser og rutiner for å utvikle og følge med på kvaliteten over tid.

Å jobbe systematisk og skape strukturer og arbeidsformer som sikrer involvering av ulike faggrupper og de barn og familier det gjelder

Det er snakk om å etablere møtearenaer og et system for å følge opp og sikre at vi gjennom hele det kommunale systemet ser etter kvaliteten i vårt tilbud til barn, unge og deres familier. Noe av det viktigste i dette systematiske arbeidet, er å være tydelig på hvilke mål vi har satt oss og ikke minst hva som skal til for å komme dit. Vi har jobbet med å bevisstgjøre oss selv på hva som kjennetegner kvalitet i samhandling med barn og unge. I tillegg har vi vært opptatt av hvilke indikatorer vi kan utvikle, og ta i bruk, for å følge med på hvordan vårt eget bidrag virker med tanke på å nå målene. Bidrar vi til at Kari vil gå tilbake på skolen, eller blir hun bare mer motløs i møte med oss?

Sist, men ikke minst: For å finne gode løsninger i fellesskap, må vi trene

Det blir sjeldent friksjonsfritt når ulike faggrupper, barn og familier kommer inn i et møte med ulike forståelser. Likeverdighet i møte med andre, viljen og evnen til å se etter andres forståelse, er noe vi må trene på. I tillegg må vi ha rom for å reflektere over egen praksis. Hva bidrar vi med som styrker kvaliteten og får positiv betydning for de barn, unge og familier vi møter? Hva bidrar vi med som veier positivt i barns beslutning om å gå tilbake til skolen? Det er vi nødt til å vite noe om.