Publisert: 27.05.2019
Les om økonomiske og ressursmessige prioriteringer
Gå til økonomiske og ressursmessige prioriteringer
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et sett med kvalitetskriterier for PPT, der også veiledende punkter knyttet til PP-tjenestens systemrettede arbeidet inngår.
PP-tjenesten: Fakta om antall årsverk
Det er en utfordring for PPT å balansere sakkyndighetsarbeid og hjelpen til skoler og barnehager med organisasjons- og kompetanseutvikling. Barn som henvises til PPT har krav på sakkyndig utredning med vurdering innen rimelig tid. Ansatte i PPT skal samtidig veilede og hjelpe den enkelte skole og barnehage på systemnivå.
Sentrale suksesskriterier for å lykkes med dette arbeidet fra PPTs side i casekommunene ser ut til å inkludere:
- en PPT-ledelse som prioriterer systemrettet arbeid og hjelp til organisasjons- og kompetanseutvikling, og som kommuniserer denne prioriteringen internt og eksternt
- en PPT-ledelse som følger opp prioriteringen av systemrettet arbeid med kompetanseheving internt i tjenesten, og gjør PP-rådgiverne i stand til å fortsette slik kompetanseheving ute i skoler og barnehager
- et PPT som arbeider med utgangspunkt i forskningsbaserte metoder
- et PPT som dedikerer ressurser i form av tid og/eller personell til systemrettet arbeid
- et proaktivt PPT som jobber ute i skoler og barnehager, og er bevisste sin rolle i det systemrettede arbeidet
- et PPT med bevissthet rundt prosesser som leder opp mot henvisninger. Dette inkluderer både muligheter for å gjennomføre flere tiltak før en sak blir henvist, og også muligheter for å henvise systemsaker til PPT
- bevissthet i PP-tjenesten, og i skoler og barnehager om at systemrettet arbeid og individrettet arbeid kan samvirke og være gjensidig forsterkende heller enn at det er to helt atskilte arbeidsformer
Ledelse ser som tidligere nevnt ut til å være en viktig suksessfaktor for å lykkes med å legge til rette for mer systemrettet arbeid fra PPT for kommunen som helhet. Dette gjelder også for ledelsen av PPT. I kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt, fremstår PPT-lederne som tydelige drivere av systemrettet arbeid. Det blir understreket fra flere av lederne at det er kommuneledelsen, særlig ledelsen innenfor oppvekst, som må legge hovedstrukturene til rette for at PPT kan jobbe mer systemrettet i skoler og barnehager.
Samtidig har PPT ansvar for å være proaktive utad mot disse virksomhetene, og styrere og rektorer må invitere PPT inn i sine virksomheter. PPT-lederne understreker at PPT må invitere seg selv inn, ta plass, delta og være tydelige på at det systemrettede arbeidet skal prioriteres i viktige møtearenaer og i det daglige arbeidet. I tillegg påpeker også PPT-lederne selv at det også er viktig at PPT fra sin side legger til rette for at slikt arbeid kan prioriteres.
I det siste inngår blant annet en kompetanseheving og -utvikling av rådgiverne i tjenesten slik at de blir godt kjent med hvordan de skal jobbe systemrettet, og slik at de blir gjort i stand til å veilede ute i virksomhetene. Flere av kommunene har tatt i bruk pedagogisk analyse som hjelp for å sikre mer systemrettet arbeid.
Opplæring av ansatte i Skiptvet
I Skiptvet har kommunen gjennomgått omfattende opplæring av ansatte både i PPT og i skoler og barnehager i bruk av pedagogiske analyser. Det blir trukket frem at dette har vært til dels utfordrende arbeid, og ikke like populært blant alle, men PPT har vært tydelige på at det er slik det skal jobbes, og har fått støtte i dette fra oppvekstsjef. Dette har bidratt til at skoler, barnehager og PPT nå i større grad snakker samme språk, analyserer utfordringer metodisk likt, og har større grad av felles forståelse for hvordan tjenestene skal jobbe sammen i tverrfaglige møter.
Kompetanseheving og opplæring av PP-rådgiverne fremstår altså som en suksessfaktor i alle kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt. Den enkelte PP-rådgiver står ofte i et krysspress i sin hverdag, der skoler, barnehager og foresatte forventer sakkyndighetsvurderinger av enkeltelever, samtidig som det forventes at PP-rådgivere skal veilede og hjelpe med utviklingsarbeid på systemnivå. Kompetanseheving internt i PPT blir trukket frem som et viktig bidrag til å skape en tydeligere felles faglighet i PP-tjenesten, og en forståelse av at systemrettet arbeid ikke behøver å sees på som noe helt annet enn individrettet arbeid.
Oragnisering og nivåer
Noen ganger går enkeltsaker og systemnivå i hverandre. Tiltak i enkeltsaker kan av og til prøves ut på systemnivå. Flere understreker også at deltakelsen til PPT i faste møtearenaer er et viktig element i PPTs arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Drøftingene i felles møter, hvor PPT bidrar med sin kompetanse, og også kan veilede i møtene, bidrar i stor grad til slik utvikling. Dette henger tett sammen med en annen suksessfaktor alle vi har besøkt trekker frem: Skal PPT lykkes med systemrettet arbeid, må de være til stede ute i skolene og barnehagene.
Alle kommunene i prosjektet har systemer som legger til rette for at faste PP-rådgivere har sine faste skoler eller barnehager de jobber ved. Det varierer hvordan dette er organisert i praksis. Et suksesskriterium ser ut til å være at det er faste kontaktpersoner i PPT som skolene eller barnehagene forholder seg til. PPT oppleves på denne måten som mer tilgjengelig, og skolene og barnehagene blir i større grad bevisste hvordan de kan benytte PPT i systemrettet arbeid.
Dette har igjen ført til at PPT i større grad blir brukt til veiledning og rådgivning fra flere lærere og pedagogiske ledere. I tillegg blir PP-rådgiverne på denne måten bedre kjent med miljøet ved sine skoler og barnehager. Dette bidrar til å gjøre sakkyndighetsarbeidet mer effektivt, i og med at de allerede kjenner konteksten barnet er i. Av samme årsak blir det også enklere og mer effektivt å drive systemrettet arbeid fordi rådgiverne allerede kjenner pedagogene og miljøene de jobber i. Det blir også pekt på at faste rådgivere skaper trygghet og bedre relasjoner på tvers av tjenestene, noe som også er positivt for tverrfaglig arbeid generelt.
Flere kommuner understreker hvor viktig det er at PPT fortsatt er organisert sammen med, og ikke under, skolene. Det sikrer uavhengigheten til PPT som faginstans, og tydeliggjør også hva det er PPT kan bidra med og skal brukes til. Felles organisering i en PP-tjeneste bidrar også til å styrke fagmiljøet internt i PPT, og de vi har snakket med trekker frem at selv om en skal jobbe mye ute i skoler og barnehager, er det viktig å sikre at en har gode nettverk, samarbeidsmøter og fagutvikling internt i PPT. Det fremstår også viktig at det er faste PP-rådgivere som er ute i faste skoler og barnehager. Dette gir den nødvendige nærheten til barna, barnas miljøer og de som jobber med barna.
Gode eksempler
Her ser du eksempler på hvordan noen kommuner har valgt å organisere PP-tjenesten. Klikk på haken for å lese mer om hver enkelt kommune.
-
Haugesund
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i skolene
PPT i Haugesund kommune er organisert med en leder og en nestleder, og er videre teaminndelt i et spe- og småbarnsteam som i hovedsak jobber mot barnehagene, et skoleteam og et veiledningsteam. Veiledningsteamet til PPT jobber i hovedsak ute i skolene, og arbeidet er først og fremst rettet mot kompetanseutvikling og veiledning av pedagogisk personale. Veiledningen er i hovedsak rettet mot personalets arbeid med grupper og klasser, ikke enkeltindivider. Teamet består av to personer. Skolene melder inn behov for veiledning fra teamet til PPT.
Det skal være faste kontaktpersoner fra skoleteamet i PPT på alle skolene. Kontaktpersonene kan, i tillegg til veiledningsteamet, også jobbe med veiledning på systemnivå på «sine» skoler. Kommunen erfarer at der det fungerer med kontaktperson, lykkes en i større grad med å jobbe systemrettet med veiledning av lærere på gruppe- og klassenivå.
Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom PPT og skolene. Samarbeidsavtalen inneholder avtaler om kontaktdager mellom skolen og PPT for hele skoleåret. Aktuelle tema som skolen ønsker å ha fokus på gjennom skoleåret blir satt inn i samarbeidsavtalen. Det settes også av datoer i samarbeidsavtalen hvor for eksempel resultater på nasjonale prøver, skolens kartlegginger og annet organisasjonsutviklingsarbeid er tema i møter og drøftinger mellom PPT og den aktuelle skolen.
Arbeidet med Stafettloggen er sentral i samarbeidet mellom PPT og skolene i Haugesund kommune [lenke til beskrivelse av stafettloggen i vedlegg 2]. Stafettloggen som arbeidsmetode bidrar til mer fleksibilitet, mer helhetlig og systematisk arbeid der den fungerer godt, og ikke nødvendigvis til at det blir enkeltvedtak. Arbeid i Stafettloggen har bidratt til at kommunen opplever at de lykkes bedre med tilpasset ordinær undervisning i klassemiljøet og mindre bruk av timer til spesialundervisning utenfor klassen. Samarbeidet og drøfting gjennom stafettloggen har bidratt til tryggere lærere og til at lærerne har bedre kompetanse på hvordan en skal jobbe med elever med ulike behov innenfor det ordinære undervisningsopplegget.
PPT har også noen faste møtepunkter med skolene på ledernivå:
- Oppvekstmøte/ledergruppen i oppvekst: Ukentlige møter. PPT-leder deltar sammen med kommunalsjefen, skolesjef, barnehagesjef, leder for helsestasjon og barnevern. Deltakelse i disse møtene bidrar til å skape tettere kontakt mellom PPT og skoler/barnehager, og gir PPT en tydelig stemme i ledergruppen samt tydelig legitimitet overfor de andre tjenestene
- PPT deltar på rektormøtet to ganger i året
- PPT deltar også i nettverksmøter mellom skolene ved behov, men ikke på fast basis.
Det blir understreket at det er viktig at PPT legger vekt på det systemrettede når de er ute på skolene, men også at skolene vektlegger dette selv, og tenker i samme retning som PPT. PPT kan ikke instruere skolene, og det er derfor også viktig at skolene blir klar over og godt kjent med hvordan de kan benytte PPT best mulig i det systemrettede arbeidet.
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i barnehagene
PPT har et spe- og småbarnsteam som har ansvaret for oppfølgingen av barnehagene. Barnehagene i kommunen er soneinndelt i geografiske soner. PPT har en fast kontaktperson i alle barnehagene, og barnehagene opplever det som en styrke. Barnehagene merker tydelig forskjell fra før dette ble en permanent ordning. Ordningen har blant annet ført til at PPT kjenner barnehagene bedre, tjenesten oppleves som mer tilgjengelig, og det er enklere for barnehagene å ta kontakt med sin faste PP-rådgiver for å drøfte ulike problemstillinger. Barnehagene har også blitt flinkere til å melde fra til PPT gjennom kontaktpersonen når det har behov for mer systemrettet bistand. Det oppleves som enklere å drøfte konkrete problemstillinger med en PP-rådgiver som de ansatte i barnehagen opplever at kjenner barnehagen og miljøet. Det er ikke lenger kontakt knyttet hovedsakelig til enkeltbarn, mellom barnehagene og PPT.
Haugesund kommune har også en Pedagogisk støtteenhet for barnehagene i kommunen. Dette er en enhet organisert under barnehagesjefen, på samme nivå som barnehagene. Den består av miljøressurser og spesialpedagoger som jobber med tiltak etter vedtak ute i barnehagene. I tillegg har Pedagogisk støtteenhet et tidlig innsats-veilederkorps, som veileder barnehagene innenfor ulike områder som for eksempel språk. PPT samarbeider tett med, og veileder, spesialpedagogene i Pedagogisk støtteenhet.
På systemnivå er det ulike samarbeidsarenaer mellom PPT og barnehagene, både på ledernivå og på medarbeidernivå:
- Oppvekstmøte/ledergruppen i oppvekst: Ukentlige møter. PPT-leder deltar sammen med kommunalsjefen, skolesjef, barnehagesjef, leder for helsestasjon og barnevern.
- Barnehagemøte/ledernettverk.: Møtes en gang i måneden. Noen ganger er det kun for styrere, noen ganger også for pedagogiske ledere. PPT er med i disse møtene to ganger i halvåret. (Det er i møtene hvor også pedagogiskeledere og spesialpedagoger er med)
- Sonemøter i de enkelte barnehagesonene: Her deltar PP-rådgiver i sin sone, Pedagogisk støtteenhet, og helsesøster sammen med barnehagene. Møtene arrangeres hver sjette uke. Her drøftes systemsaker, ikke individsaker.
- Faggruppe barnehage: Her er også PPT deltaker. Der er PPT representert ved psykolog. I tillegg består gruppen av representanter fra private og kommunale barnehager, helsestasjon og fagforening. I faggruppene jobbes det på systemnivå. Det utarbeides for eksempel kunnskaps- og kompetansegrunnlag som benyttes i strategier og temaplaner. Faggruppen møtes ved behov i forbindelse med at det jobbes med planer og har til hensikt å sørge for at det arbeides med barnehagebasert kompetanseheving og kvalitet i alle barnehager.
- PPT er også med i møter i Stafettloggen [lenke til der det skrives om dette i vedlegg 2], og med i Konsultativt innsaststeam (KIM). KIM kalles inn etter behov. Da kan teamet enten henvise til en hjelpetjeneste, eller vurdere at de som jobber med barnet og familien gjennom stafettloggen skal fortsette å jobbe mer i loggen i det ordinære barnehagetilbudet.
-
Skiptvet
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i skolene
Skiptvet har to skoler og begge skolene har fast kontaktperson i PPT.
Det er faste, tverrfaglige møter, henholdsvis tverrfaglig drøftingsmøte og tverrfaglig team med litt ulik organisering, alltid med PPT. I møtene er det gjennomgang av aktuelle saker og oppfølging av tidligere/gamle saker. PPT bruker analyseverktøy basert på Pedagogisk analyse i møtene. Utgangspunktet for møtet er at skolen har en bekymring for en elev eller en gruppe elever. Møtene gjennomføres fast med drøftinger med utgangspunkt i Pedagogisk analyse, og kommunens handlingshjul. Handlingshjulet er et hjelpemiddel/verktøy som synliggjør gangen i drøfting og tiltak, med vekt på arbeid før en eventuell henvisning. Møtene skal munne ut i fordelt ansvar for videre oppfølging og tiltak. Tiltak kan være både på system- og individnivå.
Dersom en bekymring etter analyser i drøftingsmøter ender i en henvisning, kan det være henvisninger både på individ- og systemnivå. Skiptvet har formalisert prosessen med henvisning på systemnivå til PPT for å synliggjøre at dette er prioritert arbeid som også krever ressurser. [Lenke til boks om systemhenvisninger]
PPT er tilstede på skolene utover de faste møtene. Tjenesten prioriterer tilstedeværelse og tilgjengelighet ute. PP-rådgiverne har faste dager de er ute på skolene, minst en dag per uke, men i praksis er de der oftere.
Det er spesialpedagoger ansatt på begge skolene. Spesialpedagogene møtes jevnlig i et felles nettverk som er ledet av oppvekstsjefen, og de får felles veiledning fra PPT i nettverksmøter.
PPT har også gjennomført kompetanseheving ved skolene knyttet til arbeidet med Pedagogisk analyse.
I Skiptvet blir det trukket frem noen sentrale faktorer som de selv mener har vært avgjørende for å lykkes med organiseringen av systemrettet arbeid fra PPT i skolen:
• Det er viktig at rektor er tydelig på at systemrettet arbeid er viktig og skal prioriteres
• Systemrettet arbeid fra PPT er gjentakende tema på kurs- og utviklingsdager i skolen
• Systemrettet arbeid henger tett sammen med arbeidet med klasseledelse. Dette må det jobbes med samtidig, der både PPT og skolen, lærerne i de aktuelle klassene, er involvert
• Det er viktig å utarbeide felles systemer og rutiner for PPT og skole, og sikre at disse benyttes og følges
• Rollene mellom skolen og PPT må være avklart. Dette må det jobbes med
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i barnehagene
I barnehagene i Skiptvet er det faste drøftingsmøter med PPT, helsestasjon og barnevernstjenesten en gang i måneden. Dette gjelder både de private og kommunale barnehagene.
En rådgiver i PPT har ansvaret for alle de fire barnehagene i kommunen. Hun er fast kontaktperson for alle, og barnehagene opplever det som en styrke å ha en fast kontaktperson i PPT. Hun er stort sett ute i barnehagene på bakgrunn av konkrete henvendelser. Hun skal også arbeide mer systemrettet i barnehagene, men kommunen har ikke kommet ordentlig i gang med dette ennå. Det er ikke behov for henvisning for at PPT skal komme ut i barnehagene, de kommer hvis barnehagene tar kontakt og spør om bistand eller veiledning.
Barnehagene opplever at det er tydelige forventninger fra kommuneledelsen (oppvekstsjefen) om at en skal ha barnet i fokus i alt arbeid, og satse på systemrettet arbeid.
Barnehagene opplever at PPT er svært tett på, tilgjengelige og kompetente
I Skiptvet blir det trukket frem noen sentrale faktorer som de selv mener har vært avgjørende for å lykkes med systemrettet arbeid fra PPT i barnehagene:
- Oppvekstsjef har bidratt til en god struktur og system på det systemrettede PPT-arbeidet
- Kommunen sikrer seg at potensielle nyansatte pedagoger i barnehagene, og PP-rådgivere, vil jobbe med det systemrettede og passer inn i samarbeidskulturen i kommunen. Dette er tema i intervjuer
- Arbeidet er tydelig lederforankret også i den enkelte barnehage. Det holder ikke at PPT er opptatt av dette, det er i barnehagene det viktige arbeidet skjer fra dag til dag
- System, retningslinjer og rutiner for systemrettet arbeid er på plass
-
Lørenskog
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i skolene og barnehagene
PPT i Lørenskog er organisert sammen med logopedtjenesten og ressursenhet for førskolebarn til en tjeneste som heter Pedagogisk psykologisk kontor (PPK)
Skolene i Lørenskog er organisert i fire distrikter, og PPT har et fast PP-rådgiverteam per distrikt som følger opp sine faste skoler. PP-leder deltar også fast på rektormøtene i kommunen.
PPT deltar i disse møtene sammen med skoleledelsen, helsesykepleier og en representant fra barneverntjenesten. De barne- og ungdomsfaglige møtene har som regel utgangspunkt i drøfting av enkeltsaker, og er en del av kommunens tverrfaglige samarbeidssystem (TFS) [lenke til TFS i vedlegg 2]. Men dersom det ikke er saker meldt opp til møtet, benyttes det til å drøfte systemsaker.
Skolene har også ukentlige møter i ressursteam hvor PPT, helsesøster og sosiallærer deltar. Hensikten med disse møtene er å koordinere arbeidet med tidlig innsats i skolen, samt å drøfte individsaker i en tidlig fase.
Kommunen er opptatt av at systemrettet arbeid fra PPT innebærer at de er «tett på der det skjer», og altså mye tilstede ute i skolene. PPT har økt sin tilstedeværelse ute på skolene (1-2 dager per uke). Mange skoler har tilrettelagt for at PPT kan sitte ute med eget kontor, og noen PPT rådgivere er ute på skolene daglig. Skolene opplever at PPT bistår dem mer i systemarbeidet blant annet på grunn av dette. Tilgjengeligheten, og det at PP-rådgiverne er mer kjent på skolene bidrar til lavere terskel for å etterspørre veiledning fra lærere. Skolene har en opplevelse av at rollen til rådgiverne er blitt mer systemisk og veiledningsrettet, enn tidligere. PPT forplikter seg også til å gjennomføre to observasjoner av en elev i sitt klassemiljø før en eventuell henvisning blir utarbeidet i en enkeltsak.
Når det gjelder arbeidet i barnehagene i kommunen, deltar PPT på møte i barne- og ungdomsfaglig møte hver sjette uke i barnehage på samme måte som i skolen, dette gjelder både kommunens private og kommunale barnehager.
Ressursenhet for førskolebarn ved PPK har egen leder for enheten, spesialpedagoger, støttepedagoger, støtteassistenter, språkpedagog migrasjonspedagoger, som alle bidrar ut mot enkeltbarn etter vedtak både i kommunale og private barnehager, og som jobber tett med PPT.
PPK/ PPT opplever at de private og kommunale barnehagene er like involvert i og opptatt av det systemrettede arbeidet. PPT veileder barnehagene etter forespørsel og behov. Dette gjelder både spesifikk veiledning knyttet til enkeltbarn, og mer systemrettet veiledning knyttet til barnegrupper.
-
Færder
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i skolene
PPT i Færder er organisert i geografiske team med ansvar for barnehage og skole i sitt geografiske område.
Alle skoler har fast kontaktperson i PPT. PPT prioriterer å være mye til stede ute i skolene og på faste dager. Skole involverer PPT i alle skoleledermøter og all etterutdanning i fagfornyelsen. Målsettingen er at de skal være naturlig del av kjernevirksomheten. Skolene opplever at PPT kjenner elevene mye bedre, at de er mer tilgjengelige, at de er mye ute på skolene, kjenner til strukturene på skolen og har kunnskap om hva som fungerer/ikke fungerer i de enkelte klassene.
Generelt inngår det systemrettede arbeidet til PPT også i kommunens BTI-satsing [lenke til BTI-beskrivelsen i kap. 2]
Det er tverrfaglige ressursteam på alle skolene der PPT deltar sammen med helsesykepleier, en nettverkskontakt fra barneverntjenesten og representant for skoleledelsen og/eller kontaktlærer. Teamet møtes hver 14. dag. I ressursteamene drøftes bekymringer knyttet til elever (enkeltelever eller grupper) tverrfaglig på et tidlig stadium. På skolen meldes saker til teamet inn via administrasjonen på skolen. Før en sak meldes inn til ressursteamet skal det ha vært gjennomført et møte i «undringsteam», det vil si et møte på trinn-nivå, hvor trinnteamet undrer seg sammen. Hvis det ikke fører til løsning så løftes dette til ressursteamet. Det kan være saker både på systemnivå og individnivå som meldes til ressursteamene.
Kommunen har satset på å benytte PPT systematisk i kompetanseheving inn i skoler og barnehager, og understreker viktigheten av dette arbeidet. Både for å heve kompetansen i skolene, for å utvikle et mer felles begrepsapparat mellom skolene og PPT, og for at skolene skal bli bedre kjent med PPT. For eksempel har PPT gjennomført prosjektet Inkludering og mestring – Alle lærer for både skole og barnehage [lenke til der alle lærer er beskrevet i kap. 2].
PPT samarbeider også om kompetansehevingstiltak med KoRUS-Sør, et kompetansesenter på rusfeltet (https://www.korus-sor.no) . Alle ansatte i skoler og barnehager skal gjennom denne kompetansehevingen som blant annet omfatter kompetanseheving på samtaler med barn.
Utvalgte, sentrale elementer som blir trukket frem i organiseringen av det systemrettede arbeidet fra PPT i barnehagene
Alle barnehagene har fast kontaktperson i PPT. Kontaktpersonen tilhører et geografisk inndelt team i PPT, og en PP-rådgiver er primærkontakt for 6-7 barnehager.
Som på skolene inngår arbeidet til PPT i barnehagene i kommunens overordnete BTI-satsing(lenke)
Det er ressursteam i barnehagene hvor PPT deltar sammen med helsesykepleier, barneverntjenesten og styrer og/eller pedagogisk leder i barnehagen. I barnehagene holdes ikke møtene i ressursteam så ofte som på skole, og alle barnehagene har ikke kommet helt i gang med dette arbeidet ennå. Det legges fra PPT opp til møter ca. hver sjette uke i alle barnehagene. Det er et pågående utviklingsarbeid i kommunen med å få på plass fungerende ressursteam i alle barnehagene. Ressursteamene benyttes til å drøfte saker både på individ- og systemnivå.
I 2018 ansatte Færder spesialpedagoger i sine barnehager. Spesialpedagogene har et mandat som BTI-aktører. Kommunen ønsket en likere praksis på tvers av barnehagene. Spesialpedagogene har et mandat som BTI-aktører i barnehagene. Spesialpedagoger i barnehagen har gitt en mulighet for en ekstra ressurs som kan jobbe i forebyggende, mer med tidlig innsats og være med og tilrettelegge for den faglige utviklingen i barnehagen.
Noen av spesialpedagogene har delte stillinger, men alle barnehagene har en spesialpedagog i en viss stillingsprosent. Private og kommunale barnehager likebehandles. De private barnehagene ansetter sin spesialpedagog i den stillingsstørrelsen de får tildelt.
Kommunen erfarer at barnehagene tenker mer på situasjonen rundt barnet når de avdekker barn de kan ha bekymring rundt, enn de gjorde før spesialpedagogene ble ansatt. Spesialpedagogene er lokalisert i de barnehagene de hører til, men har også et felles nettverk der de møtes ca. hver sjette uke. Dette nettverket ledes av PPT. PPT har ansvaret for faglig innhold på alle nettverkssamlingene og erfaringsdeling på tvers i spesialpedagogenes nettverk.
PPT har også innenfor barnehageområdet vektlagt PPTs rolle i kompetanseheving av personalet. Barnehagene var også med i Inkludering og mestring – Alle lærer, og deltar i kompetansehevingen nevnt under skole som gjennomføres i samarbeid med KoRUS-Sør. I tillegg gjennomfører PPT opplæring, for eksempel innenfor aktuell metodikk kommunen benytter i sitt arbeid med barn i risiko og deres foreldre i barnehagene ved behov.
-
Oppland fylkeskommune
Organisering av systemrettet arbeid fra PPT ved skolene
PP-rådgiverne har kontor på skolene, men er tilsatt i sentraladministrasjonen med egen leder for PPT.
De små skolene har én fast PP rådgiver, de store to eller tre. I tillegg har tjenesten tre logopeder som er delvis ambulante. Tjenesten bestreber å bruke disse fagpersonene på tvers av skolene ut fra kompetanse.
PP-rådgiverne forholder seg stort sett til avdelingslederne for tilrettelagt undervisning ved skolene, og de samarbeider tett. Det er utarbeidet et årshjul for samarbeid mellom skolene og PPT. I årshjulet inngår konkrete oppgaver på systemnivå for PPT, for eksempel deltakelse på faste møtearenaer ved skolene, veiledning av personalet ved skolene i ulik metodikk, og observasjon for bistand til tilpasning av opplæring.
PPT jobber tett på skolene og dermed både med organisasjons- og kompetanseutvikling og enkeltsaker. Det kan henvises på systemsaker til PPT.
Det systemrettede arbeidet fra PPT i skolene inngår også som del av IKO-arbeidet for de skolene som har dette. PPT har en sentral rolle i arbeidet med IKO i fylkeskommunen, særlig som veileder i IKO-teamet på skolene. IKO skal nå implementeres på alle de videregående skolene i fylkeskommunen. [lenke til der det er skrevet om IKO]
PPT bidrar med ulik kompetanseheving og kursing av lærere avhengig av behovet ved den enkelte skolen. De veileder lærerne i klasserommet, og bistår og veileder i saker knyttet til klassemiljø når det er behov. PPT erfarer at lærerne i økende grad melder inn behov for bistand i mer systemrettet arbeid.
PPTs systemrettede arbeid er inkludert og forankret i skolenes lokale handlingsplaner, slik at det er tydelig at dette er noe som skal vektlegges ute i skolene.
PPT deltar generelt i kvalitetsutviklingen på skolene og blir involvert i arbeidet med planer for skoleutvikling og undervisning.
Bevisste prioriteringer
Systemrettet arbeid forutsetter bevisste prioriteringer i PPT dersom det skal lykkes. Alle kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt, har etablert former for tverrfaglige møter mellom skoler eller barnehager og PPT der saker drøftes før de eventuelt henvises. Det er en viktig hensikt med møtene at de skal komme tidlig i et potensielt forløp. Dersom en lærer eller pedagogisk leder opplever bekymring knyttet til et barn, kan det meldes inn til et slikt møte. Som nevnt over er dette møter hvor sakene som drøftes, ofte har utgangspunkt i enkeltsaker, men gjerne kan ende med tiltak på systemnivå.
I den forbindelse er det ikke uvanlig at PPT får en rolle i tiltakene som veileder av det pedagogiske personalet som skal jobbe med gruppen, klassen eller trinnet det enkelte barnet inngår i. Et mål med disse tverrfaglige møtene er ofte å forhindre en henvisning av et enkeltbarn eller en enkeltelev. Det er viktig å understreke at dette gjelder saker der det er uklart hva som er til barnets beste. En del barn har uten tvil behov for spesialundervisning. Dette handler om de mindre åpenbare sakene, der det kan være behov for flere drøftinger for å finne de løsningene som er til et barns, og dette barnets miljøs beste.
Skiptvet kommune har opprettet henvisninger på systemnivå, ikke kun av enkeltelever. Det er også slik at drøftinger i disse tverrfaglige møtene ikke alltid har utgangspunkt i enkeltelever. Det kan som tidligere nevnt være drøfting av saker på systemnivå. Det kan for eksempel meldes inn saker som dreier seg om veiledning av lærere på et trinn på en skole.
PPT bidrar også inn i organisasjonsutviklingen i skoler og barnehager gjennom at de deltar på ledermøter for styrerne i barnehager, og på rektormøter. I de fleste kommunene deltar PPT i disse møtene når det blir meldt behov fra skolene og barnehagene. I Haugesund deltar de fast på sonemøtene for barnehagene. I disse møtene er det nettopp arbeid på systemnivå som er tema. I Haugesund blir PPT også systematisk involvert i arbeidet med utvikling av nye planer innenfor oppvekstfeltet.
Slik har Færder og Skiptvet jobbet med henvisninger
Endringsarbeidet som har vært gjennomført i PPT i kommunene og fylkeskommunen vi har besøkt, har vært krevende. Endringene skal gjennomføres samtidig med at ordinær drift opprettholdes, og det er utfordrende. Det har blitt fremhevet fra flere vi har snakket med. Enkelte av kommunene har satt inn ekstra ressurser i PPT i kortere perioder.
