Disse nettsidene er basert på data innsamlet gjennom besøk i fire kommuner og én fylkeskommune i 2018 og 2019.  Følgende kommuner og fylkeskommune har blitt besøkt:

• Haugesund
• Lørenskog
• Færder
• Skiptvet
• Oppland fylkeskommune

Hensikten er ikke å gi en uttømmende oppskrift på hvordan en kommune eller fylkeskommune skal jobbe for å legge til rette for at PP-tjenesten kan jobbe mer systemrettet i skoler og barnehager. Men vi håper å gi eksempler på hvordan noen kommuner som har lyktes med store deler av dette arbeidet. Hvordan de har valgt å løse utfordringene som ligger i å tilrettelegge bedre for denne typen arbeid, hvordan de har prioritert, og hva som har vært sentrale suksessfaktorer i arbeidet. Casene er valgt ut på bakgrunn av kjennskap til arbeidet som har vært gjort i disse kommunene og fylkeskommunen.

Vi håper eksempelsamlingen bidrar til inspirasjon og læring til andre kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig å understreke at systemrettet arbeid fra PPT i skoler og barnehager er et utfordrende arbeid. Det forutsetter både godt tverrfaglig samarbeid og innsats fra PPT selv.

For mange kommuner vil det medføre endringer av etablert samarbeidspraksis, og kanskje av kultur, ledelse og arbeidsmetoder. Arbeidet krever innsats og tålmodighet fra både ledere og ansatte, og det vil alltid være utviklingsmuligheter. Dette blir også understreket i alle kommunene og fylkeskommunen som har vært besøkt i dette prosjektet. Samtlige har utfordringer innenfor dette området som de jobber videre med.

Om PP-tjenesten

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en lovpålagt tjeneste for alle kommuner og fylkeskommuner. Tjenesten kan samorganiseres mellom flere kommuner eller med fylkeskommunen. PPT er hjemlet i barnehageloven paragraf 19c og i opplæringsloven paragraf 5-6, og har et todelt oppdrag.

PPT skal hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge barnehagetilbud og undervisning bedre til rette for barn og elever med særlige behov, og PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der lovene krever det. Det er en forventning om at tjenesten skal arbeide forebyggende ved å gi råd og veiledning, og at de skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til at pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig.

I tillegg til at systemrettet arbeid fra PPT er en lovpålagt oppgave, både inn mot skoler og barnehager, er det også et sentralt element for kommuner og fylkeskommuner som ønsker å lykkes med sitt systematiske og tverrfaglige arbeid for tidlig innsats. Systemrettet arbeid fra PPT innebærer å bidra til kompetanseheving av personalet i skoler og barnehager, og til bistå i arbeidet med å utvikle organisasjonene slik at flest mulig barn og elever kan ha ønsket utvikling og læring innenfor rammene skolen og barnehagen kan tilby. Barnet og eleven sees dermed i en større kontekst, som del av den gruppen/klassen og det miljøet det er en del av. Lærerne må ha kompetanse til å oppdage barna og elevene som trenger ekstra tilpasninger i hverdagen, de må kunne kartlegge behovene til disse og følge dem opp på måter som gir dem utbytte.

PP-tjenesten - for å ivareta flere

Hele organisasjonen må utvikles nettopp for å sikre at barn og elever som har utfordringer, blir ivaretatt innenfor den helhetlige konteksten i barnehagen og skolen, og at lagene rundt barna og elevene, det vil si både voksne i familien og i det (fylkes)kommunale tjenesteapparatet, kan jobbe sammen for å ivareta det enkelte barn og den enkelte elev best mulig innenfor en helhet. Forskning har vist at det er uklart hvor stor effekt barn og unge har av å tas ut av sine ordinære miljøer for å få spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Systemrettet arbeid i PPT kan dermed sees på som arbeid for å bedre kompetansen i barnehager og skoler slik at flere kan bli ivaretatt innenfor det ordinære, allmennpedagogiske tilbudet og tilpassede opplæringen..

I forlengelsen av dette er det dermed også et mål at tilrettelegging for bedre systemrettet arbeid fra PPT kan bidra til at færre barn og elever får behov for vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette er, som nevnt, bra for det enkelte barnet, og det er fornuftig fra et økonomisk perspektiv. Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er kostbart. Det er selvsagt slik at noen barn skal få det. Men flere barn kan og bør hjelpes innenfor rammene av det ordinære pedagogiske tilbudet (Nordahl mfl. 2018).