Publisert: 27.05.2019

Les om forankring og ledelse

Lenkeblokk Icon Gå til forankring og ledelse

Initiering

Endringsbehovet har hatt ulike utspring. Det har variert fra mangelfullt samarbeid mellom barnehage, skole og hjelpetjenestene som PPT, helsestasjon og barnevern, til en bekymring over at kommunen har en andel spesialundervisning som de vurderer er for høy eller økende. Endringsbehovet henger også tett sammen med tegn i tiden. Nasjonale føringer som tydeliggjør at det skal jobbes mer systemrettet, har blitt fulgt opp i større grad senere år, ikke minst gjennom fokus på tidlig innsats og tverrfaglighet i dette arbeidet.

Initiativet til tilretteleggingen har i hovedsak kommet fra administrasjonen. Men ofte har både administrasjon og politikerne sett behov for å gjennomføre en endring. Politikerne i kommunene og fylkeskommunene har over tid hatt fokusert på tidlig innsats. I noen av kommunene har politikerne også uttrykt bekymring for økende eller høye andeler med spesialundervisning, og forventet at administrasjonen tar grep for å redusere dette. 

Fokus på tilrettelegging for systemrettet arbeid ser også ut til å henge sammen med at kommunene snakker om «våre barn», heller enn skolens, barnehagens eller barnevernets ansvar. Det er også et økt fokus på at årsaken til den observerte atferden hos et barn gjerne kan være sammensatt, og at det derfor er viktig å undre seg sammen i tiden før henvisning. 

Iverksetting

Kommunene i prosjektet tar helhetlige grep for å satse, og iverksettingen av en dreining mot mer systemrettet i arbeid i PPT ser ut til å ha gode rammebetingelser i de kommunene som allerede hadde implementert en felles struktur, metodikk eller arbeidsform for arbeid med tidlig innsats og forebygging. Det gir drahjelp og gjør det lettere å opprettholde trykket på satsingen, når den involverer flere sektorer. Omleggingen mot mer systemrettet arbeid i PPT er en del av større satsinger for å fremme tverrfaglig arbeid og tidlig innsats mer helhetlig i kommunene.

Å iverksette endringene handler om

  • ledelse og forankring
  • organisering og arbeidsform i PPT
  • strukturer for tverrfaglig samarbeid
  • satsing på felles kompetanseheving
  • økonomiske prioriteringer

Flere av kommunene og fylkeskommunen har også en tradisjon for et tett samarbeid på tvers av hjelpetjenestene og skole/barnehage, og erfaring med utviklingsarbeid. Det kan gjøre iverksettingen lettere å gjennomføre. Det gjør også at de har en felles bevissthet rundt sine utfordringer, og de har ofte formulert en felles strategi for oppvekstsektoren. Kommunene og fylkeskommunen i prosjektet vektlegger også bruk av anerkjente, forskningsbaserte metoder. Dette kan gjøre det enklere for oppvekstsektoren å ta inn over seg ny forskning og nye nasjonale føringer. 

Selve implementeringen har variert i tempo og form. I Lørenskog kommune og Oppland fylkeskommune startet utviklingsprosjektene som en pilot, mens for eksempel Færder kommune valgte å innføre BTI-modellen og prosjektet "Alle lærer" til alle barnehager og skoler samtidig.

Lørenskog kommune og Oppland fylkeskommune startet med prosjektet på noen av skolene, men fra 2017/2018 ble prosjektene implementert på samtlige skoler. I kommunene og fylkeskommunen er det en felles holdning til at organisasjonsutvikling tar tid, og at det også kan ta tid før vi ser resultater av innsatsen.

Gode eksempler

Her har vi samet noen gode eksempler på initiering og iverksetting. Bare klikk på haken ved hvert eksempel for å lese mer!

  • Lørenskog kommune: Alle lærer

    For tre år siden startet Lørenskog kommune opp pilotprosjektet "Alle lærer" for å styrke tilpasset opplæring. Prosjektet ble innført på to barneskoler og en ungdomsskole i samme distrikt. To av skolene hadde erfaring fra arbeid med PALS. PPT og daværende skolesjef fikk ideen, da de så en negativ utvikling i spesialundervisningen og forskjeller mellom skolene i andelen spesialundervisning. "Alle lærer" skulle bidra til å bedre den ordinære tilpassede undervisningen. I piloten hadde kommunen oppfølging av skolene på flere områder og et samarbeid med blant annet Oslo Met. Statped sørøst var inne som veileder.

    "Alle lærer" har et tredelt fokus: sørge for god kompetanse og systemer på skolen, relasjonskompetanse og inkludering. Det består av tre pakker: matematikk, lesing og relasjon. PPT er en sentral aktør. I piloten hadde Statped sørøst ansvaret for å drive lærende nettverk. Etter piloten er ansvaret for drift av nettverkene lagt til PPT. I matematikkpakken får lærerne i tillegg veiledning fra Matematikksenteret, og skolene har en egen matematikkveileder i 20 prosent stilling.

    "Alle lærer" ble fra 2017 utvidet til samtlige skoler i kommunen. Skolene i samme distrikt velger hvilken av de tre pakkene de starter med. Kommunen ser at det å ha felles møtepunkter er viktig, og det skal være minst en halvårlig samling hvor "Alle lærer" er tema. Deltakere er PPT, rektorene og skolesjefen. For å få til erfaringsdeling, deltok lærerne i piloten i nettverk på tvers av skolene og på partnersamlinger. Kommunen fortsetter med å vektlegge erfaringsdeling på tvers av skoler også etter at piloten er avsluttet. Alle skolene skal også innføre PALS, som er et enhetlig system hvor ansatte ser elevene slik de er og ikke slik vi ønsker å se dem.

    Lørenskog har etablert en kommunal plangruppe, der skole, barnehage og PPT deltar sammen med andre for å sørge for en tett oppfølging av skolene, blant annet i prosjektet "Alle lærer". Kommunen opplever at de har blitt bedre på å oppdage utfordringer i læringsmiljøet og ta raskere tak i dem.

    Skolene gjennomfører også ukentlige møter i ressursteamene (nærmere beskrevet i kapittel om tverrfaglig samarbeid), som blir brukt til å støtte opp under "Alle lærer". For eksempel har de drøftet elever som har fått lesepakke på ressursteammøter.

  • Færder kommune: Innføring av BTI - bedre tverrfaglig innsats

    Færder kommune hadde en utfordring knyttet til samarbeidet mellom hjelpetjenestene og barnehage og skole, og internt mellom hjelpetjenestene. Kommunen valgte derfor å innføre en felles arbeidsmodell for bedre tverrfaglig innsats (BTI) for hele oppvekstsektoren. Færder innførte samhandlingsmodellen samtidig for alle enheter. I 2013, i forkant av innføringen av BTI, opprettet kommunen en koordinatorstilling. BTI startet med en kompetansekartlegging av ansatte. Kompetansekartleggingen ga interessante funn, blant annet om hvordan «vi» ser på andre tjenester enn «vår» egen. Denne rapporten har de brukt aktivt, og kompetansekartleggingen skal følges opp i 2019, med ny undersøkelse. 

    BTI er en måte å jobbe på, og implementeres over tid i kommunen. BTI består av fire nivåer og det er flere faser i arbeidet. BTI-modellen i Færder ser slik ut:

    • Nivå 0: avklarer om det er grunn til bekymring
    • Nivå 1: tjeneste interne tiltak
    • Nivå 2: tverrfaglig samarbeid
    • Nivå 3: barnevern

    Færder startet arbeidet med innføringen av BTI ved hovedsakelig å konsentrerte seg først om å innføre og implementere arbeid på nivå 0 og 1. Kommunen gjennomfører årlig et BTI-seminar som de bruker som en arena for å løfte fram suksesshistorier og utfordringer. Der bruker de ulike teknikker, som for eksempel paneldebatt, foredrag og at bernevernsbarna Færderproffene forteller. Kompetansesenter for rus, region Sør (KoRUS-Sør) har bidratt med implementering av BTI i Færder kommune. Kommunen har nå jobbet videre med BTI, er i arbeidet med nivå 2, og skal i gang med planlegging av nivå 3.

    Kommunen opplever at det er mange nyttige verktøy i BTI. Fokuset er på å identifisere årsaker til at barn eventuelt strever eller har andre utfordringer. PPT har arbeidet med å forstå situasjonen rundt barnet, istedenfor å se på barnet som problemet. Nåværende PPT-leder ble ansatt for halvannet år siden med en tydelig bestilling om å bringe PPT nærmere skoler og barnehager og bidra med å realisere BTI. PPT prioriterer høyt å delta i det forebyggende og systemrettede arbeidet på de første nivåene i BTI, og deltar på nivå 2 når de har kapasitet. PPT opplever arbeidet med bedre tverraglig innsats har ført til at henvisningene er bedre forankret med riktigere og mer differensierte bestillinger. De utreder færre barn og bistår mer på systemarbeid og i psykisk helsearbeid som er en økende henvisningskategori. PPT får altså bedre henvisninger og bruker sin tid riktigere ut mot de pedagogiske arenaene.

  • Færder kommune: Inkludering og mestrin

    Inkludering og mestring – Alle lærer[1] er et prosjekt Færder startet opp i 2017. PPT ble gitt et mandat fra kommuneledelsen om å drive et endringsarbeid der PPT sammen med skolene og barnehagene skulle se på hvordan tjenestene arbeider med barn og unges læringsutbytte. Formålet med prosjektet er å samle barnehage og skole om en felles tenkning. Målet er å inkludere flest mulig i det ordinære leke- og læringsmiljøet, få frigjort tid til å arbeide mer med kvaliteten i opplæringen og arbeide for mer inkludering og mestring i hverdagen i barnehage og skole.

    Selve endringsarbeidet startet i desember 2017. PPT har hatt ansvaret for gjennomføring og ledelse av prosjektet. Færder søkte og fikk OU-midler fra KS og hjelp fra KS-konsulent. Våren 2018 gjennomførte PPT fire heldagssamlinger sammen med alle rektorer og styrere og deres nøkkelpersoner, for å presentere relevant forskning, fortelle litt om hvordan de kan bli gode samarbeidspartnere og jobbe mer sammen. På samlingene jobbet de på tvers av barnehage og skole for å forstå nåsituasjonen i kommunen, og for å få en økt forståelse for at spesialundervisning kan innebære at kommunen binder opp midler i enkeltvedtak, som kunne vært benyttet bedre ved å utvide det ordinære tilbudet.

    Foreløpige «resultater» og videre implementering: Færder har gått over i utprøvingsfasen i prosjektet, og Inkludering og mestring – Alle lærer, brukes som visjon i alle skolene. De har utvidet rammene for hva som er ordinær tilpasset opplæring, og i tiden framover skal skolene og barnehagene jobbe med å gjøre det ordinære best mulig for flest mulig. PPT er tilgjengelige dersom det er behov for bistand.

    Prosjektet medfører en bevisstgjøring av normaliseringsbegrepet, og av hva som virker og hva som ikke virker. PPT ble i dette arbeidet godt kjent med barnehager og skoler, og opplever at de har fått høy anerkjennelse som fagpersoner. PPT arbeidet med å forankre sine vurderinger inn i skolene og barnehagene før eventuelt vedtak blir fattet. PPT har for eksempel nylig fått henvist en gruppe elever hvor de ble enige med skolen om at de går inn og jobber med hele trinnet.

  • Haugesund kommune: Haugalandsløftet

    I perioden 2011-2016 deltok Haugesund i et felles interkommunalt kompetansehevingsprosjekt, Haugalandsløftet, sammen med kommunene Utsira, Karmøy, Haugesund, Bokn, Tysvær, Sveio, Vindafjord, Etne, Suldal og Sauda. Bakgrunnen for prosjektet var at kommunene på Haugalandet hadde en felles utfordring når det gjelder barn og unge som trenger spesialundervisning. Mange barnehager og skoler i regionen greide ikke å legge til rette for en god nok tilpasset opplæring for barna og elevene. Dette førte til at barn og elever som ville klart seg med et godt tilpasset opplegg i barnehagen eller tilrettelagt undervisning i skolen, måtte ha et enkeltvedtak for å få den hjelpen de har krav på. Andelen barn med spesialundervisning var høyere enn landsgjennomsnittet, og bandt opp svært store ressurser i kommunene. Samtidig brukte ansatte i PPT mye tid på sakkyndig arbeid, istedenfor å arbeide proaktivt i barnehage og skole. Det var derfor et mål å sikre høy kvalitet på ordinært tilbud og ordinær undervisning for slik å redusere antallet barn og unge med enkeltvedtak.[1] Haugalandsløftet ble avsluttet 2016 og evaluert våren 2017.

    PPT var inne i Haugalandsløftet både gjennom at de fikk kompetanseheving selv, og at de bidro til kompetanseheving i andre tjenester. En effekt av Haugalandsøftet og kompetansehevingen gjennom dette, er at de ansatte i barnehagene oppdager barn i risiko eller barn med utfordringer tidligere.

    Det var fire 4 hovedinnsatsområder i Haugalandsløftet:

    1. Kompetanseheving
    2. Kvalitetssikring
    3. Fornyelse/forenkling
    4. Tverrfaglig og flerfaglig samhandling

  • Skiptvet kommune: Handlingshjul og pedagogisk analyse

    Kommunen har ikke hatt ett felles utviklingsprosjekt, men ny oppvekstsjef initierte et mer omfattende fokus på tilrettelegging for systemrettet arbeid fra PPT i skoler og barnehager da han ble ansatt i 2015. Ny PPT-leder som ble ansatt omtrent samtidig, hadde samme innstilling til, og fokus på dette arbeidet. PPT er, sammen med oppvekstsjefen, en sentral initiativtaker og driver i arbeidet med å få et økt fokus på tilrettelegging for systemrettet arbeid fra PPT i skoler og barnehager. PPT i Skiptvet innførte pedagogisk analyse som metode, og har lært opp skoler og barnehager i bruken av dette.