KS ser behov for et klarere språk i kulturpolitikken

KS har et eget utviklingsprosjekt knyttet til klart språk i kommunesektoren.
- Klarspråk-prosjektet handler om at vi skal kommunisere så tydelig at alle forstår innholdet i det vi ønsker å kommunisere, sier Line Anni Solbakken, spesialrådgiver for kultur i KS. - Å kommunisere klart er viktig blant annet fordi det handler om felles identitet, og fordi det bidrar til medborgerskap og deltakelse i demokratiet. Det handler ikke om at vi skal legge fra oss alle fagbegrepene, men at vi er bevisste på hvem vi snakker til, og at vi trener oss på å formulere tydelige budskap. Dette kan rett og slett være avgjørende for en god og klar dialog, og for muligheten til å finne gode løsninger.

Ikke alltid samsvar

Kommunesektoren ønsker å styrke dialogen mellom forvaltningsnivåene på kulturfeltet. Med forvaltningsnivåene mener vi lokalt, regionalt og statlig nivå.
- Det er også behov for å styrke dialogen mellom offentlig sektor og kultursektoren. KS ønsker derfor å legge til rette for flere arenaer og møtepunkter for kunnskapsutveksling, nettverksbygging og debatt. Det er imidlertid like viktig å være bevisste hvordan vi snakker sammen., sier Line Anni Solbakken.
I kulturpolitiske debatter er det ikke alltid samsvar mellom statlig, regional, og lokal forståelse av begrepene vi bruker. Det er heller ikke nødvendigvis samsvar mellom faglig og politisk forståelse. Dette er utfordrende, spesielt dersom begrepene er selve utgangspunktet for debatten. Dette er noen av årsakene til at KS setter lys på behovet for et klarere språk i kulturpolitikken.

Hva er kultur?

Det mest grunnleggende ordet i kulturpolitikken er nettopp ordet kultur, et begrep mange har et eierskap til. Kanskje ikke så rart, siden det brukes innen flere ulike fagfelt. Desto viktigere blir det å presisere hvordan vi bruker ordet i en gitt sammenheng, enten det er i en kommuneplan eller i et foredrag. Det kan også være greit å kjenne til hvordan bruken av ordet har endret seg opp gjennom historien, fra opprinnelsen; «å kultivere» som en beskrivelse av vekstprosesser i naturen, til at ordet senere også har handlet om vekstprosesser i mennesket og samfunnet. Fra å beskrive en altomfattende dimensjon ved et samfunn som i en sosialantropologisk forståelse, har vi i kulturpolitiske debatter sett et behov for å ramme inn begrepet til et eget praksisfelt i samfunnet. For hvis alt er kultur, hva er da egentlig kultur, og går det an å lage en kulturpolitikk som omfatter absolutt alt? I kulturutredningen 2014 lanseres ordet ytringskultur. Dette begrepet rammer inn et praksisfeltet som har symbolsk kommunikasjon, eller kunstneriske ytringer som sitt hovedformål.  Bruken av kulturbegrepet er ut fra dette ganske mangfoldig. Selv om kulturpolitikken kan være ulik fra sted til sted, og smalere ett sted enn et annet, er det viktig å gjøre det tydelig hvilket innhold og hvilke rammer man selv bruker, slik at dette blir forståelig for andre.

Vi må være bevisste og tydelige

En språklig utfordring møter vi også i begrepene «armlengdes avstand», kulturell infrastruktur», «egenverdi og nytteverdi» og så videre. Vi kan ikke ta for gitt at alle forstår hva som ligger i disse begrepene, og at alle forstår det samme. Grovt sett kan vi si at armlengdes avstand handler om at politiske beslutninger kan gi overordnede rammer for drift og utvikling av kulturfeltet, men ikke gripe inn i selve de kunstneriske prosessene som skal være frie ytringer. Men hvor langt går ytringsfriheten?

Dersom vi skal skape en nasjonal kulturpolitikk som summen av lokal, regional og statlig politikk, er det viktig at politikken er relevant og forståelig på alle nivå. Da blir det også viktig at vi snakker et språk alle kjenner seg igjen i. Det vil alltid være debatter rundt språket og betydningen av ord og uttrykk, og vårt poeng er ganske enkelt at vi må være oss bevisste og tydelige på vi mener, og presisere dette for å oppnå gode debatter og dialoger. Dette vil styrke kulturfeltet i seg selv, og det vil styrke kulturfeltet som et integrert felt i offentlig sektors arbeid med å drifte og utvikle samfunnet.