Publisert: 22.10.2024
Kommunesektoren bruker i snitt 4 prosent av sitt totale budsjett på kultur, mens staten ligger under 1 prosent. Økningen har vært større i kommuner og fylkeskommuner enn i staten. Det viser tall fra Kulturdirektoratet.
– Kommunesektoren er samlet sett den største finansieringskilden til kultur i Norge, uten at det er like lovstyrt som andre områder. En generelt sterk kommuneøkonomi er langt viktigere for kulturfeltet enn enkelttilskudd og mindre satsinger fra staten, sa Helgesen.
KS' innlegg om kulturpolitikk i Nationen
Statlig detaljstyring
Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen endringer i kulturloven. KS har gitt innspill til prosessen og har lagt vekt på å unngå statlig detaljstyring, og å sikre godt rom for å utforme en lokal og regional kulturpolitikk som er tilpasset ulike behov og prioriteringer
Ett eksempel på statlig detaljstyring av kommunenes kulturpolitikk er Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturdepartementet har gjort en juridisk vurdering som betyr at alle søknader til DKS må få et enkeltvedtak.
– Det fører til økt byråkrati, melder alle fylkeskommuner, som ellers kunne vært brukt direkte på kultur til barn og unge. KS ber departementet vurdere dette på nytt, sa Helgesen.
KS tok også opp at de statlige ordningene for investeringer i kulturarenaer legger undøvendige begrensninger på kommuner og fylkeskommuners handlingsrom.
