Selv om det tilsynelatende er et stort spenn i årsakene til at kommunene meldte seg som deltakere i piloten Fremtidens kulturskole, har det i løpet av pilotperioden utkrystallisert seg en fellesnevner for alle deltakerkommunene; nemlig en nysgjerrighet etter å utforske kulturskolens potensial til å spille en større rolle i lokalsamfunnet og utviklingen av dette, enn det kommunen og kulturskolen har gjort frem til nå.  

Kommunene oppsummerer at det å bli kjent med hverandre og med hverandres virksomheter har vært avgjørende for samskapingsarbeidet. Hva fins av ressurser i kommunen som kan gi energi og retning i arbeidet med å bidra til at innbyggerne i kommunen får leve gode liv? Hvilke personer, dokumenter, planer og organisasjoner er relevante å bli bedre kjent med? Hva og hvem er kilder til nyttig kunnskap? 

Hvordan kan vi best bli kjent med styrker og utfordringer i egen og i hverandres virksomhet? Nysgjerrigheten har brakt pilotdeltakerne inn i samtaler lokalt som de ikke tidligere har hatt, gjennom å invitere til samtaler med parter som ikke har samarbeidet på denne måten tidligere.

Samskaping og samhandling krever bevissthet rundt mulige kulturtrekk i egen organisasjon som ev. kan være til hinder for samskapingen. Å være en god samskapingsaktør innebærer derfor at en også har ambisjoner om å utvikle egen organisasjon, og arbeider kontinuerlig med utviklingen av egen organisasjonskultur. 

For å avklare forventninger og sette ønsket retning for arbeidet er god forankring avgjørende for å lykkes. Forankring innebærer å kartlegge relevante interessenter både politiske og administrativt, vite hva som skal forankres med hvem, og når og hvordan forankringen skal skje. Den beste forankringen oppnås gjennom møter med ansatte og andre berørte parter, og gjennom å etablere en god dialog med alle involverte fra starten av arbeidet. 

Utviklingsarbeid, og ikke minst samskaping, er tidkrevende. Alle pilotkommunene erfarer at det er krevende å finne felles tid for arbeid med samskaping og samhandling. Det gjelder å ikke bare ha tid, men å ta tid gjennom å legge gode møteplaner og strukturer for arbeidet, med tydelige og uttalte forventninger knyttet til hvem gjør hva, når, med hvem og hvorfor. 

Selv om tema som er tatt opp på samlingene i pilotprosjektet fremheves som relevante er kommunene entydige på at det er viktig å prioritere å gå i dybden på færre tema innenfor de ulike virksomhetene enn å gape over for mye. Det fremheves av kommunene at det er bra å ha fokus på «to spor», dvs. både tiltakssporet og organisasjonssporet.

Råd fra kommunene for videre arbeid
Ikke gap over for mye, men gå heller i dybden på færre tema og sett av tid til refleksjon. Hold fokus på «to spor». 

Det fremheves av alle kommunene at pilotprosjektet har vært preget av god stemning og godt samarbeidsklima. Noen kommuner trekker frem at god organisering har gitt forutsigbarhet i prosjektet og trygge rammer for samarbeidet.  

Råd fra kommunene for videre arbeid
Samskaping krever at en blir godt kjent med hverandre – sett derfor av godt med tid til både plenumstid og gruppesamtaler underveis for å utvikle et godt samarbeidsklima.  

Med tanke på møtepunkt meldte deltakerne at det var fint med variasjon mellom fysiske og digitale møter. Det opplevdes bra med deling av erfaringer mellom kommunene, i tillegg til møter med kommunegruppa. Det kunne med fordel ha vært flere møtepunkt for koordinatorene underveis.

Råd fra kommunene for videre arbeid
Vær bevisst på variasjon i form og innhold i møtene, i tillegg til å ha høy bevissthet rundt hvem som deltar på hvilke møtepunkt, hvorfor og hvordan. 

Pilotprosjektet har vært et sektorovergripende prosjekt. Selv om kulturskolen har vært døråpner i arbeidet, må en være var for ikke bare snakke om kulturskole i samskapingsprosessen, men heller ha fokus på «kultursamfunnet 3.0» og hvordan kulturskolen kan ha en rolle som utviklingsaktør i dette.

Råd fra kommunene for videre arbeid
Unngå bruk av «stammespråk» som ikke kan forstås av alle partene i samarbeidet. Ikke bruk for mange ord, vær konkret! 

I arbeidet med pilotprosjektet Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune har kommunegruppene hatt oppgaver mellom samlingene, i tillegg til oppgaver knyttet til egne tiltak. Kommunene melder tilbake at forventinger til arbeid mellom møtene er nødvendig og bra, men krevende.

Råd fra kommunene for videre arbeid
Forventingene til mellomarbeid må avklares og tilpasses lokale forhold.  

Noen av kommunene spiller inn at tilbud om veiledning og prosess-støtte underveis var et klokt grep, fordi det er nyttig å få et blikk utenifra på eget utviklingsarbeid. Samtidig pekes det på at mange ikke benyttet seg av dette tilbudet, av ulike årsaker. Noen foreslår at pilotkommunene kan få en «fadder» som følger opp kommunene i det videre arbeidet.

Råd fra kommunene for videre arbeid
For å få et eksternt blikk på utviklingsarbeidet bør prosess-støtte være tilgjengelig for kommunene. 

Koordinatorene i pilotprosjektet mener at for å sikre legitimitet for denne typen arbeid, og for å kunne se overføringsverdi til andre tjenesteområder, kreves forskningsbaserte kunnskapsgrunnlag og systematisk kunnskapsdeling. I tillegg til at det kan forskes på egen virksomhet bør det utføres forskningsarbeid av eksterne. 

Stikkord for forskningen kan være: 

• elevenes medvirkning 
• innbyggers medvirkning 
• samarbeidsstrukturer 
• kost/nytte i samskaping

Tilbakemelding fra koordinatorene er at samskapingsarbeidet må forankres i det kommunale systemet i flere retninger:  

• Sideveis, dvs. i samarbeid med andre tjenester
• Oppover, dvs. hos øverste administrative og politiske ledelse 
• Nedover, dvs. hos medarbeidere innenfor eget tjenesteområde 

• Følgeforsking av eksterne, for å sikre legitimitet til denne typen arbeid. Fokus for denne forskingen må først og fremst være effektene som samskaping medfører for innbyggere, elever og samarbeidsparter.  
• Forankring i alle nivå i det kommunale systemet, og forankringsarbeidet må ha fokus på relevans og nytte for samarbeidspartene. 

Gjennom prosjektet «Fremtidens kulturskole» og pilotprosjektet «Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune» har KS erfart hvilken kraft kulturskolen som tjenesteområde kan være i utvikling av tverrsektorielt samarbeid, til beste for barn og unge i kommunene. KS har også erfart at utviklingsprosjekter av denne typen har størst mulighet for å lykkes dersom det er etablert god forankring i en tidlig fase både politisk og på overordnet administrativt ledernivå.

KS har gjennom pilotprosjektet fått økt bevissthet rundt kulturskolens rolle i å bidra til gode lokalsamfunn preget av mestring og tilhørighet for alle barn og unge. Kulturskolen er derfor tatt inn som et viktig tjenesteområde i rammeverket til utviklingsprogrammet ABSOLUTT, som KS tilbyr sine medlemmer. 

Pilotprosjektet har bidratt til økt fokus på helhet og sammenheng i tjenestetilbudene til barn og unge i pilotkommunene, der kulturskolen gjennom pilotprosjektet har fått en tydelig og framtredende posisjon.

For å lykkes med et prosjekt av denne typen, har KS erfart at det er vesentlig at kommunene selv tar eierskap til eget prosjekt. Likevel ser det ut til at det er nyttig med en overordnet koordinering og prosjektledelse med strukturer som bidrar til å holde «trykket» oppe gjennom å etterspørre, etablere milepæler og bidra med samlinger for deltakere. Dedikerte koordinatorer i hver enkelt kommune er også en vesentlig suksessfaktor. Det kan likevel være en utfordring å opprettholde lik progresjon i arbeidet i den enkelte kommune på grunn av ulik kapasitet, prioritering og forankring av arbeidet.  

Gjennom arbeidet med fremtidens kulturskole og samarbeidet med KS har Norsk kulturskoleråd gjort erfaringer med samskapingsprosesser lik prosessene det har vært lagt opp til for deltakerkommunene. Å kjenne på de samme utfordringene i arbeidet som kommunene selv møter i arbeidet har styrket Norsk kulturskoleråds kapasitet i rollen som utviklingsorganisasjon for kommune. Basert på erfaringene fra pilotprosjektet Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune vil Norsk kulturskoleråd også i fremtidig utviklingsarbeid legge vekt på å følge kommunenes utfordringer gjennom å være eksemplarisk i organisasjonens egne arbeidsmåter, fordi dette gir både legitimitet som utviklingsaktør i tillegg til å bygge intern kompetanse.

I samarbeidet med KS har begge parter gått inn i arbeidet med stor nysgjerrighet og mange spørsmål. Denne åpne tilnærmingen har gjort det ekstra viktig med tydelig mandat mtp tidsbruk og forventing fra ledelse. For fremdriften av utviklingsarbeidet har dette vært helt sentralt, også for at samarbeidspartene skal eie arbeidet som likeverdige parter i samskapingen. 

Arbeidet med fremtidens kulturskole har tydeliggjort kulturskolens store potensial som samskapingsaktør i arbeidet med å skape gode liv og god oppvekst i lokalsamfunnet. I videre utviklingsarbeid må Norsk kulturskoleråd ha en bred tilnærming til kulturskoleutvikling, gjennom å gi helhet og sammenheng i det lokale utviklingsarbeidet enda sterkere fokus enn tidligere.