Helse- og omsorgsyrker

Hvor går du hvis du blir kronisk syk? Får hull i tanna? En lei hoste? Her kan du lese litt mer om hvem som har ansvar for hva i helsesektoren:

I Norge er det et offentlig ansvar å sikre nødvendig helse- og omsorgstjeneste til alle. Staten har et overordnet ansvar for helsepolitikken i landet. Stortinget og regjeringen vedtar lover og forskrifter, mens Helse- og omsorgsdepartementet skal sørge for at vedtakene blir satt ut i livet. Helsetjenesten i Norge deles inn i spesialisthelsetjeneste, tannhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten er statens ansvar, den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunens ansvar og kommunehelstjenesten er kommunens ansvar.

Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnete ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, alkohol- og narkotikapolitikk og helsetjenester. Departementet skal sørge for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi, og skal bidra til å fremme god folkehelse. HOD skal godkjenne sykehus, både de offentlige (som eies av staten) og de private.

Spesialisthelsetjenesten:
Spesialisthelsetjenesten er organisert i fire regionale helseforetak (RHF) som styres av HOD. RHF’ene skal sørge for at de som bor eller oppholder seg innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste. Disse tjenestene består bl.a. av sykehustjenester, røntgen, (luft)ambulansetjeneste, rehabilitering og behandling for rusmiddelavhengighet. Det regionale helseforetaket plikter dessuten å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. Sykehusene tilbyr befolkningen spesialisert behandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Tannhelsetjenesten:
Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: barn og unge, psykisk utviklingshemmede og grupper av eldre, langtidssyke og uføre.

Kommunehelsetjenesten
Kommunen skal sørge for at alle som bor og oppholder seg i kommunen, uavhengig av alder, funksjonsnivå og etnisk bakgrunn, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene som beskrives nedenfor er generelle og gjelder også for barn og unge. Hvilke tjenester den enkelte får, vil variere. Årsaken er at den enkeltes individuelle behov skal være grunnlaget for tjenestetilbudet. Følgende tjenester og tiltak er kommunenes ansvar:

• helsefremmende og forebyggende tjenester, bl.a. helsestasjoner og skolehelsetjenesten,
• tjenester ved svangerskap og barsel,
• fastlegeordning, legevakt, fysio- og ergoterapi, rustiltak
• sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
• helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie)
• personlig assistanse, eks. praktisk bistand, matombringing, opplæring, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• sykehjem
• avlastningstiltak
• boligtilbud til vanskeligstilte
• trygghetsalarm, TT-kort, ledsagerbevis, parkeringskort

Synes du helsesektoren høres interessant ut? Her kan du få et lite innblikk i arbeidshverdagen på et sykehjem.

Fortsatt noe som er uklart? Les deg opp på flere begrep før du prøver deg på quizzen øverst til høyre:

SENTRALE BEGREP INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN:

Samhandlingsreformen: Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og er en helsereform hvor målet er å gi helsetjenester nærmere der folk bor. Kommunene skal bygge opp tilbud for å redusere bruken av spesialisthelsetjenester. Forebygging er en viktig del av samhandlingsreformen. Den skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller.

Taushetsplikt: Respekten for pasientens integritet er en grunnleggende etisk norm som gjelder for alle helse- og omsorgstjenester. Det betyr blant annet at pasienter og brukere skal vernes mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold og at alle som yter helse- og omsorgstjenester har taushetsplikt om slike forhold.

Personvern: Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Etikk: Etikk er læren om moral, og kan forstås som vår evne til å gi gode, begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal ta en vanskelig beslutning. Vi står tryggere om vi kan vise til en systematisk analyse av valgalternativene og redegjøre for hvorfor vi valgte å gjøre det på akkurat denne måten.

For ledere, ansatte og folkevalgte er det en rekke etiske utfordringer i daglig praksis. Innbyggerne er ofte avhengig av kommunesektorens tjenester. Det kan gjøre dem sårbare og det gir kommunesektoren stor makt. En kommunesektor med høy etisk standard, har folkevalgte og ansatte som reflekterer over etiske spørsmål og jevnlig har etikk på dagsorden.

Yrkesetikk: Yrkesetikken dreier seg om de normene og det verdigrunnlaget som gjelder for en yrkesgruppe eller et fagområde. Den handler om å forstå hva som er riktig når man står i situasjoner som er vanlige for et yrke. Yrkesetikken vår bygger på verdigrunnlag i samfunnet, på fagforeningens normer og regler og på aktuelle lover.

Yrkesetiske retningslinjer: Målet med yrkesetiske retningslinjer er å skape en felles plattform for en yrkesgruppe, som skal stimulere til refleksjon over egen praksis. Formålet er å videreutvikle gode holdninger og god praksis.