Begrepsoversikt Stemme

Begrepsoversikt Stemme 

Styresett: er måten et land, organisasjon eller en annen enhet blir styrt på.  

Regime: er en form for styresett knyttet til politiske systemer. Dette handler om hvordan makt er fordelt og utøves i et samfunn. Et regime kan være demokratisk eller autoritært, avhengig av hvordan makten er organisert og utøves.  

Demokrati: er en styreform hvor folket har mulighet til å være med på å ta beslutninger. Det finnes ulike typer for demokrati, men hovedprinsippet er at folket skal få lov til å være med på å bestemme, og samtidig ha grunnleggende rettigheter i samfunnet. Innbyggere i et demokrati kan stemme i valg og velge politiske representanter. 

Autoritært regime: er preget av diktatorisk eller eneveldig statsmakt og er blant annet kjennetegnet av begrenset ytringsfrihet og et fravær av frie og demokratiske valg. 

Republikk: er en styreform som er motsatsen til et monarki, som vil si at man ikke har en konge eller dronning.  Republikker styres ofte av presidenter, og kan både være diktaturer og demokratier. Et overveldende flertall av verdens stater, om lag 150 land, styres som republikker. 

Myndighetene: er de ulike delene i en stat som har makt til å bestemme over folket. Eksempler på myndigheter i Norge er blant annet regjeringen, Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.  

Regjeringen: er en stats utøvende myndighet og har ansvar for å iverksette beslutningene som nasjonalforsamlingen har kommet frem til. I tillegg til dette kan de også foreslå saker for nasjonalforsamlingen. I Norge kalles nasjonalforsamlingen for Stortinget, mens andre land kan kalle det for parlament. 

President: er øverste politiske leder i en republikk. 

Diktator: er en person som har nærmest all makt i et land. En diktator bruker ofte makten sin på en urettferdig måte og undertrykker innbyggerne.  

Lojalitet: betyr å vise troskap eller engasjement mot en person, gruppe eller organisasjon. I politikken kan lojalitet omfatte støtte til et politisk parti, en politisk leder eller en bestemt politikk eller ideologi. 

Etterretning: Etterretning er informasjon om fremmede stater, individer eller organisasjoner relevant for et lands nasjonale sikkerhet og interesser.  

Revolusjon: er en omveltning i samfunnet som foregår over meget kort tid. Det oppstår ofte fordi mange er misfornøyde med hvordan ting er og ønsker en stor endring i hvordan landet styres. Revolusjoner kan være både fredelige og voldelige. Et eksempel på en revolusjon er den franske revolusjonen. 

Opposisjon: er et begrep som oftest blir brukt om grupperinger i nasjonalforsamlinger eller andre forsamlinger som ikke støtter det utøvende organ, og som i visse tilfeller kan motarbeide det sittende regimet. Opposisjon blir også brukt om et mindretall som ikke støtter flertallet. 

Motkandidat: er en person som stiller opp som kandidat i et valg mot en annen kandidat. Motkandidater representerer ofte ulike partier, meninger og synspunkt.  

Kommune: er et avgrenset geografisk område som utøver selvstyre innenfor nasjonale rammer. Kommunen styres av folkevalgte politikere. Hver kommune bestemmer politiske saker som berører innbyggerne i kommunen. De sørger for at innbyggerne sine har tilgang til grunnleggende velferdstjenester som grunnskole og barnehage, legehjelp og alders- og sykehjem.  

Fylkeskommune: er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Hvert fylke utgjør en fylkeskommune, og landområdet for en fylkeskommune kalles et fylke. Fylkeskommunen har en administrasjon med fagavdelinger som tar seg av ulike områder fylkene har ansvar for. Det er blant annet videregående skoler, tannhelsetjenester, fylkesveier og kulturminner. 

Lokalsamfunn: består av en gruppe mennesker som bor innenfor et geografisk område og som ofte har en viss grad av fellesskap og rettigheter knyttet til gruppen/området. Et lokalsamfunn kan inkludere skoler, familier, foreninger osv.  

Innbygger/borger: er en person som bor i et spesifikt geografisk område, for eksempel en by, en kommune eller et land. Innbyggere er alle menneskene som lever og arbeider i dette området, og som til sammen utgjør en viktig del av samfunnet. De har rettigheter, plikter og ansvar, og har en rolle i å forme samfunnet og bidra til fellesskapet.  

Solidaritet: er en følelse av, eller uttrykk for støtte og fellesskap blant mennesker som deler en felles interesse. Solidaritet innebærer å arbeide sammen for å oppnå et felles mål, og begrepet blir ofte brukt i politiske sammenhenger. 

Etat (i kommunen): er en administrativ avdeling i kommunen. Etater har ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder, som for eksempel oppgaver knyttet til barn og familier eller plan og bygning. Det kan ha ulike navn i ulike kommuner, blant annet virksomheter eller tjenesteenhet.  

Politikk: beskriver blant annet prosessen med å ta beslutninger, vedta lover og regler, og forvalte ressurser. Det innebærer å finne løsninger, eller prioritere mellom løsninger, for å bidra til endring i samfunnet.  

Kandidat: er en person som søker å bli valgt gjennom en valgprosess. I politisk sammenheng kan det være å bli valgt til kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget, eller til posisjoner som ordfører, utvalgsleder, statsminister, president eller til et verv i et politisk parti.  

Hovedsak: I politisk sammenheng er hovedsakene de sakene som har høyest prioritet for et parti.  

Hjertesak: Politiske partier har gjerne spesifikke hjertesaker som de engasjerer seg sterkt i og som reflekterer de grunnleggende verdiene i partiet. 

Partilogo: symbolet eller bildet som representerer et politisk parti. For eksempel har Arbeiderpartiet en rød rose som sin logo. 

Valgprogram: er en oversikt over de politiske standpunktene, målsettingene og planene de ulike politiske partiene har og som de går til valg på.  

Valgkamp: er perioden før et valg der politiske partier og kandidater prøver å overbevise folk om å stemme på dem. Dette inkluderer aktiviteter som taler, debatter, reklame og møter med velgere. Målet er å få mest mulig støtte og stemmer ved valget. 

Valgkampsak: er en sak som et politisk parti velger å fokusere på i sin valgkamp for å tiltrekke seg velgere. 

Velgere: er personer som har rett til å stemme ved valg. De utgjør den delen av befolkningen som deltar i den demokratiske prosessen ved å avgjøre hvem som skal representere dem i ulike politiske organer, som for eksempel kommunestyret. I Norge må man være 18 år for å stemme. 

Velgergrupper: er de målgruppene de politiske partiene ønsker å rette sine kampanjer mot, basert på blant annet interesser, holdninger og verdier. Det er viktig å identifisere velgergruppe for å kunne lage en mest mulig effektiv kampanje.  

Valgvake: er et arrangement der folk kommer sammen for å følge med på valgsendingen i nasjonale eller lokale valg. 

Kommunestyre: er det øverste politiske organet i kommunen. Representantene er direkte valgt av innbyggerne i kommunen og velges for fire år om gangen i kommunestyrevalget.   

Fylkesting: er det øverste politiske organet i fylkeskommunen. Den øverste politiske lederen heter fylkesordfører. 

Folkevalgte: er personer som er valgt av folket til å representere dem i et politisk organ, som for eksempel kommunestyret. Disse personene blir valgt gjennom demokratiske valg og har ansvar for å ta beslutninger på vegne av innbyggerne. 

Representant: er en person som er utpekt eller valgt til å representere eller handle på vegne av en gruppe med mennesker. I politisk sammenheng vil det være en person som representerer et politisk parti. Representanten taler og handler på vegne av partiet.  

Saksordfører: Når politiske saker skal til behandling i kommunestyret, kan utvalget som behandler saken før kommunestyret, utpeke en saksordfører. Saksordføreren presenterer saken for kommunestyret, og hvordan behandlingen var i utvalget, hvem som er for og mot saken, og om det var andre forslag enn det som fikk flertall i utvalget.   

Utvalg: Mange kommuner oppretter politiske utvalg med tildelte oppgaver og ansvar. Det kan for eksempel være utvalg for helse og velferd, eller oppvekst og utdanning. De diskuterer og tar beslutninger innenfor fagområdet til sitt utvalg, eller lager innstilling til kommunestyret.   

Dokument: er en skriftlig redegjørelse. Det brukes til å lagre, kommunisere eller overføre informasjon. 

Sak: er et bestemt emne eller problem som diskuteres eller håndteres. Det kan være alt fra politiske reformer til å løse samfunnsproblemer og ulike forhold innen blant annet oppvekst, helse og miljø. 

Saksliste: er en liste over emner eller saker som skal diskuteres eller behandles i et møte, for eksempel et kommunestyremøte. Den gir en oversikt over rekkefølgen og temaene som skal tas opp.  

Innstilling: er forslag til vedtak i en sak som legges frem for de som bestemmer. For eksempel kan et politisk utvalg avgi en innstilling til kommunestyret. Gjennom innstillingen markerer partiene sine politiske standpunkt og fremmer forslag til vedtak. Innstillingen blir deretter behandlet i kommunestyret. 

Vedta: betyr å beslutte eller fastsette noe i en sak. Det kan for eksempel være nye lover, regler, at noe skal bygges eller at et tilbud skal nedlegges. Det kan for eksempel være å vedta å bygge en ny skole. Når noe blir vedtatt blir det en del av den offisielle praksisen eller loven.  

Votering: I politikken betyr det å stemme over en sak, for eksempel en ny lov eller mer penger til et tilbud. Det kan også referere til en formell avstemning i en forsamling eller et organ der medlemmene avgir stemmer for å bestemme utfallet av en sak. 

Ytringsfrihet: betyr at man har frihet til å gi utrykk for egen mening. For eksempel kan man si at man er uenig i det noen sier, poste meningen sin på sosiale medier eller delta i fredelige demonstrasjoner. Det er en menneskerettighet og en veldig viktig del av et velfungerende demokrati. Noen unntak i retten til ytringsfrihet fins, som å utrykke hatefulle og krenkende ytringer om spesifikke personer eller grupperinger.   

Protest: er en måte å uttrykke uenighet, misnøye eller motstand mot noe. Det dreier seg ofte om en politisk beslutning eller sosiale urettferdigheter. Protester kan både fremtre som fredelige og voldelige.  

Demonstrasjon: er et forsøk på å ytre en mening på en måte som vekker oppsikt. Demonstrasjoner foregår ofte ved at man samler seg og viser sitt standpunkt. Demonstrasjoner kan både være fredelige og voldelige.  

Budsjett: er en plan for hvordan penger skal brukes i en bestemt tidsperiode fremover, vanligvis et år. Det inneholder oversikt over forventede inntekter og utgifter, samt hvordan disse midlene vil bli fordelt på ulike formål.  

Kostnad: refererer til mengden penger som kreves for å kjøpe, produsere eller opprettholde noe. Det inkluderer alle utgifter som er knyttet til en bestemt aktivitet, produkt eller tjeneste. 

Skatt: er penger som innbyggere og bedrifter betaler til staten for å finansiere offentlige tjenester som skoler, helsevesen, veier og trygdeytelser. Pengene de betaler blir beregnet ut fra en viss andel av for eksempel lønn/inntekter og verdi på eiendom. Skattepengene utgjør hovedinntekten til offentlig sektor.  

Skattetrekk: er den delen av lønnen din som trekkes direkte til skatter og avgifter før du mottar utbetalingen. Dette trekkes vanligvis automatisk hver gang du får lønn, og det blir deretter overført til skattemyndighetene for å bidra til finansiering av offentlige tjenester som helse, utdanning og transport. 

Skattenivå: viser hvor høye skattene er for innbyggere eller bedrifter i et land eller område, og påvirker hvor mye penger myndighetene samler inn for å finansiere offentlige tjenester. 

Bærekraft: handler om hvordan vi kan dekke behov i dag, uten at vi ødelegger for framtidige generasjoner. Bærekraft dreier seg særlig om å bekjempe klima- og miljøproblemer, fattigdom og nød. 

Beredskap: innebærer å være forberedt på en krise eller en nødsituasjon. Det betyr å ha planer, ressurser og tiltak på plass for å kunne håndtere og handle effektivt på akutte utfordringer, som for eksempel naturkatastrofer eller større sykdomsutbrudd.