• Prosessledelse som hjelp i utviklings- og endringsarbeid i skolen
• Styrker i team og klasserommet: Hvordan finne og bruke styrkene til ALLE lærerne og elevene?
• Positiv pedagogikk og positiv psykologi i skolen
• 10-FAKTOR og utvikling av godt arbeids- og læringsmiljø 

Du kan inngå i et samarbeid med oss på tre ulike måter

• Lengre utviklingsløp: vi inngår lengre, strategiske samarbeid for å drive kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid over tid.
• Kurs: vi tilbyr kurspakker innen hvert av de overnevnte temaene (se kursbeskrivelser nedenfor).
• Veiledningsløp: vi tilbyr veiledningsløp for enkeltpersoner eller team.

Hvem er Lent, og hvordan jobber vi?

Lent er Norges største fagmiljø innen prosessledelse og styrkebasert utviklingsarbeid. Vi samarbeider med kommuner, bedrifter og organisasjoner om å skape gode, involverende prosesser som fører til eierskap, entusiasme og gode resultater. Lent består av ti erfarne, dedikerte og engasjerte mennesker som brenner for at skolen skal være et godt sted å være og lære for elever, lærere, ledere og rektorer!

Måten vi leder utviklingsarbeid på og grunnlaget for kursene våre har sitt teoretiske utgangspunkt i systemisk teori, sosialkonstruksjonisme, positiv psykologi, aksjonsforskning og appreciative inquiry. I våre kurs vil teoretiske foredrag kombineres med praktiske metoder. Deltakerne på kursene våre skal kjenne seg trygge nok til å lede prosesser og ta i bruk metoder i sitt daglige arbeid umiddelbart etter kursene er ferdige.

 

Våre kurs

Positiv pedagogikk og anvendt positiv psykologi i skolen

Anvendt positiv psykologi i skolen blir ofte omtalt som “positive education” eller positiv pedagogikk. Det er et fagfelt som har vokst kraftig de siste årene (se feks: White et.al., 2015: Evidence-based approaches in positive education).

Forskningen fra positiv psykologi-feltet er opptatt av spørsmål som:

• Hva gjør at mennesker blomstrer og har det spesielt godt?
• Hvordan legge til rette for at alle får bruke sine styrker i det daglige?
• Hvordan legge til rette for relasjoner som bidrar til nærhet, trygghet og kjærlighet mellom mennesker?

Gjennom en rekke ulike intervensjoner i hverdagen viser denne forskningen at det er det mulig å stille spørsmål og gjøre aktiviteter som bidrar til at trivsel og velvære øker. I dette kurset vil du lære noen av de mest brukte øvelsene og intervensjonene og hvordan de kan brukes både med ledere, medarbeidere/lærere og elever.

Læringsmål

• Kjennskap til forskningsfeltet om positiv pedagogikk og anvendt positiv psykologi i skolen.
• Trene på og reflektere over ulike intervensjoner fra forskningsfeltet og deres virkning på trivsel, trygghet, engasjement, læring, mening osv (well-being).
• Kunne anvende metoder, øvelser og intervensjoner fra Positiv Psykologi blant personale og elever.

Det er mulig å legge på en Train-the-Trainer-komponent som hjelper

ledere og mellomledere til å trene opp andre lærere og medarbeidere i å ta i bruk enkle øvelser, hjemmelekser, aktiviteter i friminutter og klasserommet som bidrar til at flere elever og lærere opplever både mestring og gode sosiale relasjoner i det daglige.

Omfang

2+1 dag med en mellomperiode til utprøving av øvelsene i praksis.

Det er også mulig å legge til rette for kortere eller lengre kursopplegg ved behov.

10-faktor og utvikling av godt arbeids- og læringsmiljø

 

Styrker i team og klasserommet: Hvordan finne og bruke styrkene til ALLE lærerne og elevene?

For at mennesker og team skal fungere godt sammen, er det essensielt at vi vet noe om styrkene til hverandre. I styrkebasert utviklingsarbeid jobber vi med å fremheve og anerkjenne mangfoldet av styrker som finnes i et team og dermed får vi en bedre forståelse for hva som gjør ditt team unikt og hvordan dere kan bruke styrkene deres aktivt. Mye forskning støtter opp under at organisasjoner som virkelig lykkes, tar det styrkebaserte fokuset på alvor. Vil du at din skole skal gjøre det? Da kan du delta på kurset i styrkebasert utviklingsarbeid, eller gjennomføre et veiledningsløp med teamet ditt:

 

Læringsmål:

• Kjennskap til styrkebasert utviklingsarbeid og styrkebaserte læringsprosesser
• Hva vil det si å jobbe styrkebasert i organisasjonen og i klasserommet?
• Kunne bruke metoder og verktøy for å finne og bruke styrkene til elever, lærere og ledere. 

 

Omfang:

2+1 dag med en mellomperiode til utprøving av øvelsene i praksis. Det er også mulig å legge til rette for kortere eller lengre kursopplegg ved behov.

 

Lent er samarbeidspartner med Strengthscope som er et verdensledende styrkekartleggingsverktøy. Vi tilbyr veiledningsløp for ledere eller team som ønsker mer kunnskap om egne styrker og hvordan man kan fremheve og anerkjenne mangfoldet av styrker i et team. Veiledningsløpets lengde og vekting av innhold utvikler vi på bakgrunn av teamets behov. Et eksempel på et veiledningsprogram kan bestå av tre veiledningsmøter med innhold som skissert nedenfor:

 

Møte 1: Introduksjon til styrker, tilbakemelding på Strengthscope® team profil og identifisering av teamets mål.

 

Møte 2: Lære om god bruk av styrker i team: overbruk, allergier og strekking av styrker.

 

Møte 3: Utarbeide en dynamisk utviklingsplan for å jobbe videre med stryker og hvordan dette kan bidra til å nå teamets mål etter endt veiledningsløp.

 

Teorigrunnlag 

Sosialkonstruksjonisme og systemisk teori

Hva: Sosialkonstruksjonismen er en retning innenfor vitenskapsteorien som går ut på at det ikke finnes en sannhet med stor S, men at kunnskap utvikles sosialt og at vår virkelighetsforståelse er sosialt konstruert.

Hvorfor: Sosialkonstruksjonismen hjelper oss til å ha et deltakende læringsperspektiv. Utvikling og læring skjer i et felleskap hvor spørsmålene vi stiller og ordene vi bruker, ikke bare bestemmer hvilke svar vi vår, men også hvilken verden vi skaper.

Hvordan Vi jobber med å stille kraftfulle spørsmål som setter oss på sporet av å skape den virkeligheten eller de resultatene vi ønsker. Vi åpner opp for bred involvering og har fokus på dialog fordi at reell endring er mulig når de involverte skaper forståelse og løsninger i felleskap. 

Våre kursholdere

 

	Pål Tanggaard er pedagog, forfatter og partner i Lent og jobber til daglig med å lede prosesser i offentlig og private virksomheter. Han underviser også jevnlig i prosessledelse både i kommuner, private virksomheter og på høgskoler/universiteter. Pål har lang erfaring med å jobbe i skolen, både direkte i klasserom med elevgrupper og lærere og sammen med ledelsen.
	Borghild Brekke er utdannet dramalærer og har mastergrad i pedagogikk. Hun har undervist på universtiete og høskole, og vært kontaktlærer på barnskole. Borghild kurser andre kursholdere, driver kursutvikling for organisasjoner og bedrifter og underviser i prosessledelse. Hun brenener for hvordan vi kan skape en skole hvor alle får brukt sine styrker og sitt potensial.

Teorieksempler:

Campbell, D. (2000). The socially constructed organization. London; New York: Karnac Books. Gergen, K. J. (2010). Relationel tilblivelse: videre fra individ og samfund. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. Senge, P. M. (1999). The fifth discipline: the art and practice of the learning organization. London: Random House Business Books. Tanggaard, P. (2016). Prosesslederboka. Lær å lede gode prosesser og møter. Oslo: Kommuneforlaget.

 

Positiv psykologi:

Hva: Positiv psykologi er et forskningsfelt som vektlegger og undersøker det som skaper optimal menneskelig funksjonsevne.

 

Hvorfor: Positiv psykologi hjelper oss til å forstå viktigheten av positive følelser i endring og utviklingsprosesser. Forskning viser at positive følelser gjør oss mer åpne, det gjør det enklere å lære og være kreative og skapende. Det hjelper oss også til å forstå at kunnskap om egne og andres styrker gjør at vi får det bedre og leverer bedre resultater.

 

Hvordan: Vi jobber med å se etter styrker i den enkelte og team og hvordan vi kan bruke styrkene våre mer aktivt i hverdagen. Lent samarbeider med Strengthscope som er et verdensledende verktøy for kartlegging av styrker.

 

Teorieksempler: Ciarrochi, J., Atkins, P. W. B., Hayes, L. L., Sahdra, B. K., & Parker, P. (2016). Contextual Positive Psychology: Policy Recommendations for Implementing Positive Psychology into Schools. Frontiers in Psychology, 7. Dweck, C. (2017). Mindset: how you can fulfil your potential ; business, parenting, school, relationships. London: Robinson.

 

Fredrickson, B. (2014). Love 2.0: creating happiness and health in moments of connection. New York: Plume. Norrish, J. (2015). Positive education: the geelong grammar school journey. New York, NY: Oxford University Press. Seligman, M. E. P. (2011). Flourish: a visionary new understanding of happiness and well-being (1. Free Press hardcover ed). New York, NY: Free Press. Snyder, C. R., Lopez, S. J., & Pedrotti, J. T. (2011). Positive psychology: the scientific and practical explorations of human strengths (2nd ed). Thousand Oaks: SAGE.

 

White, M. A., Murray, A. S., & Seligman, M. E. P. (2015). Evidence-based approaches in positive education: implementing a strategic framework for well-being in schools.

 

Aksjonsforskning og Appreciative Inquiry

 

Hva: Appreciative Inquiry (AI) er en tilnærming til organisasjonsutvikling der man leter etter og tar utgangspunkt i det som fungerer aller best i organisasjonen og lærer av dette for å skape nye suksesser framover.

 

Hvorfor: Målet er å utløse enkeltindividet og organisasjonens største potensial; å skape begeistring og entusiasme blant medarbeiderne, få til fremragende (lærings) resultater og være med på å skape et godt samfunn å leve i.

 

Hvordan: I AI undersøker vi hva vi gjør når vi er på vårt beste, hva gjør menneskene eller organisasjonen når vi er på vårt mest vitale, når relasjonene er livgivende, vi har det godt sammen og vi virkelig skaper gode resultater? Først når vi klarer å identifisere det, kan vi gjøre mer av det, og når vi gjør mer av det - blir det større!

 

Teorieksempler:

Adams, M., Schiller, M., & Cooperrider, D. (2004). With our questions we make our world. I D. Cooperrider & M. Avital (Red.), Advances in appreciative inquiry. Vol. 1: Constructive discourse and human organization. (Bd. 1). London: Elsevier. Bushe, G. R. (2011). Appreciative Inquiry: Theory and Critique. I D. Boje, B. Burnes, & J. Hassard (Red.), The Routledge Companion To Organizational Change (s. 87–103). Oxford: Routledge.

Cooperrider, D. L., Whitney, D., & Stavros, J. M. (2008). Appreciative inquiry handbook: for leaders of change (2. ed). Brunswick, Ohio: Crown Custom.

Hauger, B., Kongsbak, H., & Højland, T. G. (2008). Organisasjoner som begeistrer: appreciative inquiry. Oslo: Kommunforlaget. 

 

Eksempler og sitater.

Gausdal kommune - å jobbe styrkebasert over hele linja.

Gausdal kommune ble nysgjerrige på hvordan styrkebaserte tilnærminger i utviklings- og endringsarbeid kan hjelpe dem etter å ha sett hvordan blant annet Re kommune har fått til sitt SMART Oppvekst program. For å få til noe liknende i Gausdal, har Lent satt opp et utviklingsløp med kurs i prosessledelse som en måte å jobbe strategisk med viktige områder i oppvekst- og skolefeltet samtidig som lederne lærer seg nye måter å jobbe på. Kurset er altså lagt opp på en måte som gjør at man både lærer seg nye metoder/teori/tilnærminger samtidig som man jobber strategisk med områder som er viktige å lykkes på. Ut i fra dette arbeidet har de jobbet med tema som drømmeklassen, styrkespotting på skolen, styrker i team osv.

 

Positiv pedagogikk og utviklingsarbeid i klasserommet

På en skole der det var mye fravær, ønsket ledelsen å jobbe med et praktisk utviklingsarbeid i klasserommet. I samarbeid med ledelse og lærere, tok vi i bruk intervensjoner og metoder fra positiv pedagogikk og positiv psykologi i klasserommet og blant lærerne. Under følger noen sitater fra lærere og elever i forbindelse med utviklingsarbeidet (sitatene er anononoisert): 

Jeg hadde ikke trodd dette skulle fungere for 2 måneder siden. Det har vært en veldig positiv opplevelse! Det er veldig fint å se at elevene vokser. Det er modig å åpne seg som de gjør. Det har vært helt fantastisk å være her og se hvordan det funker. 2 av elevene har sosial angst – det har vært som blåst bort i løpet av dagen. (Lærer på Transport og Logistikk, vgs)

Det var helt påtakelig å se hvordan elevene var annerledes etter sist gang dere hadde vært her. De var gladere, mer positive og de var til stede på skolen mye mer de neste dagene. (Sosiallærer, vgs)

Jeg kom hit med skikkelig angst, nå er jeg i et sprudlende humør! De korta likte jeg godt! Vi kommuniserer på en annen måte enn vanlig, vi er mer åpne Jeg har fått mer motivasjon til å klare det jeg vil. (Sitater fra elever)