Publisert: 09.01.2018
Om speed-date
Speed-date er en metode der man har en kort samtale med en annen, gjerne en person man ikke snakker så ofte med eller som man ikke har møtt før. Innholdet i samtalen kan styres etter det som er hensiktsmessig. Etter en fagsamling kan det være å dele en strategi for hvordan man skal sette det man har lært ut i praksis, og hvordan man skal følge opp om tiltakene har ønsket effekt. Den andre person kan stille oppklarende spørsmål og gi tilbakemelding på hvordan planen er utformet og skal følges opp. Deretter bytter man roller.
Hvordan gjennomføre?
Man kan gjennomføre metoden på mange ulike måter. Det er ofte lurt å gi deltakerne noe individuell tid til å forberede seg på oppgaven/tema, slik at den enkelte blir mer forberedt til selve speed-daten.
Eksempel: «Hva skal være ditt neste steg etter denne samlingen? Hvordan skal du vite om det du gjør, får ønsket effekt?»
Når lokalet er lite: «Reis deg opp, finn en person du har snakket lite med så langt i dag. Del refleksjoner over hva du vil prøve ut og hvordan du kan vite om det har ønsket effekt. Speed-date-partner stiller oppklarende spørsmål hvis noe er uklart og gir deg tilbakemelding på hvordan du skal måle effekt. Deretter bytter dere roller.»
Når lokalet har litt størrelse: «Vi skal ha to ringer mot hverandre. Den innerste ringen står med ryggen inn mot sentrum, den ytterste ringen står med ryggen ut mot rommet, slik at dere står to og to mot hverandre.» Når ringene er dannet, kan man si: «Den innerste ringen flytter seg to skritt til venstre.» Så kan man dele to og to jfr. oppgaven over. Når begge parter har delt, kan man be innerste ring gå to til skritt til venstre igjen. Slik får man mulighet til å dele/få/gi tilbakemelding en gang til.
Deretter kan man som møteleder, be noen av parene om å dele det de snakket om. I dette eksempelet: Hvordan skal dere vite om det dere gjør får ønsket effekt?
Hvorfor bruke speed-date som metode?
Speed-date aktiverer alle deltakerne samtidig og den gir mulighet til at mange personer eksempelvis kan dele og få/gi tilbakemeldinger i løpet av et kort tidsrom. Metoden legger til rette for at den enkelte har samtaler med personer han gjerne ikke ville ha snakket med uoppfordret, eller som han snakker med lite. Man får dermed mulighet til å bli kjent med nye personer, oppdage nye kvaliteter hos andre. Noen får utfordret komfortsonen sin ved å måtte snakke med fremmede, andre får en mulighet til å si noe høyt uten at det er en stor gruppe som hører på.
Trening på å gå ut av komfortsonen kan uansett få overføringsverdi til andre situasjoner, slik at man gjerne tør å utfordre komfortsonen sin mer fremover. Å utfordre komfortsonen sin er viktig for læring – det er utenfor komfortsonen det magiske skjer!
