Hvordan lede involverende prosesser?

Hvor vil vi? Mål for mellomledernes oppgaver og innsats

I kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn i Led-skole presenteres en rekke ønsker som mellomledere har for jobben sin, samt organisatoriske behov som skolene har (ibid). Dette kan beskrives som mål for hvor vi vil. I denne artikkelen er det valgt ut noen mål som anses som viktige å nå i skolen og som mellomledere/ledere kan bidra til å nå gjennom utøvelse av prosessledelse:

• Involvere medarbeidere i å analysere skolehverdagen og hva som kjennetegner gode læringsformer.
• Forvalte fellestiden på skolen gjennom møteledelse som fremmer god erfaringsdeling og kunnskapsutvikling
• Synliggjøre god praksis på skolen, hjelpe lærere og elever til å «lære av beste praksis og skape neste praksis».
• Skape team, ledergrupper og elevgrupper som har høy grad av tillit og mestring gjennom utøvelse av anerkjennende og styrkebasert prosessledelse.
• Hjelpe mellomledere til å unngå mellomledersjokket ved at de lærer seg måter å lede på som er mer samskapende/lærende enn styrende i stilen.

Dette samstemmer også med Rambølls rapport «Utvikling av mellomledere i grunn- og videregående opplæring» fra 2016 der det oppgis at om lag en tredjedel av mellomlederne har behov for økt kunnskap om innovasjon og endringsarbeid, prosessarbeid og fasilitering, samt hvordan de kan bygge gode team (Rambøll).

Hvordan kommer vi dit? Prosessledelse som farbar vei

For å nå disse målene og møte disse behovene kan en løsning være at mellomledere blir tildelt og inntar en tydeligere prosesslederrolle i skolen. Prosessledelse kan defineres som «ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte» (Tanggaard 2016: 29). Prosessledelse handler om hvordan vi planlegger og leder møter og prosesser der resultatet av samtalene ikke er gitt på forhånd. Vi er avhengig av menneskelig samhandling for å skape resultatene.

For å tydeliggjøre hva som legges i prosessledelse, kan vi sette det opp mot styringsledelse på motsatt side.

Siden prosessledelse handler om å legge til rette for innovasjon og læring, så vet man aldri helt hva resultatet vil bli. Det er vanlig å operere med tre soner eller faser i slike åpne prosesser: Åpne-, integrere- og lukkesonen (Kaner og Lind 1996).

I de fleste prosesser vil vi starte med en situasjon vi ønsker å endre på. Det er vanlig å finne et spørsmål som skal drive prosessen framover. Feks: Hvordan kan vi skape en læringskultur der både lærere og elever tar felles ansvar for hverandres læring? Det setter i gang den divergerende sonen der vi er på jakt etter flest mulige perspektiver, ideer, innfallsvinkler. Deretter kommer integrasjonssfasen. Her har vi lært noe sammen, sett flere muligheter og vi begynner å kjenne på et behov for å ta noen valg og lukke prosessen. I den konvergerende sonen velger vi ut de beste løsningene/svarene og raffinerer og videreutvikler disse fram til vi har kommet fra til en ny situasjon eller resultat.

For å få til gode prosesser i grupper, kreves det ferdigheter i lede involverende møter. Disse ferdighetene kan læres og det handler i stor grad om å:

• Velge gode spørsmål som åpner for samtaler som i seg selv drar i den retningen vi ønsker å gå i. “With our questions we make the world”, sier Adams, Schiller og Cooperrider (2004). Spørsmålene blir dermed en veldig viktig del av prosessen fordi de gir retning for alt som skjer etterpå. Som regel er det klokt å velge spørsmål som får fram ressursene, styrkene og det som oppleves meningsfylt og livgivende for de som skal involveres i prosessen. Dette blir gjerne omtalt som styrkebasert prosessledelse og er tett koplet til positiv psykologi.
• Velge metoder for involvering der alle får brukt sin kunnskap, kreativitet og nysgjerrighet på formålstjenlig vis. Det handler om å få til «whole system change» og involvere de menneskene som blir berørt av endringene (Whitney og Trosten-Bloom 2003).
• Lytte til og anerkjenne innspill fra deltakerne og bruke innspillene konstruktivt i prosessen mot bedre tjenester og arbeidsmiljø.

Dette er ferdigheter som alle i stor grad kan lære seg og det finnes en rekke verktøy og modeller som kan hjelpe deg til å innta rollen (Tanggaard 2016). 

Prosesslederboka - lær å lede gode prosesser og møter - Bok av Pål Tanggaard med en rekke konkrete metoder og bakgrunnsteori.

Kurs i prosessledelse – KS Agenda setter jevnlig opp tre dagers kurs.

Prosesslederstudiet – Lent holder syv dagers kurs med oppstart ca tre ganger pr semester.

Prosessbloggen  - tekster om prosessledelse, styrkebaserte tilnærminger, positiv psykologi i skolen mm.

Spørsmål og svar - korte fagtekster om hva prosessledelse er på Lents hjemmesider.