Publisert: 09.01.2018
Til refleksjon
Du som leder i profesjonsfellesskapet: Skoleledere er en del av profesjonsfellesskapet. De har den samme kunnskapsbasen som lærerne og har en viktig rolle i prosesser som bidrar til profesjonalisering innenfra. Samtidig er lederne arbeidsgivers representant på arbeidsplassen og kan dermed oppfattes som en som setter krav til lærerrollen utenfra, profesjonalisering ovenfra. Hvordan balanserer man spennet mellom profesjonalisering innenfra og ovenfra?
Utdanningsforbundet og KS ønsker en dialog ute blant våre medlemmer om hvordan lærere og ledere kan samarbeide om å styrke og støtte lærernes faglige utvikling og lærernes profesjonsfellesskap, og vil samarbeide om å gjøre anbefalingene fra ekspertutvalgets rapport "Om lærerrollen" godt kjent.
Ekspertutvalgets rapport om lærerrollen gir et kunnskapsgrunnlag og forslag til hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles og styrkes.
To sentrale begreper i rapporten er profesjonalisering innenfra, fra lærerne selv og profesjonalisering ovenfra, fra sentrale og lokale myndigheter.
I debattheftet finnes spørsmål til felles refleksjon om
- Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del
- Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra
- Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseutvikling
- Profesjonalisering ovenfra - hvordan styrke, støtte og utvikle profesjonsfellesskapet?
Klikk for å komme til ekspertutvalgets rapport "Om lærerrollen".
Skolens samfunnsmandat, lærerplaner og generell del
Lærerrolleutvalget peker på alle aktørene som stiller forventninger til
lærerne, og at disse forventningene til dels er motstridende. Dette gjelder også læreplanverket, som uttrykker selve samfunnsmandatet for skolen og lærernes arbeid. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.
Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning.
Spørsmål til debatt
Profesjonsfelleskapet og profesjonalisering innenfra
Lærerrollerapporten legger vekt på at profesjonsfellesskap kan spille en viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Profesjonsfellesskap kan fungere som arenaer for tilbakemeldinger og faglig utvikling der lærere og skoleledere reflekterer over og vurderer det pedagogiske arbeidet. Lærerutdanningene bør aktivt styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap. Utvalget skriver at det må arbeides for at slike profesjonsfellesskap styrkes. For skolenes del innebærer dette følgende:
- Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning
- Styrke teamene på skolen
- Skoleledelsens rolle som mentor (veileder) for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, bør styrkes
- Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers avskoler og kommuner
- Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter
- Lærerne bør ta initiativ til å virke i profesjonsfelleskap på tvers av skoler
Spørsmål til debatt
Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseutvikling
Lærerrollerapporten legger vekt på at lærernes grunnutdanning ikke må ansees som et sluttpunkt, men som et startpunkt for videre profesjonell utvikling i yrkeslivet. Ekspertgruppa påpeker at lærerne først og fremst utformer sin undervisningspraksis i møtet med elevene. Det betyr at lærernes kjerneoppgaver må utgjøre navet i profesjonsfellesskapet og i profesjonsutviklingen. Profesjonelt skjønn er sentralt for lærernes yrkesutøvelse, og profesjonsutvikling må derfor ta utgangspunkt i nødvendigheten av lærernes profesjonelle handlingsrom.
Ekspertgruppa anbefaler å styrke samarbeidet mellom UH-sektoren, fylkeskommuner og kommuner og skoler om oppfølging av nyutdannede lærere og lærernes kontinuerlige profesjonelle utvikling. Muligheten for å tilby delte stillinger på universitet og høyskole til lærere med mastergrad bør utforskes nærmere. Lærere og forskere bør samarbeide tettere om forsknings- og utviklingsarbeid, og bør i større grad publisere i tidsskrifter rettet mot praksisfeltet.
Ekspertgruppa foreslår også å utforske mulighetene for en sterkere
differensiering av lærerarbeidet, for eksempel gjennom spesialist-ordninger.
Spørsmål til debatt
Profesjonalisering ovenfra - hvordan støtte, styrke og utvikle profesjonsfelleskapet?
-Kommunenes rolle
-Skoleledernes rolle
-Statens rolle
Utvalget peker på at spørsmålet om sentral styring ikke handler om hvorvidt det skal styres eller ei, men om hvordan det skal styres, og hvordan det kan bygges opp handlingskapasitet og profesjonelt skjønn, både hos den enkelte lærer og i profesjonsfellesskapene.
Med Kunnskapsløftet fikk kommuner og fylkeskommuner og skoleledere nye roller og ansvarsoppgaver. Utvalget peker på at skoleeierskapet, og hvordan det utøves, blir sentralt i diskusjoner om styringsformer og reguleringer av lærerrollen. Utvalget sier at det handler om en evne, på alle nivåer, til å håndtere forventninger om endring, og det pekes på betydningen av gjensidig faglig trygghet mellom partene. Lokale myndigheters bruk av kvalitetsvurderingssystemet må ivareta utviklingsperspektivet.
Utvalget mener at skoleledere i større grad enn det tilfellet er i dag, bør være faglige/pedagogiske ledere og ha et klarere ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Dette innebærer å legge til rette for kollektivt arbeid og diskusjon omkring undervisningen, sørge for at lærere tar det ansvaret som profesjonsfellesskapet bør ha, og være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Ledelsen må sikre medvirkning og forankre arbeidet blant skolens interessenter. Skoleledernes betydning må derfor vies spesiell oppmerksomhet når man drøfter lærerrollen og lærernes profesjonsfellesskap.
