Skole – mottak av flyktninger

• Opplæringsloven § 2-1 gir rett til grunnskoleopplæring for alle barn som det er sannsynlig skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen én måned (fra ankomst til landet). Retten og plikten starter som hovedregel fra det kalenderåret barnet fyller 6 år.
• Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder søknad til ordinært opptak.
• Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år. De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har også rett til videregående opplæring for voksne. Voksne som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har ikke rett til videregående opplæring. Fylkeskommunen kan likevel velge å ta inn voksne til videregående opplæring mens de venter på vedtak om oppholdstillatelse. Det er en forutsetning at de ikke får plassen på bekostning av en voksen med rett til videregående opplæring.
• For elevene i både grunnskolen og videregående opplæring gjelder alle rettigheter i opplæringsloven når grunnbetingelsen om rett til opplæring, er til stede, med mindre det er gjort eksplisitt unntak. Det innebærer rett til spesialundervisning, rett til et trygt og godt skolemiljø, rett til skyss osv.
• Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring, og om nødvendig rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven går på til vanlig. Kommunen kan på visse vilkår organisere opplæringen for nyankomne elever i egne klasser. Når morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal kommunen/fylkeskommunen så langt som mulig legge til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger (§§ 2-8, tredje ledd og 3-12 tredje ledd)
• Kommunen og fylkeskommunen skal etter gjeldende regelverk kartlegge elevenes norskferdigheter før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring.
• Det gis tilskudd til kommuner og fylkeskommuner for opplæring for elever som er asylsøkere og bor i mottak, på omsorgssenter eller privat. Søknad skal sendes halvårlig til statsforvalteren på fastlagt skjema. Les mer om ordningen her.
• For barn i integreringsmottak gis det tilskudd til kommunene for plass i SFO før og etter skoletid for barn på 1.-4. årstrinn. Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger. Det er mottaket som søker om plass og må spesifisere at søknaden gjelder et barn i integreringsmottak.
• Kravet om politiattest gjelder for fast og midlertidig ansettelse i skolen, musikk- og kulturskolen, SFO og leksehjelp. Den gjelder også for ansettelse i midlertidige skoleliknende aktivitetstilbud, det vil si aktivitetstilbud med tilknytning til skole og som har karakter av opplæring, i regi av skoleeier (§ 9-10.
• Flyktninger kan få en Feide-bruker av kommunen selv om de ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer. Feide er en løsning som gir sikker identifisering av elever og lærere, og tilgang til digitale tjenester i skole og voksenopplæring. Les mer her.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar et integreringstilskudd, inkludert et engangs barnehagetilskudd og tilskudd til integreringstiltak i grunnskole fra IMDI. Les mer om integreringstilskudd her.

Følg også med på Utdanningsdirektoratets side om regelverk for flyktninger og asylsøkere.

Les også Barnehage - mottak av flyktninger