Lærernormen dikterer nøyaktig hvor mange lærere det skal være per elev på hvert hovedtrinn, uten å ta hensyn til at elever og klasser er forskjellige.

Opplæringslovutvalget ønsket ikke å videreføre lærernormen

Opplæringslovutvalget, som la frem NOU 2019: 23 "Ny opplæringslov", foreslo å ikke videreføre lærernormen i den nye loven. Utvalget mente at lærernormen begrenser kommunenes handlingsrom og fleksibilitet til å tilpasse ressursbruken etter lokale behov. De argumenterte for at kommunene selv er best egnet til å vurdere og prioritere ressursfordelingen i skolen. 

KS landsting har vedtatt at vi ønsker å endre dagens lærernorm, slik at den gjelder på kommunenivå. Det betyr at kommunene skal få like mye ressurser til lærere per elev som i dag, men at fordelingen av lærere mellom trinn, skoler og klasser blir mer fleksibel enn i dagens rigide system.  

I en tid der vi mangler både folk og penger, hindrer rigide regler om bemanning god bruk av de lærerne vi har. Dagens regelverk skaper utfordringer for både lærere og barn.  

Ryddesjau i statlig styring

Strammere økonomi og demografi gjør at kommuner og fylkeskommuner står i en krevende situasjon, og situasjonen vil bli enda mer krevende fremover. Konsekvensen er at kommuner og fylkeskommuner må gjøre tydeligere prioriteringer og omstille for å tilby innbyggerne like gode tjenester som i dag.  

KS har nå tatt til orde for en “ryddesjau» i statlig styring. Generelt i samfunnet ser vi at summen av styringstrykket går utover muligheten til å finne gode løsninger for tjenestene vi kan levere til innbyggerne.

Vi trenger at det grunnlovfestede lokale selvstyret og muligheten for å tenke helhet, tas på alvor.  Vi trenger tillit til at lokalt handlingsrom gir de beste løsningene. 
Stortingspolitikeres og regjeringsmedlemmers ønske om handlekraft og løfter griper rett inn i det kommunale handlingsrommet og muligheten for å finne lokale løsninger i en slik grad at tjenestene nå sliter. 

Dagens norm gir ikke bedre læring 

Lærernormen dikterer nøyaktig hvor mange lærere det skal være per elev på hvert hovedtrinn, uten å ta hensyn til at elever og klasser er forskjellige. Dagens normer hindrer for eksempel at en rektor kan flytte lærere fra 2. trinn til 5. trinn dersom det er større behov for læreren der. Dagens normer har ikke gitt bedre læring for elevene, og at de forhindrer mulighet for å bruke lærere der de trengs aller mest.  
Derfor jobber vi for at kommunene må gis mer frihet til å prioritere og omfordele knappe lærerressurser for å sikre et best mulig og mest mulig rettferdig skolesystem. Dette kan bidra til å styrke innsatsen for elever og klasser med størst behov og mer støtte til lærere som står i særlig krevende situasjoner.   

Hvis vi justerer dagens lærernorm får for eksempel bykommuner med interne sosioøkonomiske forskjeller mulighet til å flytte ressurser til trinn og skoler hvor det er særlig behov for å styrke støtten til elevene. I en ideell situasjon kunne kommunene økt bemanningen utover lærernormene, men dette er det verken økonomi eller nok fagfolk til i kommunesektoren. KS jobber kontinuerlig for mer ressurser til både oppveksttjenestene og andre viktige kommunale tjenester, men dette løser ikke alle utfordringer i en situasjon med mangel på personell.   

Hva innebærer kravene i lærernormen? 

Normen ble vedtatt av Stortinget i 2017, og innført fra og med skoleåret 2018/19. Normen gjelder som et minstekrav på hovedtrinn på hver enkelt skole. For 1.-4. trinn skal det være maks 15 elever per lærer, mens på 5-7. trinn og 8-10. trinn, er grensen satt til maks 20 elever per lærer.  

Lærertetthet og lærernormen beregnes med utgangspunkt i antall elevtimer minus timetall for spesialundervisning og særskilt norsk. Tallet blir delt på antall ordinære undervisningstimer. Begge deler rapporteres i GSI - Grunnskolens Informasjonssystem.  

Utvikling i lærertetthet 

Det har vært en gradvis økning i lærertettheten siden normen ble innført, ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk. Særlig på 1.-4. trinn har normen ført til en økning i antall lærere per elev. Siden 2014 har det blitt 6.000 flere årsverk til undervisning i grunnskolen.  

Skoleåret 2024/25 oppfyller 89 prosent av offentlige grunnskoler lærernormen på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 91 prosent oppfyller på 8.–10. trinn.  

På kommunenivå var det 44 kommuner som hadde lavere lærertetthet på ett eller flere hovedtrinn enn normen i 2024/2025. To kommuner oppfylte ikke normen på noen av hovedtrinnene.  

De fleste kommuner og skoler oppfylte også normen da den ble innført. Det har derfor særlig vært en økt lærertetthet i skoler og kommuner som ikke oppfylte normen da den ble innført.  

Mer detaljerte tall på skole og kommunenivå finnes i Utdanningsdirektoratets statistikk som oppsummeres og analyseres i årlige rapporter som Fakta om grunnskolen 2024/2025. 

Hva sier evalueringer om lærernormen? 

NIFUs sluttrapport konkluderer med at normen har ført til flere lærere. Samtidig viser evalueringen at den ikke har hatt effekter på elevenes læringsutbytte eller trivsel. Elevene er mer opptatt av relasjoner enn av klassestørrelse. Opplevelsen av tilstrekkelig ressurstilgang blant lærerne betyr mer for deres trivsel, helse og motivasjon for yrket, enn skolens rapporterte lærertetthet. 

Evalueringen trekker frem at normen særlig økte ressurstilgangen til skoler der elevene i gjennomsnitt presterer bra på nasjonale prøver. I tillegg ser vi at skolene som fikk tilført flere lærere, kjennetegnes av at elevene har foreldre med høyt utdanningsnivå og i mindre grad er minoritetselever.  

Loven begrenser kommunene

Rapporten fra DFØ viser også til NIFUs evaluering og påpeker at normen kan begrense kommunenes mulighet til å fordele ressurser etter lokale behov. Dette kan være problematisk i kommuner med varierende demografi og økonomisk situasjon. Siden evalueringer og undersøkelser ikke kan slå fast at opplæringstilbudet har blitt bedre eller mer likeverdig etter innføringen av normen, er DFØs  samlede vurdering derfor at lærertetthetsnormen ikke er forholdsmessig. Andre og mindre inngripende tiltak kunne vært valgt. De foreslår å innhente mer kunnskap, herunder et forsøk med lærernorm på kommunenivå.  

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som vurderte tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i barnehage og skole, foreslo å omfordele midlene til lærernorm til mer intensiv smågruppeundervisning, arbeid med sosioemosjonelle ferdigheter og tiltak i skoler med særlige levekårsutfordringer. 1 

Opplæringslovutvalget, som la frem NOU 2019: 23 "Ny opplæringslov", foreslo å ikke videreføre lærernormen i den nye loven. Utvalget mente at lærernormen begrenser kommunenes handlingsrom og fleksibilitet til å tilpasse ressursbruken etter lokale behov. De argumenterte for at kommunene selv er best egnet til å vurdere og prioritere ressursfordelingen i skolen. 

 Ytterligere detaljer finnes i NIFUs sluttrapport og DFØs rapport.