Kommunesektoren gjør store investeringer i læremidler

En fersk kartlegging utført av Oslo Economics på vegne av Kopinor og KS viser at norske kommuner og fylkeskommuner brukte 1,55 milliarder kroner på læremidler og læringsressurser i 2023.

Rapporten viser at kommunene i 2023 hadde utgifter på 1,1 mrd. kr til læremidler og læringsressurser, mens fylkeskommunene hadde 451 mill. kr i utgifter. Utgiftsnivået har variert over tid, og har økt siden 2019.  

Les rapporten her

Utviklingen i utgiftene til læremidler faller sammen med fagfornyelsen. Med de nye læreplanene har det vært behov for å kjøpe inn nye læremidler, og kommunesektoren gjorde særlig store investeringer til dette i 2022.

- Disse tallene viser at det ikke er dekning for påstander om at kommunesektoren ikke kjøper inn lærebøker. Når vi bygger kunnskapen på kommunenes faktiske regnskapstall, viser de at kommunene har gjort et betydelig løft i innkjøp av bøker etter fagfornyelsen, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.

(figuren viser utviklingen i utgifter per elev i kommunene.) 

I rapporten har Oslo Economics supplert eksisterende kunnskap med undersøkelser direkte mot kommuner og fylkeskommuner, og blant annet hentet inn regnskapstall. Rapporten anslår ressursbruk knyttet til læremidler og læringsressurser i grunnskolen og den videregående opplæringen. Den eksisterende kunnskapen har til nå vært for upresis til å si noe sikkert om kommunesektorens ressursbruk, fordi tilgjengelig bransjestatistikk ikke er komplett og kommunesektorens rapportering til KOSTRA dekker flere utgifter enn bare læremidler og læringsressurser.  

Undersøkelsen er en del av oppfølgingen av mønsteravtalen om kopiering av og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i kommunal og fylkeskommunal virksomhet, herunder undervisningsvirksomhet, for perioden 11.1.2022 – 31.12.2025. KS og Kopinor forhandler mønsteravtalen på vegne av henholdsvis kommunesektoren og rettighetshaverne.  

Det er balanse mellom trykte og digitale læremidler 

Selv om utgiftene til læremidler har variert fra år til år, har fordelingen mellom trykte og digitale læremidler holdt seg på omtrent samme nivå. Når utgiftene til trykte læremidler har gått ned, har utgiftene til digitale også gått ned. Når utgiftene har gått opp, har de gått opp for begge grupper læremidler. Dette har skjedd i en periode hvor det også har blitt gjort store investeringer i digitale enheter til elevene. Utviklingen i tallene indikerer at det er utsiktene til nye læreplaner som har ført til at utgiftene til læremidler sank i en periode, ikke de digitale enhetene.  

Overvekt på trykte læremidler i fylkeskommunene

I kommunene har utgiftene til trykte og digitale læremidler vært omtrent like, mens det i fylkeskommunene har vært en større overvekt til trykte læremidler.  

- Digitaliseringen i skolen har pågått over tid, og sektoren modnes når det gjelder bruk av teknologi. Resultatene i denne rapporten viser likevel at det aldri har vært en ensidig digitaliseringspolitikk. Utgiftene viser snarere en balansert tilnærming til trykte og digitale læremidler, sier Kristin Holm Jensen. - Dette er også godt i tråd med strategien for digitalisering i skolen, som Regjeringen og KS har utarbeidet i fellesskap.