De viktigste endringene i ny opplæringslov

Stortinget gjør ofte endringer i opplæringsloven, og etter 25 år var det derfor nødvendig med en helhetlig gjennomgang. Et viktig mål var at loven skulle ha en oppbygging og et språk som er tilgjengelig for de som skal sette loven ut i livet. I tillegg fører loven til flere faktiske endringer i skolen. 

Fullføringsreformen lovfestes 

Fullføringsreformen er blitt innført gradvis over flere år. I den nye opplæringsloven lovfestes viktige endringer. 

Retten til videregående opplæring utvides i den nye loven til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette innebærer at dagens tidsbegrensede rett erstattes av en rett til opplæring frem til fullført og bestått. 

Retten til yrkesfaglig rekvalifisering, blir også lovfestet. Det innebærer at personer som har en studie- eller yrkeskompetanse får rett til videregående opplæring frem til en ny yrkesfaglig sluttkompetanse. Tidsavgrensningen for påbygg til generell studiekompetanse oppheves for ungdom som har bestått fag- og yrkesopplæring. 

Den nye loven gir fylkeskommunene nye plikter, som omtales nærmere i et eget avsnitt lenger ned. 

Elever får ubegrenset rett til omvalg av utdanningsløp fram til 19 år, men kan også gjøre omvalg etter det. 

De viktigste premissene for fullføringsreformen har ligget fast siden arbeidet startet, og i forskriften avklares flere detaljer ved gjennomføringen.  

Presisering av kvalifikasjonskrav for ansettelse i lærerstilling og faglig ansvar for opplæringen 

Inngangskravet for å kunne bli ansatt i lærerstilling er å ha relevant lærerutdanning. Dette er en presisering av tidligere krav om «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse». Adgangen til vilkårsansettelse og midlertidig ansettelse når det ikke er kvalifiserte søkere, er videreført.  

Det er også skrevet i klartekst at kun den ansatt i lærerstilling kan ha faglig ansvar for opplæringen. Dette er en presisering av tidligere regulering av at andre ansatte ikke kan ha dette ansvaret. Annet personale, ofte omtalt som assistenter, kan hjelpe til i undervisningen når de får nødvendig veiledning av en som er ansatt i lærerstilling. Dette gjelder også for individuelt tilrettelagt opplæring.  

Økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen 

Loven åpner nå for at kommunene kan bestemme at inntil ti prosent av timene i et fag i grunnskolen kan flyttes til andre fag, eller brukes til tverrfaglige aktiviteter. 

Fylkeskommunene har fått mulighet til å avvike fag- og timefordelingen slik at det kan tilbys fleksible opplæringsløp, slik fullføringsreformen forutsetter.  

Nye betegnelser på spesialundervisning 

Det som i den gamle loven het «spesialundervisning» deles i den nye loven opp i «personlig assistanse», «fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel» og «individuelt tilrettelagt opplæring». Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om det to første etter forvaltningslovens regler. For individuelt tilrettelagt opplæring er det krav om at den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal gi en sakkyndig vurdering. Hvis eleven også trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, skal de gi en helhetlig vurdering. Dette gjelder også for private skoler med rett til statstilskudd. 

Stortinget har fastslått at det fortsatt skal være klagerett på gjennomføring av individuelt tilrettelagt opplæring, og at regjeringen skal kommet tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette kan sikres. 

Egen hjemmel for fysiske inngrep mot elever 

I den nye opplæringsloven er det fastsatt regler for når ansatte ved skolen kan gripe inn fysisk mot elever. Denne regelen overlapper i stor grad med annen lovgivning, og Stortinget ønsket å skrive regelen inn i opplæringsloven for å klargjøre at adgangen finnes. 

Vilkårene for når det kan gripes inn fysisk overlapper i stor grad med straffelovens eksisterende regler om nødrett og nødverge. Det kan kun gripes inn når andre tiltak ikke er tilstrekkelige, inngrepet kan ikke gå lenger enn nødvendig, og må stå i et rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas. Det er krav om å jobbe forebyggende, om å melde fra når det har skjedd, og å dokumentere.  

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene om fysiske inngrep. De foreslår at også verbale krenkelser skal være nevnt i opplæringsloven, og de foreslår en ny hjemmel for situasjoner hvor en elev forstyrrer undervisningen. 

Håndhevingsordningen i skolemiljøsaker endres 

Når en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø, har skolen aktivitetsplikt. Eleven kan melde saken til Statsforvalteren. Etter den gamle opplæringsloven kunne Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre om den fant at aktivitetsplikten var brutt. Etter den nye loven skal Statsforvalteren som hovedregel bare vurdere om aktivitetsplikten er brutt, slik at skolen får ansvar for å utforme tiltakene. I særlige tilfeller vil Statsforvalteren likevel kunne fastsette tiltak, som en sikkerhetsventil. 

Den nye ordningen legger mer ansvar til de som har den skolefaglige kompetansen og som er nærmest den enkelte eleven og skolemiljøet. Endringen vil trolig også redusere saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren, som er viktig i skolemiljøsaker.  

Hvis en elev har blitt utsatt for et fysisk inngrep og deretter opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal saken følges opp saken som en skolemiljøsak. I ytterste konsekvens kan inngrepet bli vurdert i håndhevingsordningen. I slike saker vil Statsforvalteren kunne foreta prøving av vilkårene. KS forventer at Statsforvalteren vil vise tilbakeholdenhet i prøvingen av vurderinger som er utpreget pedagogisk-faglige og som kan være foretatt i en presset situasjon. 

En god løsning for opplæringskontorene 

Opplæringskontorene har en viktig rolle i å bistå lærebedrifter i å ta inn lærlinger, og mange av dem gjør et viktig arbeid med å rekruttere lærebedrifter i sine bransjer. I den nye loven var opplæringskontorenes rolle foreslått vesentlig endret. 

KS var på vegne av fylkeskommunene og flere bransjeorganisasjoner i arbeidslivet tydelige overfor Stortinget på at dette ville svekke fag- og yrkesopplæringens viktige kobling med arbeidslivet, og ble hørt. I debatten i Stortinget ble det presisert at fylkeskommunenes praksis med å følge opp lærebedriftene gjennom opplæringskontorene, blir videreført. 

Den nye loven gjør et skille mellom lærebedriftene, som har produksjon i lærefaget, og opplæringskontorene, som er et samarbeidsorgan for lærebedrifter. Lærebedriften og opplæringskontoret kan avtale at det er opplæringskontoret som skal inngå kontrakt om opplæring og motta tilskudd fra fylkeskommunen. Opplæringskontorene kan bistå med gjennomføring av opplæringen, og andre oppgaver. Lærebedriften beholder likevel ansvaret for opplæringen.  

Fjernundervisning 

Adgangen til å gi undervisning som fjernundervisning utvides noe, men med klare krav og begrensninger. Fjernundervisningen skal som hovedregel gis på skolen, og kan ikke brukes som et tiltak for å redusere kostnader. Den utvidete adgangen kan for eksempel brukes til å tilby fag som det ellers ikke ville være mulig å tilby ved den aktuelle skolen. 

Noen nye plikter for kommuner og fylkeskommuner 

Mange av reglene i den nye loven er presisering av forpliktelser som også fulgte av loven som nå erstattes. Stortinget har vedtatt noen endringer som gir nye plikter til kommuner og fylkeskommuner. 

For de nye pliktene i punktene nedenfor får fylkeskommunen kompensasjon for kostnadsøkningen: 

• Målgruppen for oppfølgingstjenesten, som veileder ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, utvides fra 21 til 24 år. Stortinget har bedt regjeringen utrede om det skal være et krav i loven at tjenesten også skal jobbe forebyggende. 

• Fylkeskommunene skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang til videregående opplæring, og kommunene må samarbeide med dem om dette. 

• De som har læretid i bedrift og voksne i grunnopplæringa får rett til rådgivning. 

• Voksne i videregående opplæring som har behov for det, får rett til forsterket norskopplæring. 

Det lovfestes at elevene har rett til medvirkning i saker som gjelder dem selv, at de har rett til å ytre sine meninger fritt og at deres synspunkter skal tillegges vekt i tråd med alder og modenhet. 

I tillegg til kravet om å ha rett og nødvendig kompetanse i skolen, lovfestes et krav om å sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og ventet fravær og en plikt til å følge opp elever med fravær. 

Det innføres en utvidet rett til språkopplæring på eget hovedmål på 8.–10. trinn.  

Det lovfestes at elever med hørselshemming som går i ordinære videregående skoler, og som bruker tolk, skal ha rett til å velge opplæring i faget norsk tegnspråk med utvidet timetall. 

Det lovfestes at elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk i den videregående opplæringen. Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn som går på skole i Troms og Finnmark fylke, har rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen uavhengig av antall elever per kommune/skole. 

Det blir innført en meldeplikt til kommunen før oppstart av hjemmeundervisning, og lovfestes at kommunene skal føre tilsyn innen tre måneder etter at den private grunnskoleopplæringen har startet.