Publisert: 06.10.2023
KS mener innføring av nye øremerkede midler og tilskuddsordninger i for liten grad bygger opp under barn og unges behov for samordning av tjenester på tvers av sektorer.
KS har vært pådriver for mer programfinansiering av tiltak for utsatte barn og unge. Det innebærer at flere små tilskuddsordninger slås sammen til en større pott som gir større rom for lokal tilpasning og mindre byråkrati med søknader og rapportering. En pilot har gitt gode resultater.
Til tross for regjeringens arbeid med samordning av tiltak for barn og unge på tvers av departementer, er det en lite konkret omtale av arbeidet med programfinansiering i forslaget til budsjett.
Les KS' pressemelding om statsbudsjettet her
Satsing på lesing, arbeid mot mobbing og en mer praktisk skole
Regjeringen foreslår disse skolesatsingene i statsbudsjettet:
- 127 millioner kroner til en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer for en mer praktisk, variert og relevant læring i skolen. Dette er knyttet til kommende stortingsmelding om 5-10 trinn.
- Rentekompensasjonsordning for større investeringer i læringsarenaer og utstyr. Ordningen gjelder fra andre halvår 2024 og har en budsjetteffekt på 15 millioner kroner. Det signaliseres en tilsagnsramme på totalt 8 milliarder kroner som skal innfases over åtte år.
- 35 millioner kroner til satsing på skolemiljø og lesing. 10 millioner av dette skal gå til Statsforvalteren for å styrke det forbyggende arbeidet med skolemiljøsaker.
- 25 millioner kroner til blant annet til ny leselyststrategi, hvor 17,5 millioner skal gå til kompetanseheving av lærere.
Kompetanse i barnehage, skole og SFO
Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis styrkes med 10 millioner kroner. Samme sum er foreslått til kompetansetiltak for ansatte i SFO. Samisk barnehage, skole og høyere utdanning styrkes med 15 millioner, blant annet med tiltak for å tilby samisk lærerutdanning.
Øvrige tiltak knyttet til kompetanse for kvalitet, regionale og desentraliserte ordninger ser ut til å videreføres på dagens nivå.
Fullføringsreformen og ny opplæringslov
Fullføringsreformen innføres fra høsten 2024, og innebærer at både unge og voksne får utvidet rett til videregående opplæring frem til fullført og bestått. Det innføres også en rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Regjeringen foreslår:
- 319,9 millioner kroner i øremerket tilskudd til å bygge ut tilbudet om videregående opplæring i tråd med fullføringsretten. Regjeringen tar sikte på å videreføre dette som et øremerket tilskudd frem til 2026-budsjettet.
- Å overføre 159 millioner kroner fra en tilskuddsordning til fylkeskommunenes rammetilskudd for å finansiere retten til yrkesfaglig rekvalifisering.
- 60 millioner kroner til å legge til rette for flere andre lovendringer i ny opplæringslov som skal bidra til at flere fullfører. Lovendringene som disse midlene etter planen skal finansiere er:
- Utvide øvre aldersgrense for målgruppen for oppfølgingstjenester for personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år
- Tilgang til rådgiving for lærlinger
- Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringa
- Rett til særlig norskopplæring for voksne i grunnopplæringa
- Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring
Regjeringen foreslår også å videreføre et tilskudd på 485 millioner kroner til å styrke arbeidet med kvalifisering og formidling til læreplasser, slik at flere kan gjennomføre en fagopplæring. Ordningen med fagbrev på jobb styrkes med 23,2 millioner kroner til 83,2 millioner kroner.
Lavere foreldrebetaling i barnehager
Regjeringen foreslår å reduseres maksprisen i barnehagene fra 3.000 til 2.000 kroner per måned fra 1. august 2024. Kommunene kompenseres med i overkant av 1,5 milliarder kroner. I utkantkommuner (sentralitetssone 5 og 6) reduseres maksprisen til 1.500 kroner per måned. Disse kommunene kompenseres særskilt (tabell C).
Regjeringen forventer økt etterspørsel etter barnehageplasser, også fordi kontantstøtten endres. Gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Norge og for barn nr. 3 videreføres i forslaget til statsbudsjett. Kommunene må i beregningene av tilskudd til private barnehager ta høyde for at maksprisen endres fra 1. august 2024.
Økt satsing på digitalisering i barnehage og skole
Regjeringen foreslår å doble bevilgningen til å følge opp strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, til totalt 85 millioner kroner. Strategien er utarbeidet i samarbeid mellom regjeringen og KS. En del av midlene skal gå til å utrede og etablere felles støttetjenester og til å utvikle de digitale fellesløsningene i skolesektoren. KS har vært en pådriver for felles støttetjenester som kan avlaste kommunene med å gjøre vurderinger av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av læremidler.