Publisert: 19.11.2018

Det handler blant annet om grad av spesialisering og hvordan det er lagt til rette for kvalitetssikring. Hvilke valg som er gjort med hensyn til organisering vil ha sammenheng med faglig forståelse, men også med kommunestørrelse og ressurser.

Spesialiseringsgrad

Tjenester for ungdom med tiltak fra i barneverntjenesten og eller NAV-kontoret kan være organisert ut fra generalistmodeller og spesialistmodeller. De fleste kontorene har en organisering midt i mellom disse.

På de fleste NAV-kontorer er spesialisering av tjenester for ungdom knyttet til etablering av ungdomsteam eller en egen saksbehandler for ungdom. Avgrensning av aldersgruppen, som ungdomsteamet er rettet mot, kan variere fra kommune til kommune. Erfaringer tilsier at de NAV-kontorene som har etablert ungdomsteam er mer fornøyde med den kvaliteten de leverer på oppfølgingsarbeidet sitt og på samarbeidet med andre tjenesteområder enn de som ikke har ungdomsteam (Strand, Bråthen & Grønningsæter, 2015). Internt på NAV-kontoret er det også ulike varianter av organisering av arbeid med kommunale og statlige ytelser.

De fleste barneverntjenester er organisert etter en generalistmodell, mens større kommuner ofte har ulike former for spesialisering. Barneverntjenester som har en spesialisert organisering har gjerne team med en ansvarsfordeling som tar utgangspunkt i barnas alder eller hvilke typer tiltak de mottar. En del kommuner har for eksempel egne stillinger som saksbehandlere for ungdom, et annet eksempel er kommuner som har fosterhjemsteam med ansvaret for alle barn som er i fosterhjem uavhengig av alder.

Lenkeblokk Icon Les mer i kunnskapsoppsummering her

Spesialisering kan gi dybdekunnskap om det aktuelle området, samtidig som det avgrenser hva en forholder seg til. Spesialisering kan også medføre ulemper for ungdommene og kan bety at det blir flere personer å forholde seg til hvis det for eksempel er bestemte ytelser og tiltak som er styrende prinsipp for organiseringen. Ungdom som trenger både arbeidsavklaringspenger, supplerende sosialhjelp og har ettervern med miljøarbeider fra barneverntjenesten vil da kunne måtte forholde seg til fire ulike personer. Andre kommuner kan ha organisert spesialiseringen slik at en saksbehandler i barneverntjenesten også har en miljøarbeiderrolle, og at barneverntjenesten bidrar med økonomisk støtte slik at ungdommene forholder seg til færre personer.

De kan være ulike blandingsformer mellom spesialist og generalist. Det kan være at en saksbehandler har ansvar for ungdom og da for alle tiltak og ytelser. Ungdommene kan ha en fast veileder med et helhetlig ansvar uten nødvendigvis ansvar for å fatte alle typer vedtak, men at denne veilederen blir et bindeledd til eventuelt andre veiledere og tjenester.

Spesialiserte tjenester kan redusere antallet mennesker som skal samarbeide med hverandre mellom tjenestene. Det kan f.eks. være en ungdomssaksbehandler på NAV-kontoret og en som har ansvar for ettervern i barneverntjenesten. Da vil de kunne samarbeide om aktuelle ungdommer i målgruppen. Det er lettere å få til et smidig samarbeid med noen du vet hvem er, enn hvis det stadig er nye personer å forholde seg til. Samtidig kan noen former for spesialiserte tjenester gi ungdommene flere personer å forholde seg til innad i en tjeneste.

Spørsmål til praksis

  • Hva er de styrende prinsippene for vår organisering?
  • Hvordan har vi organisert oppfølging av ungdom?
  • Hvilke fordeler og ulemper har organiseringen for ungdommene?

Spørsmål til refleksjon

  • Hvordan påvirker vår organisering de prioriteringene vi gjør i det daglige og på mer overordnet nivå?

En kontaktperson

For ungdom med barnevernsbakgrunn har det stor betydning med stabilitet i oppfølgingen i overgangen til voksentilværelsen. Ofte har ungdommene opplevd mange skifter av saksbehandler, de har opplevd brudd i relasjoner og tillitsbrudd fra voksne, som kan gjøre det vanskelig å stole på noen.

I flere intervjuundersøkelser peker ungdom på betydningen av å få oppfølging av en voksen de har en relasjon til fra tidligere, en som er genuint interessert i dem og som de kan stole på (Binde, 2008; Storø, 2005; Tysnes, 2014).

Eksempler på personer som kan fylle en slik rolle kan være fosterforeldre, eldre søsken, mentor, miljøterapeut, saksbehandler, utekontakt, psykolog osv. Vedkommende må kjenne til utfordringer ungdom kan møte i overgangen. Det kan også være en fordel å kjenne til hvilke muligheter som finnes tilgjengelig i kommunen, både tilbud i offentlig og privat regi. 

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utgitt et veiledningsmateriell: «Det magiske øyeblikket» som tematiserer betydningen av å bli sett og møtt i den situasjonen en er. Veiledningsmateriellet er todelt og består av et veiledningshefte og en film. Det tar særlig for seg arbeidsformer og strategier overfor ungdom som ikke selv oppsøker hjelp eller som unndrar seg hjelp.

Spørsmål til refleksjon

  • Hvordan kan vi gå frem for å sikre at ungdommene har kontakt med en fast stabil voksenperson når de er i overgangen til voksenlivet?

 

Kompetanse

Barneverntjenesten og NAV-kontoret velger organisering på bakgrunn av sammensatte faglige argumenter, størrelse, tradisjon og ønske om synergier. Uavhengig av hvilket prinsipp som ligger til grunn for organiseringen, er det viktig at en tar høyde for at det å arbeide med ungdom er et område som krever annen kompetanse sammenliknet med arbeid med for eksempel små barn eller voksne.

Ungdomstiden er en egen fase med fasespesifikke behov og utfordringer. Det gjelder også kompetanse om og oversikt over det tjenestetilbudet som er aktuelt for ungdom. Det handler om tilbud, ordninger og tjenester knyttet til de fleste livsområder; for eksempel helse, utdanning, personlig økonomi og inntektssikring, arbeid og bolig. 

Spørsmål til refleksjon

  • Hvordan sikrer vi tilstrekkelig relevant kompetanse i tjenesten?

 

Kvalitetssikring

Arbeid med ungdom i kompliserte livssammenhenger kan være krevende, og det er sentralt å ha en kultur på arbeidsplassen som gir rom for at ansatte kan ta opp det som er vanskelig. Dette er ikke minst viktig i arbeid med skjønnsmessige vurderinger der den enkelte også har et etisk ansvar. I alt arbeid kan det bli gjort feil, store og små feil som har konsekvenser for andre. At det er rom for å snakke om feil kan gi viktig læring for andre, og det er viktig for tjenestens arbeid med internkontroll og videre utvikling. Organiseringen internt i tjenesten kan bidra til en struktur som gjør det mulig å fange opp og lære av feil og vanskelige situasjoner.

Selv om det er en fordel for den enkelte ungdom ikke å måtte forholde seg til så mange personer, blir det et sårbart system dersom tilbudet til en ungdom er avhengig av en enkelt ansatt sine vurderinger og tilstedeværelse. Det er derfor viktig å sikre at nødvendig informasjon er tilgjengelig for andre i tjenesten. Det kan være sentrale opplysninger om ungdommene, vurderinger som er foretatt, vedtak som er fattet og avtaler som er inngått. Teamorganisering med informasjonsutveksling, kollegaveiledning, og klare retningslinjer for dokumentasjon kan bidra til å minske sårbarheten.

Det er sjelden ansatte i barneverntjenesten og på NAV-kontoret opplever at ressursene strekker til i forhold til arbeidsoppgavene. I mange tilfeller er det overordnete strukturer og ressurstildelinger som legger føringer for hva som prioriteres og er mulig å oppnå i tjenestene. Ansatte i førstelinjen er de som opplever hvordan føringene gir konsekvenser for kvaliteten på tjenestene. De har derfor en vesentlig oppgave i å formidle tilbake konsekvenser av politiske og administrative ambisjoner og beslutninger. 

Spørsmål til praksis

  • Hvilke muligheter har vi for å ta opp feil og vanskelige spørsmål og lære av dem?
  • Hvordan fungerer kommunikasjonskanalene vi har til politisk og administrativ ledelse i organisasjonen?

Spørsmål til refleksjon

  • Hva skal til for at vi skal kunne bruke feil til noe som gir bedre kvalitet på tjenestene?
  • Hva oppfatter vi som vårt etiske ansvar når deler av praksis eller tjenesten ikke fungerer slik det skal?