Om livsområder i overgangen til voksenlivet

Det handler om å flytte hjemmefra, ta utdanning, begynne i arbeid, gå fra å være forsørget til å forsørge seg selv, eskaffe egen bolig, og etablere nye relasjoner, kanskje med partner og barn. Overgangen til en voksentilværelse blir av noen beskrevet som en befrielse, mens mange ungdommer også forteller om ensomhet og utrygge livssituasjoner.

Viktig med nettverk

I rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 år, peker departementet på at det er avgjørende at ungdom mestrer utdanning eller jobb, bolig og økonomi, og at de har et godt sosialt nettverk. Videre viser de til at ungdom som flytter for seg selv ofte trenger både praktisk hjelp, råd og veiledning for å klare seg økonomisk og at de trenger voksne som følger dem på veien til selvstendighet. 

Ulike grupper av ungdommer

Ungdommene kan deles inn i grupper med hensyn til i hvilken grad de strever i overgangen til voksen­livet. En gruppe består av ungdom som har lagt vanskelighetene i fortiden bak seg og klarer seg i utdanning og arbeid. En annen gruppe ungdom er de som har kommet styrket ut av det de har opplevd, men som vil trenge offentlig støtte en god stund i voksenlivet. En tredje gruppe er preget av belastningene i oppveksten og har et skjørt utgangspunkt for voksenlivet. Inn­delingen i ulike grupper synliggjør at ungdommene er i forskjellige situasjoner og dermed kan ha behov for ulik type støtte. 

Nettsidene skal vise hele prosessen

Nettsidene tar utgangspunkt i livsområder som er viktige for ungdom i overgangen til voksenlivet. Valg av områder bygger på samtaler med sosialarbeidere i barneverntjenester og på NAV-kontor, ungdom med barnevernsbakgrunn og aktuell forskningslitteratur. Oppfølging på flere av områdene vil gi et behov for samarbeid mellom ulike tjenester.