En kan bli akutt syk og trenge lege eller medisiner og ikke komme seg ut. Det kan handle om regninger som hoper seg opp, som en ikke får betalt, brudd med kjæresten osv. Det kan være at foreldre blir syke eller dør og en trenger både praktisk og emosjonell støtte.

Noen har venner som stiller opp, eller det er en selvfølge å kontakte foreldre, fosterforeldre eller miljøterapeuten på ungdomshjemmet. Andre har ikke noen de opplever de kan ta kontakt med når det oppstår kriser. Barneverntjenesten og NAV-kontoret er ikke åpne på kveld eller helg. Ungdommene har behov for noen å kontakte når kriser og uforutsette hendelser oppstår.

Hva som oppleves som en krise vil variere, men for ungdom kan situasjoner bli mer overveldende. Hjernen utvikles ikke ferdig før en befinner seg i midten av 20-årene og det er endringene på slutten som fører til økt kognitiv funksjon og bedre emosjonsregulering.

Spørsmål til praksis

  • Sjekker vi at ungdommene har noen de kan kontakte hvis de er syke eller vanskelige livssituasjoner oppstår?
  • Hva slags akuttberedskap er det i kommunen? 

Spørsmål til refleksjon

  • Hva slags støttestruktur trenger ungdom å ha tilgang til hvis de kommer i en krisesituasjon?
  • Hva bør barneverntjenesten og NAV-kontoret bidra med hvis ungdom kommer i en krisesituasjon og hvordan kan vi sikre at det finnes og gjøres tilgjengelig?