Hverdagsliv og relasjoner

Det blir viktig å undersøke om ungdommene har noen som kan støtte dem i hverdagen, når vaskemaskinen går i stykker og trenger reparasjon, men også om de har noen å være hos i for eksempel høytider. Det dreier seg både om hverdagsutfordringer og behov for støtte og trøst i sårbare faser.

Nettverkets betydning

Nettverk har stor betydning for praktisk og sosial støtte og er viktig for menneskers psykiske helse. I forskningen om ettervern blir betydningen av relasjoner og det å ha minst en stabil voksenkontakt vektlagt. Ungdom med barnevernsbakgrunn har ofte særlig sårbare relasjoner. Det understreker behovet for å legge til rette for at ungdommene har et nettverk. En sterk tilknytning til foreldre, fosterforeldre, partner eller partners familie etter at fosterbarnet har flyttet ut gir bedre utfall (bl.a. Bakketeig & Backe-Hansen, 2008; Sinclair, Wilson & GIbbs, 2005).

Fritid

For mange kan det å delta i fritidsaktiviteter gi et nettverk. Det kan også gi verdifulle erfaringer, som både kan gi praktisk kompetanse og gode opplevelser. Nettverket kan bidra med verdifull støtte både i hverdagen, men også knyttet til muligheter for sommerjobber og arbeid senere.

Flere unge opplever en forverring i situasjonen sin i tiden rett etter at de f.eks. har flyttet ut ifra ungdoms­hjemmet og de forteller om ensomhet.

Foreldre

Unge med barnevernsbakgrunn har ofte kontakt med sine foreldre når de er voksne, men det varier om foreldrene oppleves som en støtte. Noen ungdommer forteller om mye støtte, mens andre beskriver at de ikke kan regne med foreldrene, slik Berit forteller:

Så jeg treffer henne av og til. Men jeg regner ikke med mamma. (…) Jeg gjør ikke det nei. Det har jeg lært meg. Fransson, 2009: 155

Foreldre kan fortsatt være i en vanskelig livssituasjon når ungdommene blir voksne, og ungdommene kan ha behov for hjelp til å avklare forhold til foreldre og hva som forventes av at de stiller opp med overfor foreldrene.

Fosterforeldre

Ungdom, som har bodd i fosterhjem, forteller om ulike erfaringer med hensyn til fortsatt kontakt med fosterforeldrene. Noen har hatt god kontakt etter at de flyttet ut. For dem har fosterfamilien blitt et sted å komme til i hverdagen, på søndagsmiddag og i høytider. Andre forteller at de ikke har opprettholdt kontakten med fosterhjemmet, og de opplever at de ikke blir regnet som en del av familien.

Ansatte i barnevernet formidler et håp om at fosterfamilien vil bli en familie for livet for ungdommene samtidig som dette ikke er noe de kan kreve. Fosterhjemmet er en ordning mellom det offentlige og det private. Det er et offentlig oppdrag, men med ønske om varige private relasjoner.

I undersøkelser om fosterforeldres syn på egen rolle varierer det om de oppfatter at relasjonene skal vare. Det handler om i hvilken grad fosterforeldre selv opplever seg mest som foreldre som er der livet ut, eller om de ser seg som ansatte omsorgspersoner hvor det å være fosterforeldre er en jobb som skal avsluttes. Mange fosterforeldre går imidlertid inn i begge rollene og er opptatt av at barna skal være en del av familien (Christiansen, 2011; Schofield, Beek, Ward & Biggart, 2013). 

Noen fosterforeldre formidler også usikkerhet med tanke på hvilken rolle de kan ha når ungdommene blir voksne. Det er behov for informasjon og avklaringer med barneverntjenesten.

Ansatte på ungdomshjem

Selv om institusjon er redusert som tiltak i barnevernet de siste årene, er det fortsatt noen ungdommer som bor på institusjon. For noen kan kontakten til ungdomshjemmet representere et viktig nettverk også etter at de har flyttet ut. Ansatte på ungdomshjemmet kan i noen situasjoner spørres om praktisk hjelp og være noen å prate med. 

Kontaktperson

Det finnes mange ulike miljøterapeut og booppfølgingstiltak. De kan også representere viktige kontaktpersoner for ungdommene slik Lars, som fikk oppfølging gjennom DUE-prosjektet, forteller: 

Jeg tror det var i samarbeid med barnevernet, at de fant en som passet for meg. Og det har de faktisk gjort også (..) Visst jeg har en dårlig dag, så spør han alltid hvordan jeg har det.. Så bare legger jeg ut alt, og da vet jeg at han prøver i hvert fall å få meg til å føle meg litt bedre. Og det er veldig bra (..) Vi har kontakt daglig. Hver eneste dag på telefon. Så treffes vi av og til for å ta en matbit eller sånn.

Det vil selvfølgelig variere hvor ofte ungdommene har behov for at noen følger opp. Det viktige blir å forsikre seg om at de har noen som tar kontakt med dem og som er tilgjengelige for dem.