Helse

Det er flere lover som gir grunnlag for å utarbeide individuell plan. Det kan være både etter barnevernloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern.

Se også juridisk betenkning om ansvarsforhold for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven med tjenester som hører inn under annet lovverk av Kirsten Sandberg.

Les den juridiske betenkningen her

Mottak av grunn- hjelpestønad og uførepensjon

En større andel unge med barnevernsbakgrunn mottar grunn- eller hjelpestønad (ca. 13 prosent) enn i et sammenlikningsutvalg (ca. fire prosent). Det er flere gutter enn jenter som mottar trygdeytelsene. En større andel av barnevernsutvalget mottar også uførepensjon. Det var små forskjeller mellom de som kun har mottatt hjelpetiltak og de som hadde vært plassert utenfor hjemmet (Kristofersen, 2014).

Psykisk helse

En stor andel av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet viser symptomer på psykiske lider. Det er gjort flere studier som har sett på dette. I en studie hadde 70 prosent av barna symptomer på psykiske lidelser. I en annen studie ble halvparten av fosterbarna vurdert til å fylle kriteriene for en psykisk lidelse. Også barn som har fått hjelpetiltak fra barnevernet viser et betydelig omfang av psykiske vansker (bl.a. Lehmann, Havik, Havik & Heiervang, 2013).

Blant unge med barnevernsbakgrunn er det høyere omfang av dødsfall enn blant unge i et sammenlikningsutvalg. I perioden 1990 til 2009 døde 1797 barn og unge i barnevernsutvalget. Den hyppigste dødsårsaken var selvmord deretter rusmisbruk/psykiske lidelser og transportulykker. Den høyeste andelen dødsfall skjedde fra slutten av tenårene til slutten av tyveårene med en topp ved 19-årsalderen. Dette peker mot ettervernsfasen som en særlig sårbar fase (Kristofersen, 2014).

Traumesensitiv omsorg

Kunnskap om sammenheng mellom omsorgssvikt og påvirkning på hjernen viser at ved langvarig opplevelse av angst og stress er det en fare for at områder i hjernen blir skadet. Følelsesmessige reaksjoner som knyttes til tidligere opplevelser kan ta overhånd. Denne forskningen peker på behovet for traumesensitiv omsorg.

Et resultat av komplekse traumer kan være at følelsene blir overveldende og vanskelige å håndtere. Evnen til å regulere intensitet og varighet av følelser svekkes. Det er da nødvendig å skape trygghet, legge til rette for gode og trygge relasjoner til omsorgs­personer og lære ungdommene nye måter å håndtere følelser og impulser på (bl.a. Nordanger, 2014).

Rusproblemer

I en evaluering av NAVs oppfølging av utsatte unge ble det beskrevet at 20 prosent hadde rusproblemer og 40 prosent hadde problemer knyttet til psykisk helse (Frøyland. m.fl. 2016).

Flere unge med rusproblem får behandling i institusjon. De forteller om en ustabil livssituasjon etter at de er skrevet ut. De formidler at ettervern er viktig for at de skal klare å velge en rusfri tilværelse.

Flere intervjuundersøkelser med ungdom med rusproblemer peker imidlertid på at de er en gruppe som kan få avslag på ettervern også når de selv opplever behov for det (bl.a. Tysnes, 2014). Ansatte i barnevernet bekrefter denne situasjonen. De forteller at unge som er aktive misbrukere og ikke har dagtilbud kan få avslag på ettervern og overføres til andre tjenester. Det dreier seg særlig om situasjoner der barneverntjenesten opplever å ha prøvd ulike tiltak som ikke har ført fram (Oterholm, 2015).

Ungdom med nedsatt funksjonsevne

Ungdom med varig funksjonsnedsettelse er en gruppe som vurderes til å ha langvarig behov for oppfølging. Derfor oppfatter barnevernet det ofte som aktuelt å trekke inn NAV i overgangen til voksenlivet i tillegg til eventuelle andre instanser som rehabiliteringsavdeling, DPS med mer. I overkant av en tredjedel av barneverntjenestene i en surveyundersøkelse oppga som begrunnelse for at unge ikke hadde ettervernstiltak at det dreide seg om unge med særlige behov på grunn av funksjonsnedsettelse (Oterholm, 2008, 2015).

Omsorgssvikt eller funksjonsnedsettelse?

Informasjon innhentet i arbeidet med kunnskapsoppsummeringen kan tyde på at unge med nedsatt funksjonsevne i noe større grad enn andre overføres fra barnevernet til kommunens voksentjenester ved fylte 18 år, samtidig som de erfarer at oppfølgingen i NAV ikke er tilstrekkelig.

Fastlege

På bakgrunn av at flere unge har omfattende helseutfordringer vil fastlegen være en viktig samarbeidspartner både for barneverntjenesten og NAV-kontoret.

Overganger mellom barne- og voksentjenester

Innenfor flere helsetjenesteområder kan det å fylle 18 år innebære overganger fra ordninger for barn til ordninger for voksne. Det kan f.eks. være at unge som har oppfølging på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), vil ha behov for videre oppfølging. Det må da avklares om de kan fortsette på BUP eller om de må overføres til distriktspsykiatrisk senter for voksne.

Tannlege

Barn og unge er omfattet av offentlig tannlegetilbud til og med det året de fyller 18 år. Tannleger er derfor en gruppe som ser barn og unge jevnlig. I tillegg skal ungdom som fyller 19 eller 20 i behandlingsåret få et regelmessig og oppsøkende tilbud til redusert takst. Ungdom i den tidlige ettervernperioden har derfor rettigheter knyttet til tannlegetilbud.

Tannhelsetjenesteloven