Bolig med oppfølging og økonomisk støtte til bolig er et av de mest brukte ettervernstiltakene.

Når flytter ungdom hjemmefra?

Størstedelen av norsk ungdom forlater foreldre­hjemmet i begynnelsen av tyveårene. Dette flyttetidspunktet har holdt seg relativt stabilt i mange år. 90 % av 18-åringene bor sammen med foreldrene, mens det er veldig få 25-åringer som bor hjemme. Flytteprosessen kjennetegnes av at den er gradvis og ofte flytter ungdom i perioder tilbake til foreldrehjemmet. For mange er familien en støtte også etter at de har flyttet hjemmefra (Hellevik, 2005).

Boligens betydning

Bolig forstås som grunnleggende for den enkeltes velferd. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner. En trygg bolig kan representere en særlig viktig stabilitet for unge som kanskje har flyttet mye.  Det å bo dårlig eller ikke ha et fast sted å bo, kan føre med seg eller forsterke andre problemer utsatte unge har (Meld. St. 17 (2012-2013), 2013: Ulfrstad, 2007)

Bostedsløshet

Omtrent en fjerdedel av alle bostedsløse i Norge er under 25 år. Blant de yngste har en større andel gått ut av barnevernets omsorg i løpet av de siste seks måneder. En tidlig start på en tilværelse som bostedsløs kan bidra til å sementere den situasjonen personen er i (Dyb & Johannesen, 2009, 2013).

Å skaffe bolig

Mange ansatte i barneverntjenesten og på NAV-kontoret, både i store og små kommuner, beskriver at det er vanskelig å skaffe bolig. Det er få kommunale leiligheter, og mange grupper har behov for bolig. Det er ulikt organisert i kommunene om boligkontoret ligger til NAV-kontoret eller utenfor. Ungdommene må ofte ut på det private leiemarkedet.

Kommunen har etter sosialtjenesteloven (2009, § 27) plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

Boligpris

Hvilket nivå det kan være på boutgifter for unge med barnevernsbakgrunn og andre som har behov for støtte fra kommunen, er et spørsmål som blir diskutert i kommunene. NAV-kontoret har ofte en grense på boutgifter de aksepterer. I hvilken grad er det aktuelt for barneverntjenesten å følge det samme nivået hvis de gir støtte til boutgifter?

Hvis de to tjenestene har samme nivå, kan det bidra til at ungdommene slipper å flytte dersom NAV skal overta støtte til bolig og livsopphold. Begrunnelsene for et gitt nivå har sammenheng med flere forhold knyttet til hva kommunen har mulighet til og prisnivået i kommunen, men det blir særlig lagt vekt på å finne en bolig som den enkelte kan betale selv med eget inntektsnivå.

Bolig er viktig for stabilitet og trygghet. Det er viktig at ungdommene slipper å flytte ved en eventuell overføring til NAV. Dersom en går utover gitte satser, kan dette begrunnes i behov for en stabil bosituasjon.

Boligstandard

Flere ungdommer forteller om at de flytter til boliger som er i en dårlig forfatning. For eksempel kan det være kommunale leiligheter i et miljø preget av innbrudd, rus og hærverk. Andre forteller om leiligheter der strømmen ofte går. De skulle ønske at barnevernet hadde hjulpet dem med å finne en mer egnet leilighet.

Ungdommene forteller også at de må flytte fra det nærmiljøet de har etablert seg i etter plassering og til omsorgskommune/bydel for å få hjelp til bolig (Oterholm, 2015, Reime, 2008).

Ensomhet

Mange unge vil gjerne flytte for seg selv. Likevel er det flere som forteller at det å flytte fra fosterhjemmet eller ungdomshjemmet med mange rundt seg kan være tøft, slik Mads forteller:

Når du kommer ut, så er det liksom mer brutalt enn på institusjonen, der du blir skjermet for alt. Bo i en boble. Mads i Reime, 2008:8

Flere forteller om ensomhet når de flytter for seg selv. De kan glede seg til å flytte, men så opplever de å sitte alene på hybelen og at det kan være ensomt.

Å lære å bo

Bolig med oppfølging er et av de mest brukte ettervernstiltakene. Når ungdom flytter i egen bolig er det mange områder de må lære å håndtere knyttet til praktisk dagligliv som å lage mat, handle, vaske hus og klær, betale regninger, lese av strømmåler og forholde seg til naboer. Ettervernet kan være viktig for å hjelpe ungdommene til å klare å bo for seg selv.

Ungdom peker også på betydningen av å snakke med huseieren om sin situasjon og at det kan bidra til at de får støtte, mens andre opplever ikke å komme godt overens med utleier, og at det gjør situasjonen vanskelig (Reime, 2008).

Husbankens boligportal – veiviseren

Husbanken har utviklet en portal om bolig for velferd – veiviseren.no. Her er det et eget kapittel om arbeidsprosessen fra barnevernsinstitusjon og fosterhjem til egen bolig. Den kan være en god hjelp i dette arbeidet. Den er inndelt i tre faser:

Fase 1: Planleggingen av eventuelle etterverntiltak i samarbeid med ungdommen
Fase 2: Å finne egnet bolig og planlegge eventuelle oppfølgingstiltak
Fase 3: Oppfølgning og evaluering av ettervernstiltaket

Spørsmål til praksis

  • Hva slags bistand gir vi til å skaffe bolig?
  • Hvordan kan barneverntjenesten og NAV-kontoret samarbeide om boligspørsmål, som krav til bolig, depositum, prisnivå?
  • Hvordan forbereder vi ungdom på å flytte for seg selv?
  • Hvordan sikrer vi at de får nødvendig oppfølging både praktisk, følelsesmessig og sosialt?
  • Hvordan undersøker vi om det er spesielle hensyn som skal legges til grunn knyttet til ungdommens bakgrunn og behov for bolig?

Spørsmål til refleksjon

  • Hva må være på plass for at ungdom kan flytte for seg selv?
  • Hva slags bistand trenger ungdom for å bo for seg selv?
  • Hvordan jobber vi med ungdommens forventninger til bolig og at de skal ha realistiske forventninger?