Barneverntjenester til flyktninger og asylsøkere

Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn i Norge uavhengig av asylsøkerstatus og statsborgerskap. Asylsøkerbarn har, som alle andre barn i Norge, rett til å motta tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, dersom barnet har et særlig behov for hjelp. Dette gjelder selv om barnet i utgangspunktet har tilbud om opphold i asylmottak i påvente av behandling av en asylsøknad. Utlendingsmyndighetene vil fortsatt ha ansvar for behandlingen av barnets sak, selv om det fattes vedtak etter barnevernloven.

Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.

Se rundskriv om Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner 

Vertskommunetilskudd for kommuner med asylmottak og omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til blant annet barnevern i forbindelse med at det drives asylmottak i kommunen. I tillegg kan det gis særtilskudd til vertskommuner med særlig høye utgifter knyttet til omsorgsovertakelse etter barnevernloven kap. 4 for henholdsvis medfølgende barn og enslige mindreårige asylsøkere. Vertskommunen for asylmottak må søke om slikt særtilskudd til UDI.

Se Retningslinjer for tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter

Integreringstilskudd merutgifter barneverntjenester

Kommuner som bosetter personer i målgruppen mottar integreringstilskudd. Integreringstilskuddet finansierer kommunens merutgifter til blant annet barneverntjenester.

Integreringstilskuddet skal bidra til rask og treffsikker bosetting, sikring av god kvalitet i kvalifiserings- og integreringstilbudet, og overgang til arbeid og/eller utdanning. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av de merutgiftene kommunene har til arbeidet i bosettingsåret og de neste fire årene. Kommunene skal gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Tilskuddet skal også medvirke til bosetting av eldre og flyktninger med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker.

For å få utbetalt integreringstilskudd, må kommunen gjennomføre aktiviteter/tiltak som har som formål å medvirke til at mål for ordningen blir nådd. Integreringstilskuddet blir utbetalt uavhengig av hvilke behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølgning, tiltak og tilrettelegging i kommunen.

Integreringstilskudd for barn etter omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten kan i noen tilfeller plassere barn institusjon eller fosterhjem etter barnevernloven i en annen kommune enn der barnet ble bosatt. Dersom en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, vil kommunen som har omsorgsansvaret ha krav på å få hele integreringstilskuddet.

Se Rundskriv Integreringstilskudd punkt 3.2.5

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Med enslige mindreårige personer forstås både barn som er kommet til landet alene og barn som er kommet til landet med foreldre eller omsorgspersoner, og deretter forlatt. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet et særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger for år 1 blir utbetalt fra måneden den enslige mindreårige blir bosatt. Tilskudd fra og med år 2 og videre blir utbetalt i sin helhet hvert år ut det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Enslige mindreårige flyktninger som fyller 18 år ved bosetting utløser integreringstilskudd med sats for enslige mindreårige.

Ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker, kan kommunene søke om tilskudd fra IMDi for å dekke ekstraordinære utgifter de har som følge av bosettingen.