Publisert: 25.03.2020
Mobbeteorier kan deles inn i det første og andre paradigmet. I det første paradigmet defineres gjerne mobbing som at 1) noen skader noen andre enten psykisk eller fysisk, 2) handlingen er intensjonell, det vil si at man har til hensikt å skade noen, 3) handlingen gjentas over tid og 4) det er makt-ubalanse mellom aktørene, det vi si den eller de som mobber og den eller de som blir mobbet.
Det andre paradigmets forståelse har følgende tre kjerneelementer 1) behovet for å høre til, 2) angsten for å bli ekskludert og 3) fokuset på fellesskapets betydning for opplevelsen av et trygt og godt læringsmiljø.
Forståelse av mobbing
Bevegelsen fra første paradigme til andre paradigmets forståelse av mobbing er:
Fra fokus på at mobbing er knyttet til antall ganger og over tid til at mobbing er sosiale prosesser på avveie (Schott & Søndergaard, 2014). Disse sosiale prosessene er dynamiske, påvirkbare og avhengige av de voksnes holdninger, kunnskap og handlinger i samspill med de genetiske disposisjonene og livsbetingelsene barn og unge lever under. Når mobbing oppstår er dette er en del av det utfordrende livsmestringslandskapet der barn og unge er totalt avhengig av de voksnes tilrettelegging for øvelse, støtte og veiledning.
Behov for å høre til
Fra fokus på aggresjon, manipulasjon og ondskap til fokus på behovet for å høre til, være en del av et fellesskap og medvirkning (Hansen, 2014, 2018; Kofoed & Søndergaard, 2013). Dette betyr f.eks at aggresjon kan anses som en del av mobbeprosessene mellom barn og unge, men ikke aggresjon forstått som aggressive, fastlåste personligheter. Aggresjon blir her forstått som sinne og fortvilelse, som re-aksjoner hos barn og unge i utfordrende situasjoner, og som en del av de sosiale prosessers utfordringer.
Fra fokus på individuelle faktorer som utgangspunkt for å forstå årsaker til mobbing i kontekst, kultur og relasjon og fra fokus på rollefordeling som mobber, plager eller offer til sosiale prosessers utfordringer og gode «gyldige-vi»(Eriksen & Lyng, 2015; Lund, Helgeland & Kovac, 2017).
Les mer om teoriene i rapporten kap. 7.1 «Det andre paradigmet":
Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker (oppl.l. kapittel 9A)
