Publisert: 25.03.2020
Artikkelen bygger i hovedsak på utdrag fra FoU-rapporten Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker.
I et klassefellesskap der elevene er trygge på at de har sin rettmessige plass, vil det ikke være stort behov for å danne grupper for å være sikker på at man har en tilhørighet og en trygg posisjon. I utrygge klasser kan behovet for tilhørighet og frykten for å bli ekskludert, føre til at elevene grupper seg sammen om andre ting enn undervisningen, for å skape tilhørighet og for å demme opp for frykten for å bli holdt utenfor. Vi som er interessert i fotball, synes lærerne er ok, ikke fordrar skolen, bruker sminke, har riktig jakke og så videre.
Mobbeforsker Helle Rabøl Hansen sier at «fredagskake ikke er nok», det vil si at man ikke løser utfordringen med hyggelige aktiviteter som ikke er en del av skolens undervisningsoppdrag. Ved å sette «fellesskapende» sammen med «didaktikk» (undervisningslære), rettes fokuset mot hvordan mål, metoder og innhold kan samle elevene om undervisningen som det som skaper fellesskapet i klassen.
Dette kan innebære at man i større grad kan og må fokusere på det skolen faktisk kan gjøre noe med, mot hvordan skolen planlegger, organiserer og gjennomfører undervisning, ikke bare for å sikre at elevene når målene som er fastsatt i læreplanverket, men også har et trygt og godt skolemiljø.
Les mer om fellesskapende didaktikk i rapporten kap. 7.3 her:
Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker (oppl.l. kapittel 9A)
