Publisert: 11.05.2022
I oppvekstpolitikken møtes familie-, helse-, skole-barnehage-, kultur- og arbeidslivspolitikken – og også arealplanlegging og samferdsel.
ABSOLUTT (Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring, Utvikling, Trivsel og Tilhørighet) er et utviklingsprogram som gjennomføres lokalt med støtte fra KS regionalt. Utviklingsprogrammet samler viktige aktører i lokalsamfunnet med ansvar for barn og unges oppvekst. Her deltar ordførere, kommunedirektører, ledere av oppvekstkomiteer, kommunalsjefer med ansvar for barnehage, skoler og oppvekst, ledere av barnehager, skoler, kulturskoler og PPT, tillitsvalgte og barn og unge fra ungdomsråd.
ABSOLUTT-programmet har en særlig oppmerksomhet rettet mot at de folkevalgte skal ha tett dialog med administrasjon, tillitsvalgte og barn og unge for å utvikle forståelse for egen rolle og ansvar, innsikt i hva som virker inn på barn og unges læring og utvikling, og handlingskapasitet gjennom lærende prosesser.
Sluttrapport og webinar
Forskere fra NTNU har fulgt ABSOLUTT-programmet i en femårsperiode fra 2017 til 2022, og har nå kommet med sin sluttrapport.
NTNUs sluttrapport om ABSOLUTTKS ønsker å bidra til at flere får ta del i kunnskapen som er utviklet i dette programmet, og inviterte til åpent og gratis webinar 18. mai. KS presenterer ABSOLUTT-programmet, NTNU sin sluttrapport og kommuner fortalte om sine erfaringer. Statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet deltok, og det var debatt med utdanningspolitikere på Stortinget.
Her kan du se opptak av webinaret.
Statssekretær Halvor Hølleland deltok på webinaret
Kunnskap, framtidsbilder, utvikling
ABSOLUTT-rammeverket er inndelt i tre hovedbolker, som de regionale programmene har lagt stor vekt på i siste del av programperioden:
- Kunnskapsgrunnlag og kvalitet – hvor er vi?
- Framtidsbilder – hvor vil vi?
- Utviklingsprosessen – hvordan kommer vi dit vi vil?
Kommunene har brukt mye tid på å bli godt kjent med sine styrker og svakheter gjennom å reflektere sammen om et bredt sammensatt kunnskapsgrunnlag. De har involvert bredt både for å forstå situasjonen for barn og unge i sin kommune, men også for å finne de nye løsningene. Mange av de regionale utviklingsprogrammene er fortsatt underveis og har nå fokus på å utvikle varige strukturer.
NTNU skriver i sin sluttrapport:
«Det har gitt rom for lokal forankring med definering av aktørenes roller og fordeling av disse rollene som grunnlag for utvikling av et scenario for arbeidet, det vil si et virkelighetsbilde eller en beskrivelse av tilstanden man ønsker å nå, samt veien man må gå for å komme dit. Som antydet tidligere i denne rapporten, ser vi at Absolutt-programmets scenariopreg med fokus på fremtidsbilder og omforente ståstedsanalyser har blitt til et obligatorisk passeringspunkt (Callon, Rip & Law, 1986) på veien mot en felles virkelighetsoppfatning som inngår i det lokale kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak.»
Fra program til nettverk
Følgeforskningen løfter fram solide fungerende nettverk som en suksessfaktor for ABSOLUTT- programmene. Det omfatter lokale nettverk som er utviklet i kommunene på tvers av tjenester, nettverk av kommunenes koordinatorer drevet av KS regionalt og det nasjonale nettverket av KS’ regioner drevet fra KS sentralt.
«En viktig suksessfaktor er altså at Absolutt-programmet, både nasjonalt og regionalt, ikke bare har bidratt til å iverksette et program. Programmet har i like stor grad blitt transformert til innovasjonsnettverk i og på tvers av de ulike regionene. Erfaringene fra Absolutt-programmet kan her tilføre innsikter i hvordan endringsprosesser kan forstås ut fra en aktør-nettverkstilnærming (Latour, 1987). Dette er et supplement til forståelser av endring som lineære eller hierarkiske implementeringsprosesser.»
Ung medvirkning
I 2020 gjennomførte KS et toppmøte for og med barn og unge i forbindelse med vårt Landsting. Barn og unge deltok aktivt i å sette preg på politikken som ligger til grunn for denne landstingsperioden. Det er en stor glede å se at kommunene som deltar i ABSOLUTT-programmet tar med seg barn og unge i arbeidet med å finne både ståsted og fremtidsbilder. Denne medvirkningen må være reell og systematisk.
NTNU vurderer det slik:
«En positiv dreining er oppmerksomheten som barn og unges stemmer har fått i programmet. Barn og unges medvirkning er imidlertid også utfordrende. Det kan være en lang vei fra barn og unges symbolske deltakelse over til barn og unges egen initierte deltakelse (Arnstein, 1969). Faren er at man kanskje stopper ved barne- og ungdomsrådet. Deltakerinvolvering og samskaping utfordres i spennet mellom symbolsk og egen initiert deltakelse, også i forhold til andre aktører enn barn og unge, når arbeidet kontinuerlig er i prosess. En av informantene får sluttordet: Dette må være et levende og kontinuerlig arbeid som videreføres uavhengig av personer som sitter i ulike råd og utvalg. Vi gleder oss til fortsettelsen!»