Publisert: 13.11.2018
God tilgang til opplæring og utdanning i hele landet er en viktig forutsetning for at vi kan ivareta det beste med Norge; den høye tilliten vi har til hverandre og det sterke fellesskapet som binder oss sammen. Meld. St. 14 (2022 – 2023)
Denne stortingsmeldingen, også kalt utsynsmeldingen, peker på store utfordringer i samfunnet som en god utdanning og oppvekst kan demme opp mot. Ved at utdanningssystemet legger vekt på åpenhet, menneskeverd, mangfold og aktivt medborgerskap, kan det også demme opp mot totalitære og udemokratiske strømninger, rasisme, ekstremisme, diskriminering og intoleranse. Ulikhet og utenforskap er store samfunnsutfordringer. Samtidig som vi i Norge trenger arbeidskraft på flere områder, står en for stor del utenfor arbeidslivet, mange av disse har kun grunnskoleutdanning. Det vil derfor være avgjørende at vi gjennom utdanningssystemet sørger for god inkludering og mestring i hele løpet.
Barnevernreform og helhetlig oppvekst
Barnevernreformen, også kalt oppvekstreformen, trådde i kraft 1. januar 2022. Kommunene har fått økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Det overordnede målet med reformen er å styrke den helhetlige forebyggende innsatsen i kommunen og et bedre barnevern tilpasset barnets behov. Intensjonen med barnevernsreformen fra statens side er å gi kommunene incentiver og muligheter til mer forebygging og bedre samarbeid på tvers av tjenester. Selv om reformen først og fremst regulerer barnevernet, er det enighet om at målene bare kan nås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren.
Et aktivt politisk eierskap til barnevernet er viktig for å nå målet om et bedre barnevern. Kommunestyret må ha god kunnskap om tilstanden i barneverntjenesten for å kunne ta overordnet ansvar for at tjenesten har riktig kapasitet og kompetanse og yter forsvarlige tjenester. Kunnskap om barneverntjenesten er også viktig for god samordning av kommunenes samlede tjenester til barn og unge. Sommeren 2020 vedtok Stortinget at kommunestyret minst en gang i året skal få en rapport om tilstanden i barneverntjenesten. I tillegg har kommunene fått pålegg om å lage en plan for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.
På samme måte har kommunene helt siden 2008 hatt plikt etter opplæringsloven til å rapportere om tilstanden i skolen til kommunestyret. Her baserer kommunene seg i stor grad på statistikk fra nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, men det er forventet at det gjøres lokale vurderinger. I november 2023 leverer utvalg for kvalitetsutvikling en utreding som vil få stor betydning for videre utforming av kvalitetsvurdering og – utvikling i skolen. Dette vil følges opp blant annet i ny stortingsmelding om mellomtrinn og ungdomstrinn som kommer våren 2024.
Kommunene har et myndighets- og helhetlig ansvar for barnehagetilbudet til alle barn uavhengig av hvem som eier barnehagen de går i. Kommunen skal føre tilsyn med og utføre myndighetsoppgaver ovenfor barnehager de eier selv og som eies av andre. I et helhetlig perspektiv er et samarbeid mellom kommunene og andre eiere i barnehagesektoren vesentlig for å sikre alle barn en god oppvekst. Kommunens tjenester rettet mot barn i barnehagealder, barnehager og skoler, uavhengig av eierskap, må ses i sammenheng når kommunen ivaretar sitt ansvar for barn og unges oppvekst. Barnehageloven ble endret fra 1.januar 2021 for å tydeliggjøre at kommunene må skille sine oppgaver som myndighet og eier på en måte som opprettholder tillit til at disse utføres uavhengig av hverandre.
Tidlig og samordnet innsats for inkludering
Tidlig og samordnet innsats av de ulike tjenestene som møter barn og unge viser seg å være en suksessfaktor. De kommunene som har utviklet en helhetlig oppvekstpolitikk, som ser sine tjenester i sammenheng og tar de unge med på råd, har større mulighet for å utvikle gode og trygge læringsfelleskap for barn og unge. BU 21- strategien peker på at profesjonene bygger på ulike kunnskapstradisjoner som kan vanskeliggjøre det nødvendige tverrsektorielle samarbeidet. Fafo har i sin rapport Trøbbel i grenseflatene vist at det å legge til rette for en mer samordnet innsats for barn og unge i utsatte situasjoner og tilstander er høyt på den politiske dagsordenen i kommunene. De peker på at dette kan være et innovasjonsområde.
Regjeringen lanserte i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 et samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsoppdraget skal igangsettes i løpet av 2024, og KS deltar sammen med aktuelle direktorater i en operativ arbeidsgruppe som skal gi råd til departementene om hvordan samfunnsoppdraget skal utvikles videre. Kompleksiteten i oppdraget krever en utforskende arbeidsform og skal bygge på kunnskap utviklet i tidligere prosjekter som 0 – 24 samarbeidet og BU21-strategien.
I perioden 2020–2025 gjennomføres et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i kommunene. I samme periode nedskaleres og endres Statpeds mandat. Kompetanseløftet skal være et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet, og skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.
Kompetanseutvikling
Kompetanseløftet inngår som ett av tre elementer i den statlige tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling. Tilskuddsordningen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner, og hos universiteter og høyskoler. Ordningen skal støtte kollektiv kompetanseutvikling i barnehager og skoler, og fremme utvikling, læring og trivsel hos barn og unge. Gjennom å styrke kunnskap og kompetanse skal ordningen bidra til et likeverdig utdanningstilbud for alle barn og unge. Det er barnehage- og skoleeiere som har ansvar for utvikling av kompetansen blant ansatte og ledere i barnehager og skoler. Kommunene må derfor legge til rette for et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid i barnehager, skoler for å analysere kompetansebehov og iverksette gode tiltak. Partnerskap med universitet og høyskoler er et viktig element i denne tilskuddsordningen.
Høsten 2022 leverte Etter- og videreutdanningsutvalget sin NOU 2022:13. Regjeringen har varslet oppstart av et nytt system for etter- og videreutdanning fra høst 2025. Departementet skal vurdere hvordan forslagene til etter- og videreutdanningsutvalget om et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling skal følges opp. KS støtter at det er behov for å se ulike tiltak for etter- og videreutdanning, barnehage- og skoleutvikling i sammenheng. Vi støtter derfor utvalget i forslaget om å etablere et system som inkluderer flere yrkesgrupper i barnehage og skole, der ulike satsinger ses i sammenheng. Dette vil bidra til at kommunesektoren i større grad kan planlegge en helhetlig kompetanse- og kvalitetsutvikling som inkluderer et bredere «lag» av ansatte. KS mener dette vil styrke mulighetene for helhetlig kvalitetsutvikling og bedre sammenheng mellom tilbudene til barn og unge.
Lover og forskrifter
Både barnevern, barnehager og skoler jobber innenfor nasjonale lovverk:
Barnehageloven
Opplæringsloven
Barnevernloven
I tillegg er det vedtatt rammeplaner og lærerplaner for barnehage og grunnopplæringen som er forskriftfestet. Rammeplanen for barnehage ble innført i 2017. Den viderefører den nordiske barnehagetradisjonen med en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.
Fra august 2020 har både grunnskolen og videregående skole jobbet etter et helt nytt læreplanverk (KL2020). Både rammeplan for barnehage og læreplanverk for grunnopplæringen legger stor vekt på demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring som sentrale og tverrgående tema i alle fag og fagområder. Innføring av ny rammeplan for barnehagen og nytt læreplanverk for skolen gir føringer for barnehage og skole som krever mye oppmerksomhet, ressurser og kompetanse i kommuner og fylkeskommuner.
Høsten 2021 fikk ble det vedtatt en rammeplan for SFO som også fører med seg et behov for kompetanseutvikling. NTNUs kartlegging av innføring av ny rammeplan i SFO beskriver et for svakt samarbeid mellom skole og SFO på mange områder, også når det gjelder kompetanseutvikling. Dette gjelder for eks. bærekraftig utvikling, kultur og overgangen barnehage – skole. Dette er områder som de ansatte selv ønsker å sette på dagsorden. De ansatte er opptatt av samarbeidet med skolen, og dette må få betydning for planleggingen av tiltak.
Kulturskole er en lovpålagt kommunal tjeneste hjemlet i Opplæringsloven § 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Norsk Kulturskoleråd har utviklet en veiledende rammeplan som ikke er nasjonal forskrift, men politisk vedtatt i en stor andel av kommunene. KS og Norsk kulturskoleråd har samarbeidet om et prosjekt for å beskrive fremtidens kulturskole. Med bakgrunn i erfaringer fra pilotprosjektet, og anbefalinger fra deltakerkommuner, Kulturskolerådet og KS, har vi samlet og utviklet noen ressurser for videre arbeid. De kan blant annet benyttes i lokale utviklingsprosesser, regionale kulturskoleprogram, i Absolutt-programmet, enkeltkommuner, i kulturskoler og i andre virksomheter.
Her finner du dialogheftet: https://www.ks.no/link/0fe708c8e1904d89b9f3e69276e59304.aspx
Tillitsreform
I Hurddalsplattformen legger regjeringen stor vekt på at de vil gjennomføre en tillitsreform.
Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. For å få dette til må vi jobbe mer med å øke tilliten innad i offentlig sektor, blant annet med å detaljstyre mindre og ved å øke handlingsrommet for de som jobber i førstelinjen. (Regjeringen.no)
I et inspirasjonsnotat som utdyper hva regjeringen mener med tillitsreformen understrekes også at kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne, skal få større frihet. Det pekes også behovet for å tenke nytt om hvordan fremtidens velferd og tjenester skal utvikles. Innholdet i reformen skal skapes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelse i alle offentlige virksomheter. Arbeidet skal i hovedsak skje etter initiativ fra lokalt hold. KS vil understreke at det lokale partssamarbeidet bør være arena for å lete etter de nye løsningene enten det gjelder kvalitet, kompetanse, organisering eller arbeidsvilkår. Noe kan man bare sette i gang med, andre tiltak kan og bør inngå i tillitsreformens utprøvinger og forsøk.
Digitaliseringsstrategi
Våren 2023 publiserte KS og Kunnskapsdepartementet sammen en ny digitaliseringsstrategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Formålet med denne strategien er å stake ut en ny kurs for å sette eiere og ansatte i stand til å ta grep om utviklingen, og til å få tilstrekkelig støtte i de valgene som må gjøres. Strategien peker på utfordringer knyttet til personvern, valg, anskaffelser og bruk av læremidler og skolenes og lærernes digitale kompetanse. Strategien skal gi en tydeligere retning for hvordan disse utfordringene best kan løses, på en effektiv og bærekraftig måte.
Nye verktøy med kunstig intelligens som utfordrer praksis og vurderingsformer i skolen har nylig blitt allment tilgjengelige. Det vil bli en jobb for alle aktører i barnehage og skole, både lokalt og nasjonalt, å møte disse utfordringene på en forsvarlig og konstruktiv måte. Om vi skal være beredt når nye utfordringer kommer, er det behov for helhetlig samordning på tvers av forvaltningen og økt samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Til refleksjon:
- Hvilken kunnskap om nasjonal oppvekst- og utdanningspolitikk har lokalpolitikerne behov for?
- Hvordan sikre helhet og sammenheng mellom barnehage, skole, og andre relevante tjenester i laget rundt barnet?
- Få, gode og omforente mål; hvordan gjøre gode prioriteringer?
