Global kontekst

Barn og unge vokser opp i et globalt samfunn preget av hyppige endringer, stor mobilitet og økt mangfold. Klimaendringer har store konsekvenser for lokalsamfunn og globalt. Store flyktningestrømmer, utenforskap og arbeidsledighet, samt tilgang på rett kompetanse er vedvarende utfordringer. Pandemien og krigen i Ukraina har ført til store endringer for både levesett og økonomi. Denne globale konteksten gir både muligheter og utfordringer for kommunene. 

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde store samfunnsutfordringer som fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Demokrati og godt styresett  er avgjørende for bærekraftig utvikling, og de 17 målene skal påvirke globale,nasjonale og lokale politiske agendaer for alle land i verden fram mot 2030.  FN har anslått at hele to tredeler av de 169 delmålene under de 17 bærekraftsmålene bare kan nås gjennom lokal innsats, og mange kommuner bygger nå sitt planverk på bærekraftmålene.

KS har kartlagt kommunenes arbeid for å nå bærekraftsmålene, og resultatene er oppsummert i en egen rapport fra Norge til FN. Den stadfester at kommunene og fylkeskommunene bidrar vesentlig, men at det fortsatt er områder innenfor alle de tre dimensjonene for bærekraft (sosial, miljømessig og økonomisk) hvor det kreves større innsats. Da løftes spesielt tre områder:

• Inkludering; for mange står utenfor utdanning, arbeid og samfunnsliv
• Grønn omstilling; kommunene er både en sentral energiaktør og en stor forbruker
• Digitaliseringen som premiss for å utnytte ressursene effektivt

Utdanning er et selvstendig hovedmål blant de 17 målene fordi utdanning og en en forutsetning for bærekraftig utvikling. I denne sammenheng er delmål 4.7 sentralt:

«Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt medborgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling».

Bærekraftmålene handler ikke minst om å skape en holdningsendring i befolkningen. Å endre holdning er krevende og bør starte tidlig. I barnehage og skole er bærekraftig utvikling et område som er løftet i rammeplan for barnehagen og nytt læreplanverk for grunnopplæringen. Barns medvirkning understrekes i de samme dokumentene og i FNs barnekonvensjon. Derfor bør alle barnehager og skoler, men også lokale styringsorganer, ta barna med inn i arbeidet med å finne de nye løsningene allerede nå, til å prøve og feile, utforske og eksperimentere. Barn skal ikke bare lære om klimautfordringene, men også tas med i idedugnaden for å finne de nye løsningene.

Det lokale arbeidet kan imidlertid få drahjelp fra nasjonale og internasjonale initiativ. EU lanserte i januar 2022 et rammeverk for utdanning om bærekraftig utvikling som kan være nyttig å ta en nærmere titt på: https://ec.europa.eu/jrc/en/greencomp

EUs ulike programmer, både Erasmus + og Kreativt Europa, gir kommunene gode muligheter til samarbeid og utvikling i Europa. Mange norske kommuner og fylkeskommuner har erfaring fra å delta i Erasmus-programmene. Det kulturpolitiske samarbeidet i EU er styrket og blir stadig bredere. Kreativt Europa gir norske kulturaktører støtte til samarbeid, kunnskapsutveksling, nettverksbygging og kompetanseheving.

Norge deltar i mange internasjonale undersøkelser og har gjort det i helt siden 1990 – tallet. Undersøkelsene har som mål å kartlegge kompetansen til elevene på fagområder som lesing, matematikk, naturfag, digitale ferdigheter og demokrati og medborgerskap. Norge deltar også i de internasjonale undersøkelsene TALIS og TALIS Starting Strong som er undersøkelser av lærerens og lederes hverdag i skole og barnehage.  Mange aktører i Norge har stor nytte av kunnskapen som de internasjonale undersøkelsene gir fordi de gir oss et sammenligningsgrunnlag utover den nasjonale konteksten.

Til refleksjon:

• Hvilke kompetanser trenger barn og unge for å mestre livene sine som lokale og globale medborgere?
• Hvordan forbereder utdanningssystemet barn og unge til å innta en aktiv rolle i utdanning og samfunnsliv, både her og nå og for framtida?
• Hvordan kan lokale aktører dra nytte av programmer, undersøkelser og rammeverk som er utviklet av overnasjonale institusjoner?