Publisert: 13.11.2018

Medarbeiderne er sentrale i utviklingen av framtidsbilder. Et felles arbeid for å finne framtidsbildet og kjennetegn på veien mot en ønsket tilstand vil bidra til å styrke profesjonene og profesjonsfelleskapene. Å involvere medarbeiderne reduserer et mulig gap mellom hva de opplever som viktig for å sikre et godt tilbud og hvilke mål og ambisjoner de folkevalgte har. I dialogen med de ulike aktørene, er medarbeiderne en viktig stemme, både med sin profesjonskunnskap, sin erfaring og sin nærhet til barn og unge i kommunen. Prosessen vil både kunne styrke medarbeidernes profesjonsutvikling og virke positivt på gjennomføringen av utviklingsarbeidet. I en slik samskapingsprosess kan folkevalgte, tillitsvalgte, ledere og andre ansatte kan bidra til å utvikle tillitsfulle relasjoner samt eierfølelse til prosess, avgjørelser og løsninger. 

I november 2022 publiserte KS og Utdanningsforbundet et felles FOU prosjekt om fagfornyelsen og partssamarbeid gjennomført av NTNU og Sintef (Øyum 2022). KS og Utdanningsforbundet ønsket i dette oppdraget blant annet å se på hvordan tillitsvalgte og skolenes ledelse samarbeidet for å støtte profesjonsfellesskapene i deres arbeid med å utvikle ny undervisningspraksis som følge av fagfornyelsen.  I denne studien svarer både tillitsvalgte og ledelsen av de ønsker mer utviklingsorientert partssamarbeid, men at de er usikre på hvordan de skal få det til.

Den viktigste konklusjonen om partssamarbeidets rolle i denne undersøkelsen er den felles viljen og lysten til å ta i bruk en utviklingsorientert form for lokalt partssamarbeid for å skape nye organisatoriske og profesjonsfaglige praksiser. Fagfornyelsen er en god anledning med sin vektlegging av profesjonsfellesskapets medvirkning i utvikling av undervisningspraksiser basert på overordnede kompetansemål og tema. (Øyum 2022)

Samarbeid med lærerorganisasjonene og andre fagforeninger og godt lokalt partssamarbeid er viktig for både å rekruttere, utvikle og beholde ansatte i barnehage og skole.  Det er en rekke bestemmelser i avtaleverket som både forutsetter og legger opp til godt lokalt samarbeid.

Det kan være utfordrende å utvikle faglig fellesskap på tvers av grupper med ulike erfaring og faglig bakgrunn. Det krever ledere som skaper felles møteplasser for alle ansatte, og det krever en kultur der det er plass til faglig uenighet og undring. Skal barnehager og skoler kunne møte kompetanseutfordringer i framtida, vil det være vesentlig at både profesjonsutøverne selv, tillitsvalgte, ledere og politikere utvikler felles strategier for å understøtte en dynamisk profesjonsutvikling innenfra.

Til refleksjon:

  • Hvordan kan medarbeiderne bidra med sin erfaring?
  • Hvordan bruke partsamarbeidet som motor for utvikling av framtidsbilder og faglig utvikling?
  • Hvordan bringe dialogen om framtidsbildet inn i fag- og profesjonsfellesskapene?
  • Hvordan kan lærere og ledere legge til rette for aktive tolkningsfellesskap der utprøving og ny felles forståelse bygges? Hva med andre faggrupper?

Er vi på rett vei?

Når det er utviklet framtidsbilder, må kommunen og fylkeskommunen avklare hvordan de skal vurdere om de er på rett vei. En del av utviklingsarbeidet blir å utvikle kjennetegn som det kan reflekteres over i forkant og underveis. Dette er en støtte til kommunens og fylkeskommunens eget kvalitetsutviklingsarbeid og ses i sammenheng med neste kategori «Hvordan kommer vi dit vi vil?».